Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 16 uker alenetrening


Alphafru
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg fikk meg valp for snaut en uke siden fra utlandet (derfor hun er 16 uker gammel pga mattilsynets regler om import) og jeg sliter veldig med alenetreningen. Jeg har bare begynt i det små og lukka døra bak meg hvis jeg går på toalettet, og selv da hører jeg at hun piper litt og begynner å løpe rundt og tulle i stuen. Hun sover greit i bur ved sidenav sengen om natten. Når jeg da er ferdig på toalettet, går jeg ikke inn i stuen igjen dersom hun piper men venter til hun er stille. 

Oppdretter sier hun har vært alene og trent på det før hun kom til meg, men der hadde hun jo to voksne hunder å ha selskap fra. Jeg bekymrer meg for at siden hun er såpass stor, at det kanskje kan være for sent å lære henne å være alene. I allefall virker det motløst akkurat nå. Jeg startet å trene for 3 dager siden da jeg ventet til hun var helt trygg på meg og omgivelsene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet også med å bare lukke døra til badet o.l. og gikk gradvis videre til å gå ut og hente posten, gå på butikken osv. 

Hva med å gå fra valpen mens den er opptatt med noe annet? Maten sin, en kong eller noe annet spennende. Da merker den ikke så godt at du går fra den.

Viktig at du ikke gjør noe stor greie av at du går eller kommer tilbake. Det er ikke for sent å starte treningen! Bare husk å gå rolig fremover.

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Ingridhw skrev:

Startet også med å bare lukke døra til badet o.l. og gikk gradvis videre til å gå ut og hente posten, gå på butikken osv. 

Hva med å gå fra valpen mens den er opptatt med noe annet? Maten sin, en kong eller noe annet spennende. Da merker den ikke så godt at du går fra den.

Viktig at du ikke gjør noe stor greie av at du går eller kommer tilbake. Det er ikke for sent å starte treningen! Bare husk å gå rolig fremover.

Kong har vi prøvd med leverpostei, men hun går fra den så fort jeg nærmer meg døra :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent :) Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og  de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. 

Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med  at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. :) Det går seg nok til :) 

Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå :) 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Malamuten skrev:

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent :) Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og  de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. 

Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med  at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. :) Det går seg nok til :) 

Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå :) 

 

Det var jo betryggende og høre :) hun piper i starten og så blir det stille, før hun begynner igjen. Jeg prøver å gå inn til hun igjen når hun ikke piper så hun lærer at jeg kun kommer tilbake hvis hun er stille. Men så begynner hun også å prøve å rive ned gitteret foran trappa og andre ting hun vet hun ikke har lov til. Her må det nok bare smøres med tålmodighet. Jeg ignorerer henne når jeg går og hilser ikke når jeg kommer inn igjen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok helt naturlig så det må hun bare igjennom også får du prøve å sikre godt så hun ikke får til noe hun ikke skal  :) Spørs om du med fordel kunne ha forlatt henne litt lengre i gangen. For å prøve å skape en forventning om at dette tar tid, slik at hun ikke bare blir stille litt, men at hun legger seg ned å slapper av. Så det blir forventningen hennes når du går noen plass. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke for sent, og du må prøve å slappe av selv :D  Hvis du sitter og tenker på at nå blir det kaos når du skal gå,  så utsondrer du sikkert stresshormoner allerede og da lurer valpen iallefall på hva det er som skal skje. Gå ut av døra mange mange ganger om dagen, oppfør deg helt normalt. Du er jo tryggheten hennes så det er ikke så rart hvis hun blir bekymra i starten. Kong med mat er fint, som de andre her har foreslått :)   Og gjerne øv når hun er litt trøtt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". 

Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. 

For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Sunnivamb skrev:

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". 

Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. 

For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

Det hørtes jo ikke så dumt ut! Tror nok også problemet ligger veldig i at hun må lære å underholde seg selv i tillegg. På stua har jeg bur med åpen dør og seng og masse leker, men hun har sittet mye på sofaen sammen med oss siden vi fikk henne og forventer nok da å være med på sofaen hver gang vi sitter der. Tenker kanskje at jeg med fordel kan stenge av stua slik at hun har tilgang til mesteparten av den unntatt sofakroken, slik at hun må lære seg at hun ikke alltid kan ha nærkontakt? Vi har åpen kjøkkenløsning så grind er nok veldig upraktisk hos oss :-) 

I går var hun faktisk alene i 5 minutter mens jeg hentet posten uten en lyd. (Satt opp kamera) Håper nok det er slik at hun har hylt mye nå i begynnelsen men plutselig går det opp for henne at vi alltid kommer tilbake 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten oppdatering her; det hjalp veldig å sette opp grinder i stuen slik at hun lærer seg å slappe av uten fysisk kontakt. Hun går og legger seg i sengen sin eller i buret dersom vi sitter i sofaen. Alenetreningen derimot går litt ett skritt fram og to tilbake uten at jeg forstår helt hvorfor. - for 4 dager siden gikk det som smurt og vi øke og økte med 5 minutter for hver gang til hun var oppe i 30 minutter uten en lyd. Da vi kom inn igjen lå hun i sengen sin. Dagen etterpå derimot, startet hun å pipe og klore på døra etter knapt 8 minutter, og nå nytter det ikke å komme opp i så mye som 10 minutter igjen. Vi har gått tilbake til 5 minutter alene for det takler hun greit. Hun piper før hun blir stille et øyeblikk før hun starter igjen og skraper på døra. Men hun stresser ikke rundt i huset i det minste. Vi hører hun står stille på samme plass. Gjør vi noe feil? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...