Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 16 uker alenetrening


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg fikk meg valp for snaut en uke siden fra utlandet (derfor hun er 16 uker gammel pga mattilsynets regler om import) og jeg sliter veldig med alenetreningen. Jeg har bare begynt i det små og lukka døra bak meg hvis jeg går på toalettet, og selv da hører jeg at hun piper litt og begynner å løpe rundt og tulle i stuen. Hun sover greit i bur ved sidenav sengen om natten. Når jeg da er ferdig på toalettet, går jeg ikke inn i stuen igjen dersom hun piper men venter til hun er stille. 

Oppdretter sier hun har vært alene og trent på det før hun kom til meg, men der hadde hun jo to voksne hunder å ha selskap fra. Jeg bekymrer meg for at siden hun er såpass stor, at det kanskje kan være for sent å lære henne å være alene. I allefall virker det motløst akkurat nå. Jeg startet å trene for 3 dager siden da jeg ventet til hun var helt trygg på meg og omgivelsene. 

Skrevet (endret)

Startet også med å bare lukke døra til badet o.l. og gikk gradvis videre til å gå ut og hente posten, gå på butikken osv. 

Hva med å gå fra valpen mens den er opptatt med noe annet? Maten sin, en kong eller noe annet spennende. Da merker den ikke så godt at du går fra den.

Viktig at du ikke gjør noe stor greie av at du går eller kommer tilbake. Det er ikke for sent å starte treningen! Bare husk å gå rolig fremover.

Endret av Ingridhw
Skrevet
11 minutter siden, Ingridhw skrev:

Startet også med å bare lukke døra til badet o.l. og gikk gradvis videre til å gå ut og hente posten, gå på butikken osv. 

Hva med å gå fra valpen mens den er opptatt med noe annet? Maten sin, en kong eller noe annet spennende. Da merker den ikke så godt at du går fra den.

Viktig at du ikke gjør noe stor greie av at du går eller kommer tilbake. Det er ikke for sent å starte treningen! Bare husk å gå rolig fremover.

Kong har vi prøvd med leverpostei, men hun går fra den så fort jeg nærmer meg døra :/

Skrevet

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent :) Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og  de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. 

Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med  at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. :) Det går seg nok til :) 

Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå :) 

 

  • Like 2
Skrevet
18 minutter siden, Malamuten skrev:

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent :) Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og  de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. 

Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med  at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. :) Det går seg nok til :) 

Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå :) 

 

Det var jo betryggende og høre :) hun piper i starten og så blir det stille, før hun begynner igjen. Jeg prøver å gå inn til hun igjen når hun ikke piper så hun lærer at jeg kun kommer tilbake hvis hun er stille. Men så begynner hun også å prøve å rive ned gitteret foran trappa og andre ting hun vet hun ikke har lov til. Her må det nok bare smøres med tålmodighet. Jeg ignorerer henne når jeg går og hilser ikke når jeg kommer inn igjen 

Skrevet

Ja, det er nok helt naturlig så det må hun bare igjennom også får du prøve å sikre godt så hun ikke får til noe hun ikke skal  :) Spørs om du med fordel kunne ha forlatt henne litt lengre i gangen. For å prøve å skape en forventning om at dette tar tid, slik at hun ikke bare blir stille litt, men at hun legger seg ned å slapper av. Så det blir forventningen hennes når du går noen plass. :) 

  • Like 2
Skrevet

Det er ikke for sent, og du må prøve å slappe av selv :D  Hvis du sitter og tenker på at nå blir det kaos når du skal gå,  så utsondrer du sikkert stresshormoner allerede og da lurer valpen iallefall på hva det er som skal skje. Gå ut av døra mange mange ganger om dagen, oppfør deg helt normalt. Du er jo tryggheten hennes så det er ikke så rart hvis hun blir bekymra i starten. Kong med mat er fint, som de andre her har foreslått :)   Og gjerne øv når hun er litt trøtt. 

  • Like 1
Skrevet

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". 

Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. 

For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Sunnivamb skrev:

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". 

Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. 

For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

Det hørtes jo ikke så dumt ut! Tror nok også problemet ligger veldig i at hun må lære å underholde seg selv i tillegg. På stua har jeg bur med åpen dør og seng og masse leker, men hun har sittet mye på sofaen sammen med oss siden vi fikk henne og forventer nok da å være med på sofaen hver gang vi sitter der. Tenker kanskje at jeg med fordel kan stenge av stua slik at hun har tilgang til mesteparten av den unntatt sofakroken, slik at hun må lære seg at hun ikke alltid kan ha nærkontakt? Vi har åpen kjøkkenløsning så grind er nok veldig upraktisk hos oss :-) 

I går var hun faktisk alene i 5 minutter mens jeg hentet posten uten en lyd. (Satt opp kamera) Håper nok det er slik at hun har hylt mye nå i begynnelsen men plutselig går det opp for henne at vi alltid kommer tilbake 

  • Like 1
Skrevet

Liten oppdatering her; det hjalp veldig å sette opp grinder i stuen slik at hun lærer seg å slappe av uten fysisk kontakt. Hun går og legger seg i sengen sin eller i buret dersom vi sitter i sofaen. Alenetreningen derimot går litt ett skritt fram og to tilbake uten at jeg forstår helt hvorfor. - for 4 dager siden gikk det som smurt og vi øke og økte med 5 minutter for hver gang til hun var oppe i 30 minutter uten en lyd. Da vi kom inn igjen lå hun i sengen sin. Dagen etterpå derimot, startet hun å pipe og klore på døra etter knapt 8 minutter, og nå nytter det ikke å komme opp i så mye som 10 minutter igjen. Vi har gått tilbake til 5 minutter alene for det takler hun greit. Hun piper før hun blir stille et øyeblikk før hun starter igjen og skraper på døra. Men hun stresser ikke rundt i huset i det minste. Vi hører hun står stille på samme plass. Gjør vi noe feil? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...