Gå til innhold
Hundesonen.no

For en rasejungel!


Epok
 Share

Recommended Posts

Hei Hundesonen!

Jeg har i mange år(10+?) ønsket meg hund, men bosituasjonen min har vært slik at dette ikke har vært aktuelt inntil nylig.
Aldri har jeg vært helt sikker på hvilken rase jeg skulle valgt, da jeg har vært innom alt fra Rottweiler, dobermann til lapphunder og polare raser.

Både sommer og vinter er jeg mye på hytta. Vil anslå annenhver helg i snitt. Dette er en hytte litt høyt oppe, men under tregrensa. Den ligger også ved en liten innsjø. Der er det mange flotte turmuligheter med mange oppkjørte skiløyper om vinteren, samt flotte Kickbike muligheter om sommeren. Har ikke fått prøvd Kickbike ennå, men har bestemt at DET skal jeg ha når jeg først skaffer meg hund!
Ellers prøver jeg å få til flest mulig overnattingsturer ila. Vår/sommer/høst, hvor jeg sover i enten telt eller hammock(Kommer an på vær og mygg(!!).  Det hender også en gang iblant at det blir overnattingstur ute om vinteren. 
Jeg er dessverre en veldig sosial person, så å reise på slike turer alene hører til sjeldenheten. Er dog så heldig at jeg har en del venner/familie som er glad i å være på tur, slik at det blir en del turer ila. året, selv om jeg gjerne skulle ha vært ute oftere.
For meg hadde en hund dekket den sosiale biten for min del, da jeg fikk låne en Jack russell av en kompis mens han var på ukestur til sydligere strøk i sommer. Vi storkoste oss ute ei hel helg!
Jack Russell er dog ikke en hund for meg, da jeg ønsker en mellomstor til stor hund som ønsker å trekke på Kickbike og ski/pulk, samt kløve på turer om sommeren.

Litt om hverdagen til hunden:
Boplass: 65 kvadrats leilighet(ikke mulighet for hundegård)
Ca.15min dotur om morgenen før jobb
Opptil 3t på ettermiddag med variert intensitet (gåing/jogging/sykling/Kickbike/ski) avhengig av vær, føre og dagsform.
ca. 15min dotur på kvelden før leggetid
Hunden vil være hjemme alene ca. 8t inkl reisetid til/fra jobb mandag - fredag.

Jeg har i det siste sett litt på Siberian Husky, som jeg føler passer godt ift. aktivitetsnivået og bruksområder. Har dog bare mulighet til å ha en hund her hvor jeg bor nå, så er redd for separasjonsangst og ødelagte møbler. Ellers finnes det jo Alaska Husky, som jeg har lest er en del "enklere" enn Siberian, men er ikke disse avlet opp for konkurranse, og helst vil stå i hundegård med ti andre? Jeg skal ikke konkurrere i noe som helst, kun ha en hund som elsker å trekke samt tåle snø og kulde. Båndhund er heller ikke noe problem for meg. 
Har også sett litt på div. andre spisshundraser som Lapsk Vallhund, men er der igjen litt redd for at den ikke er så veldig glad i å trekke, samtidig som at det er "mye lyd" i mange av de.
Jeg har hatt flere dyr før, men aldri hund, så hadde vært kjekt å få noen tips/synspunkt ang. rasevalg for førstegangseier.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes husky virker som et godt alternativ jeg. Kjenner flere som er enehunder i byleilighet uten videre problemer. Så lenge de får nok aktivitet så går det vel ofte bra. Et godt alternativ kan være vorsteh som nevnt over her, herlige hunder. Retriever kanskje, men der har jeg inntrykk av at trekklysten varierer selv om de er arbeidshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste ikke at det fantes kort/strihåret Vorsteh:icon_redface: 
Etter mitt syn, ser de helt greie ut, og absolutt en hund jeg må lese litt mer om! Utseende er ikke kjempeviktig for min del. Egenskapene teller mer. Utseende er tellende om det er innenfor "55/45%" ift. hunderase som passer best for meg hva gjelder egenskaper, om man forstår?:blink::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq jaktgolden passerer neppe under god helse, iallefall ikke når jeg sjekka ut rasen for noen få år siden.. Der kunne man virkelig bli mørkeredd og det var mye avl av typen foreldredyra var de eneste friske i sitt kull feks. Og knapt nok det før de hadde kanskje noen feilstilte øyehår eller noe de og. Men kjekke hunder på alle andre måter.

 

@Epok om trekk er viktig så ville jeg gått for alaskahusky, noe hund blanding eller siberian husky fra gode trekklinjer. Eller selvsagt vorsteh, pointer eller noe slikt. Det går fint å være ute med dem og, men det krever selvsagt litt mer tilpasning og utstyr som dekken/pose og godt underlag. Dekken og underlag osv må du antagelig ha med uansett når det blir kaldt til soving og hvile iallefall. Veldig variabelt hvor mye de tåler de løpshundene. Veldig mange som ikke har veldig bra pels, og om hunden din bor inne så er den jo heller ikke vant til å ha det kaldt hele tiden.

Separasjonsangst er ikke noe problem for huskyer, destruktive derimot kan de være som unghunder. Samme om de er en eller fler og samme om de får masse trim osv. Men det går over om man bare er litt kreativ og får unngått det mens det står på 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som du burde ha en hund med polar pels. Enten en veldig polar alaska husky (ikke så mange av dem), en godt pelset siberian (det varierer dessverre noe, selv om de fleste har god nok pels), eller eventuelt grønlandshund. Større og sterkere, litt mer kranglete med andre hunder i en del tilfeller men en svært god turhund det også. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kanskje en Alaska Husky som er en mellomting mellom Siberian Husky og "standard" Alaska Husky om man kan kalle noe det.
(Føler Alaska Husky normalt sett har litt dårligere pels og litt tynnere enn Siberian). 
Grønlandshunder er virkelig fine! Er dog mer opptatt av at hunden skal være rask enn sterk. Vil heller ikke ha en veldig "kranglete" hund, da jeg sikkert skal på flere turer med kompisen som har Jack Russell. Vil ikke at den skal bli hodeløs iløpet av turen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Epok said:

Må si jeg drømmer meg litt bort med disse Alaska Huskyene. Satser på at jeg finner en friluftsdame, som deler hundeinteressen, slik at vi kan flytte litt i utkanten av byen, sette opp hundegård og ha 3-4stk! :innocent:

Da synes jeg du skal undersøke mer rundt denne hundetypen :)
Pass bare på å kjøpe av en som har litt å vise til, alt mellom himmel og jord kan jo kalles alaska husky siden det ikke er en registrert rasehund.  Langdistanselinjer er ofte mer polare enn de avlet for kortere distanser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...