Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 16 uker alenetrening


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg fikk meg valp for snaut en uke siden fra utlandet (derfor hun er 16 uker gammel pga mattilsynets regler om import) og jeg sliter veldig med alenetreningen. Jeg har bare begynt i det små og lukka døra bak meg hvis jeg går på toalettet, og selv da hører jeg at hun piper litt og begynner å løpe rundt og tulle i stuen. Hun sover greit i bur ved sidenav sengen om natten. Når jeg da er ferdig på toalettet, går jeg ikke inn i stuen igjen dersom hun piper men venter til hun er stille. 

Oppdretter sier hun har vært alene og trent på det før hun kom til meg, men der hadde hun jo to voksne hunder å ha selskap fra. Jeg bekymrer meg for at siden hun er såpass stor, at det kanskje kan være for sent å lære henne å være alene. I allefall virker det motløst akkurat nå. Jeg startet å trene for 3 dager siden da jeg ventet til hun var helt trygg på meg og omgivelsene. 

Skrevet (endret)

Startet også med å bare lukke døra til badet o.l. og gikk gradvis videre til å gå ut og hente posten, gå på butikken osv. 

Hva med å gå fra valpen mens den er opptatt med noe annet? Maten sin, en kong eller noe annet spennende. Da merker den ikke så godt at du går fra den.

Viktig at du ikke gjør noe stor greie av at du går eller kommer tilbake. Det er ikke for sent å starte treningen! Bare husk å gå rolig fremover.

Endret av Ingridhw
Skrevet
11 minutter siden, Ingridhw skrev:

Startet også med å bare lukke døra til badet o.l. og gikk gradvis videre til å gå ut og hente posten, gå på butikken osv. 

Hva med å gå fra valpen mens den er opptatt med noe annet? Maten sin, en kong eller noe annet spennende. Da merker den ikke så godt at du går fra den.

Viktig at du ikke gjør noe stor greie av at du går eller kommer tilbake. Det er ikke for sent å starte treningen! Bare husk å gå rolig fremover.

Kong har vi prøvd med leverpostei, men hun går fra den så fort jeg nærmer meg døra :/

Skrevet

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent :) Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og  de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. 

Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med  at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. :) Det går seg nok til :) 

Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå :) 

 

  • Like 2
Skrevet
18 minutter siden, Malamuten skrev:

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent :) Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og  de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. 

Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med  at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. :) Det går seg nok til :) 

Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå :) 

 

Det var jo betryggende og høre :) hun piper i starten og så blir det stille, før hun begynner igjen. Jeg prøver å gå inn til hun igjen når hun ikke piper så hun lærer at jeg kun kommer tilbake hvis hun er stille. Men så begynner hun også å prøve å rive ned gitteret foran trappa og andre ting hun vet hun ikke har lov til. Her må det nok bare smøres med tålmodighet. Jeg ignorerer henne når jeg går og hilser ikke når jeg kommer inn igjen 

Skrevet

Ja, det er nok helt naturlig så det må hun bare igjennom også får du prøve å sikre godt så hun ikke får til noe hun ikke skal  :) Spørs om du med fordel kunne ha forlatt henne litt lengre i gangen. For å prøve å skape en forventning om at dette tar tid, slik at hun ikke bare blir stille litt, men at hun legger seg ned å slapper av. Så det blir forventningen hennes når du går noen plass. :) 

  • Like 2
Skrevet

Det er ikke for sent, og du må prøve å slappe av selv :D  Hvis du sitter og tenker på at nå blir det kaos når du skal gå,  så utsondrer du sikkert stresshormoner allerede og da lurer valpen iallefall på hva det er som skal skje. Gå ut av døra mange mange ganger om dagen, oppfør deg helt normalt. Du er jo tryggheten hennes så det er ikke så rart hvis hun blir bekymra i starten. Kong med mat er fint, som de andre her har foreslått :)   Og gjerne øv når hun er litt trøtt. 

  • Like 1
Skrevet

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". 

Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. 

For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Sunnivamb skrev:

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". 

Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. 

For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

Det hørtes jo ikke så dumt ut! Tror nok også problemet ligger veldig i at hun må lære å underholde seg selv i tillegg. På stua har jeg bur med åpen dør og seng og masse leker, men hun har sittet mye på sofaen sammen med oss siden vi fikk henne og forventer nok da å være med på sofaen hver gang vi sitter der. Tenker kanskje at jeg med fordel kan stenge av stua slik at hun har tilgang til mesteparten av den unntatt sofakroken, slik at hun må lære seg at hun ikke alltid kan ha nærkontakt? Vi har åpen kjøkkenløsning så grind er nok veldig upraktisk hos oss :-) 

I går var hun faktisk alene i 5 minutter mens jeg hentet posten uten en lyd. (Satt opp kamera) Håper nok det er slik at hun har hylt mye nå i begynnelsen men plutselig går det opp for henne at vi alltid kommer tilbake 

  • Like 1
Skrevet

Liten oppdatering her; det hjalp veldig å sette opp grinder i stuen slik at hun lærer seg å slappe av uten fysisk kontakt. Hun går og legger seg i sengen sin eller i buret dersom vi sitter i sofaen. Alenetreningen derimot går litt ett skritt fram og to tilbake uten at jeg forstår helt hvorfor. - for 4 dager siden gikk det som smurt og vi øke og økte med 5 minutter for hver gang til hun var oppe i 30 minutter uten en lyd. Da vi kom inn igjen lå hun i sengen sin. Dagen etterpå derimot, startet hun å pipe og klore på døra etter knapt 8 minutter, og nå nytter det ikke å komme opp i så mye som 10 minutter igjen. Vi har gått tilbake til 5 minutter alene for det takler hun greit. Hun piper før hun blir stille et øyeblikk før hun starter igjen og skraper på døra. Men hun stresser ikke rundt i huset i det minste. Vi hører hun står stille på samme plass. Gjør vi noe feil? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...