Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel, portis, barbet og lagotto


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Noen som kan fortelle div forskjeller mellom kongepuddel, portugisisk vannhund, barbet og lagotto? 

Har interesse for disse, da jeg ønsker at neste hund ikke skal røyte da jeg er litt lei hundehår overalt så vil heller bruke tid på pelsstell enn vasking. 

Ønsker en hund med litt størrelse på så disse fire jeg tenker på :)

Noen som vil fortelle om forskjeller? Ulikheter på gneldring? Hvor glad de er i folk? Mental stimuli og aktivitet? Klarer seg alene noen timer? Jaktlyst? Noen av de som er lettere å lære ting enn andre? Noen som er mer arbeidsvillige enn andre? 

Jeg har egt tenkt meg ut en favoritt, og alle passer nok til meg. Men vil vite om andre forskjeller som kan være avgjørende :)

Endret av Anni
Skrevet

Nå er ikke jeg noen ekspert på noen av rasene, men har min første Lagotto nå, så jeg har jo lest meg opp på en del og erfart en del.

Uten å ha møtt mange individer av de andre rasene du nevner, så er det vel slik at portugisisk vannhund, barbet og Lagotto alle er vannhunder, som henholdsvis stammer fra Portugal, Frankrike og Italia. Disse har nok dermed en del likhetstrekk hva gjelder egenskaper og bruksområder. I tillegg har man også den spanske vannhunden. Ettersom puddelen ikke er en vannhund, vil jeg tro den skiller seg mer fra de andre.

Når det kommer til Lagottoen, så er nok det den minste av rasene du nevner. I følge rasestandardene har du tisper fra 11-14 kg og hannhunder fra 13-16 kg. De blir dermed ikke så store. Men det er samtidig en hund med mye personlighet og mye energi. Selv om den ikke er så stor har den et høyt aktivitetsnivå, og den vil nok fremdeles kunne trekke for eksempel på ski. Det sies at Lagottoen liksom aldri blir ordentlig sliten, og den har arbeidslyst som få. Dermed krever den også en del mental stimuli.

Vår hund er veldig glad i folk og andre dyr, og jeg har inntrykk av at dette er felles for de fleste av rasen. Det er noe lyd på henne, men mest «snakkelyder» når hun vil kommunisere noe til oss. Ingen gneldring.

Skrevet
15 minutter siden, Sunnivamb skrev:

Nå er ikke jeg noen ekspert på noen av rasene, men har min første Lagotto nå, så jeg har jo lest meg opp på en del og erfart en del.

Uten å ha møtt mange individer av de andre rasene du nevner, så er det vel slik at portugisisk vannhund, barbet og Lagotto alle er vannhunder, som henholdsvis stammer fra Portugal, Frankrike og Italia. Disse har nok dermed en del likhetstrekk hva gjelder egenskaper og bruksområder. I tillegg har man også den spanske vannhunden. Ettersom puddelen ikke er en vannhund, vil jeg tro den skiller seg mer fra de andre.

Når det kommer til Lagottoen, så er nok det den minste av rasene du nevner. I følge rasestandardene har du tisper fra 11-14 kg og hannhunder fra 13-16 kg. De blir dermed ikke så store. Men det er samtidig en hund med mye personlighet og mye energi. Selv om den ikke er så stor har den et høyt aktivitetsnivå, og den vil nok fremdeles kunne trekke for eksempel på ski. Det sies at Lagottoen liksom aldri blir ordentlig sliten, og den har arbeidslyst som få. Dermed krever den også en del mental stimuli.

Vår hund er veldig glad i folk og andre dyr, og jeg har inntrykk av at dette er felles for de fleste av rasen. Det er noe lyd på henne, men mest «snakkelyder» når hun vil kommunisere noe til oss. Ingen gneldring.

Tusen takk for svar?

Lagotto er er en super rase :) er klar over at alle de hundene jeg ser for meg krever både aktivitet og stimuli ? 

Spansk vannhund hadde jeg faktisk ikke tenkt på. 

Vanlig varsling eks når det kommer noen osv er jeg vant til fra før at det bjeffes. Men vil ikke ha en som gneldrer :) Så sånn sett passer det fint. 

Det at hunden kan trekke på ski osv er ikke noe krav, men tenker at det bare er ett pluss hvis hunden liker det så den kan trekke på ski om vinteren, men ski er ikke oftere enn at det går fint om den ikke trekker. Og er nok mye individe forskjeller der :)

Er klar over at rasene er relativt like, derfor har jeg veldig lyst til å vite om det som skiller de :)

Er vant med retriever fra før av, som egt passer livsstilen min veldig bra. Men hundehår overalt...?

Vil gjerne ha en hund som er glad i andre dyr og folk, men han jeg har nå er noen ganger OVERLYKKELIG over alle! Så kan godt ha en som ikke er SÅ glad over ALLE man møter men ikke sånn helt reservert heller. 

?? 

 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)
On 10/2/2018 at 12:13 AM, Anni said:

Tusen takk for svar?

Lagotto er er en super rase :) er klar over at alle de hundene jeg ser for meg krever både aktivitet og stimuli ? 

Spansk vannhund hadde jeg faktisk ikke tenkt på. 

Vanlig varsling eks når det kommer noen osv er jeg vant til fra før at det bjeffes. Men vil ikke ha en som gneldrer :) Så sånn sett passer det fint. 

Det at hunden kan trekke på ski osv er ikke noe krav, men tenker at det bare er ett pluss hvis hunden liker det så den kan trekke på ski om vinteren, men ski er ikke oftere enn at det går fint om den ikke trekker. Og er nok mye individe forskjeller der :)

Er klar over at rasene er relativt like, derfor har jeg veldig lyst til å vite om det som skiller de :)

Er vant med retriever fra før av, som egt passer livsstilen min veldig bra. Men hundehår overalt...?

Vil gjerne ha en hund som er glad i andre dyr og folk, men han jeg har nå er noen ganger OVERLYKKELIG over alle! Så kan godt ha en som ikke er SÅ glad over ALLE man møter men ikke sånn helt reservert heller. 

?? 

 

Lagottoer og spanske vannhunder er flotte når de er stødige, men vær obs på at det er en del grums ute og går når det kommer til mentalitet hos begge to. Sjekk oppdrettere nøye, møt gjerne flere hunder derfra og snakk med valpekjøpere. Spanjolen trenger også mye mental og fyisk trening, og der bør du i tillegg også forhøre deg om allergi som har vært et problem hos enkelte. Seriøse oppdrettere skiller seg til dels ut på å være åpne om at både mentalitet og allergi er noe de er obs på, og jobber med. (Hvis du søker, så finnes det også ihvertfall et par andre tråder om akkurat spansk vannhund.)

Gneldrehund - nei, men de kan varsle intenst - enkelte for mye. Klarer seg alene, ja. Så vidt jeg vet er ikke separasjonsangst noe generelt problem for rasen. Jakt? Ntja. Min har nada, og jeg har inntrykk av at de fleste fint kan ha sine hunder løse utenfor båndtvangsperioden. En riktig skrudd spanjol skal definitivt være førerorientert og lettrent. De brukes en del til agility i hjemlandet, og i Sverige. Pelsmessig kan den være den enkleste hvis du sammenligner med portis, puddel og lagotto (barbet vet jeg dessverre lite om). De skal ikke gres, da mister de krøllene, man skal kun løsne pels som eventuelt tover seg med fingrene og de klippes helt ned én til to ganger i året (sauestil!). Ingen fancy frisyrer. Vi kjører mer tre-fire, og får da en nærmest vedlikeholdsfri pels. Jo lenger den blir, dess mer tid vil det ta å sørge for at krøllene faktisk blir krøller og ikke tjukke dreads. De vil også kladde på vinteren hvis pelsen er lang.

I lynne vil du nok få noe ganske annet enn retriever. Fremmede mennesker og andre hunder skal være helt ok, men ikke superspennende (utfall/utagering er en diskvalifiserende feil, ifølge rasestandarden, og faller ikke inn under "reservert", selv om enkelte oppdrettere tror det). De lever absolutt ikke for å hilse, liksom, i motsetning til en del labradorer, goldens og flatter :lol:

@Midas har en nokså fersk portis - og undersøkte og sammenlignet flere av disse rasene, om jeg ikke husker helt feil :)

Red.: Glemte denne siden, som faktisk sammenligner de tre (portis, lagotto og perro) ganske godt (noen småfeil er det, som at perroen skal børstes)!

Og - det er en del forskjell i pelskvalitet på spanjolen. De hvite, f.eks. er vanskeligere å holde tovefrie enn sorte/brune. Gjelder også når de er hvite/sorte, hvite/brune - den hvite pelsen er litt mer tricky. Den er gjerne litt fluffy uansett, nesten.

Endret av Nimbus
Skrevet
1 time siden, Nimbus skrev:

Lagottoer og spanske vannhunder er flotte når de er stødige, men vær obs på at det er en del grums ute og går når det kommer til mentalitet hos begge to. Sjekk oppdrettere nøye, møt gjerne flere hunder derfra og snakk med valpekjøpere. Spanjolen trenger også mye mental og fyisk trening, og der bør du i tillegg også forhøre deg om allergi som har vært et problem hos enkelte. Seriøse oppdrettere skiller seg til dels ut på å være åpne om at både mentalitet og allergi er noe de er obs på, og jobber med. (Hvis du søker, så finnes det også ihvertfall et par andre tråder om akkurat spansk vannhund.)

Gneldrehund - nei, men de kan varsle intenst - enkelte for mye. Klarer seg alene, ja. Så vidt jeg vet er ikke separasjonsangst noe generelt problem for rasen. Jakt? Ntja. Min har nada, og jeg har inntrykk av at de fleste fint kan ha sine hunder løse utenfor båndtvangsperioden. En riktig skrudd spanjol skal definitivt være førerorientert og lettrent. De brukes en del til agility i hjemlandet, og i Sverige. Pelsmessig kan den være den enkleste hvis du sammenligner med portis, puddel og lagotto (barbet vet jeg dessverre lite om). De skal ikke gres, da mister de krøllene, man skal kun løsne pels som eventuelt tover seg med fingrene og de klippes helt ned én til to ganger i året (sauestil!). Ingen fancy frisyrer. Vi kjører mer tre-fire, og får da en nærmest vedlikeholdsfri pels. Jo lenger den blir, dess mer tid vil det ta å sørge for at krøllene faktisk blir krøller og ikke tjukke dreads. De vil også kladde på vinteren hvis pelsen er lang.

I lynne vil du nok få noe ganske annet enn retriever. Fremmede mennesker og andre hunder skal være helt ok, men ikke superspennende (utfall/utagering er en diskvalifiserende feil, ifølge rasestandarden, og faller ikke inn under "reservert", selv om enkelte oppdrettere tror det). De lever absolutt ikke for å hilse, liksom, i motsetning til en del labradorer, goldens og flatter :lol:

@Midas har en nokså fersk portis - og undersøkte og sammenlignet flere av disse rasene, om jeg ikke husker helt feil :)

Red.: Glemte denne siden, som faktisk sammenligner de tre (portis, lagotto og perro) ganske godt (noen småfeil er det, som at perroen skal børstes)!

Og - det er en del forskjell i pelskvalitet på spanjolen. De hvite, f.eks. er vanskeligere å holde tovefrie enn sorte/brune. Gjelder også når de er hvite/sorte, hvite/brune - den hvite pelsen er litt mer tricky. Den er gjerne litt fluffy uansett, nesten.

Tusen takk for ett fyldig svar ? Skal se mer på Perro og se på den linken du viste meg 

Skrevet

Jeg har bare hatt portis en mnd, men kan jo fortelle om min. Min er som en retriever på speed :lol: Like glad i mat, mennesker og andre dyr som min golden var. Kan sette seg ned og hyle om hun ikke får hilse på folk på tur. Heligvis blitt mye bedre med trening. Veldig lærevillig, godt fokus på trening og lett å motivere med mat eller leke. Har aldri opplevd henne gneldre, men hun sutrer en del. Eks om hun ikke får hilse på alle mennesker i hele verden, ikke får være med på do, når hun er trøtt osv. Regner med at dette går seg mer til etterhvert. Hjemme alene har vi ikke begynt på enda. Jeg digger den jeg har ihvertfall! Elsker å være ute og oppleve verden, er positiv til nesten alt og veldig lettlært. 

Skrevet

Jeg stod mellom disse da jeg skulle ha ny hund. Jeg ville ha en som ikke var for liten og en med arbeidslyst. Nå har jeg en portisvalp på 7 mnd så all verdens erfaring med rasen har jeg ikke. Jeg kjenner noen italienske som jeg ikke helt liker mentaliteten på, derfor valgte jeg ikke de. Spansk vannhund kjenner jeg noen fine individer som også brukes endel og som er trivelige hunder. Det var portisen som tiltalte meg mest. De er virkelig kule hunder. 

 

Han jeg har er krevende og var også det som bitteliten. Hovedutfordringen har vært at han er veldig oral ? Nå har det til dels latt seg kontrollere ved hjelp av en forholdsvis god slipp kommando, men fortsatt kan han sette tennene i meg om han er frustrert eller gira. Han er treningsvillig og har en god kapasitet både mentalt og fysisk. Han har en god avknapp og han har en helt annen ro i seg enn jeg var vant med når jeg trente tolleren jeg hadde før. Samtidig kan det av og til koke litt, men det er ofte hvis ting blir vanskelig for han. Han varsler lite, men han kan bjeffe om noen trasker utenfor huset vårt på natta. Jeg har bevisst forebygget mye vokt ved at han ikke skal ha tilgang til vinduet i gangen som går ned til gulvet spesielt når han er alene. Han er sosial, mer ovenfor hunder enn mennesker, men han hilser veldig gjerne på folk, han er bare ikke like ivrig på de som på hunder. Han er tvers igjennom en klovn. Den hunden gjør så mye rart at vi ler hele tiden av påfunnene hans. Han vil gjerne oppå ting og finnes ikke redd noe som helst underlag. Han bærer absolutt alt, metall og tunge ting. Han hopper stadig opp på to for å se i vinduer, på bord og benker og overalt. Han er en frimerkehund. Han følger meg overalt. Noe av dette er jo hans personlighet og  noe av det hører jeg også om andre portiser. Han snakker mye. Han er myk men samtidig trygg. Det bor veldig mye i han :)  Dette ble langt, men sånn er min portis. Jeg er positivt overrasket over hvor stor kapasitet han har og hvor mye hund han er. Han har blitt trent ganske mye hele tiden og vært mye i aktivitet så han blir jo litt deretter og, men de er virkelig fine og aktive hunder som kan brukes til mye :) Legger med et bilde ?

F942B901-3566-4423-823E-AC2103785303.thumb.jpeg.5e0aeadb5762d2b33b12137803a32110.jpeg

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...