Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner, toller, hva skal jeg velge?


spitz
 Share

Recommended Posts

Har lenge siklet på dalmatinere og lurte på det kanskje kan være noe for meg? Har en japansk spisshund hann fra før av så det ville også blitt en dalmatiner hann om det er aktuelt. Lurte egentlig på om noen kan dele erfaringer med denne rasen? Har hørt at det er mye sykdom i denne rasen, er det noen som vet om det er vanskelig å finne en frisk dalmatiner valp i Norge? Noen oppdrettere dere anbefaler?

Har også sett på toller i sikkert 10 år, men har fått høre den ikke passer som familiehund så da er den egentlig ikke aktuell, men hvis noen har noen motargumenter til dette hadde det vært gøy å høre. 

Om noen vil anbefale andre raser, be my guest!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hva planen er med hunden. En toller kan være en utmerket familiehund hvis den får brukt seg nok, men som tur- og kosehund ville jeg nok heller valgt dalmatiner. Hvis du er aktiv i hundesport ville jeg nok heller gått for toller, som er mer en arbeidshund. Men det er flere som har en av rasene her, så du får sikkert med utdypende råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Den vil i hovedsak bare bli brukt som tur- og kosehund og da forstår jeg at tolleren kanskje ikke er noe for oss. 
Ser jeg var dårlig på å fortelle hva vi ønsker og kan tilby hunden så her kommer litt informasjon: Ønsker en hund som blir med på lange turer i skog og mark, men som også kan nøye seg med korte turer i hektiske hverdager. Den bør kunne gå løs, være glad i å leke og lærevillig. Vi har gjerdet inn eiendommen så den får gå mye fritt sammen med vår JS som feks. om sommeren står alltid utgangsdøren oppe slik at de kan gå ut og inn som de selv vil. Vi har jo en JS fra før av som er super snill på alle måter, men jeg ønsker meg litt mer hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man skal notere seg er at dalmatineren er en veldig aktiv rase som elsker å utfolde seg fysisk ? Jeg har selv en dalmatiner hannhund og han er rett og slett ikke fornøyd dersom han ikke får gått tur og sprunget, samtidig er han lærevillig og liker å jobbe ? At tolleren er krevende jan diskuteres, der kommer det nok mer an på linjer der også. Og det er mange tollere som kunne levd et aktivt familieliv. Du ser på ganske forskjellige raser, så jeg anbefaler deg å møte rasene og se hva som passer deg best. Dalmatineren er ofte sosial, energisk og klovnete, du merker dem når de hilser ? Retrieveren er naturligvis mer lettlært og førerfokusert, hehe. 

Ta kontakt med oppdrettere av rasene. Anbefaler Kennel Running Spot og Kennel Solidifies hvertfall av dalmis ? Kennel Spotnik er også flinke og kjente i Norge. 

 

Vær obs på kløe/allegi, samkjønnsagressjon og usikkerhet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det japansk spisshund du har fra før? Hva savner du i den hunden?

Hva mener du med mer hund? Mer aktiv, førerorientert, større eller lettlært? Det er jo (dessverre) slik at de rasene som er mer lettlærte også er rasene som er aktive og trenger en del mental stimuli. 

Min toller gikk fint løs på eiendommen da hun var yngre, men hun kunne finne på mye tull om hun var understimulert. Da kom hun ofte inn med helt svart snute og labber etter å ha gravd etter ett eller annet. 

Det finnes allikevel noen oppdrettere av tollere som selger hunder som rene familiehunder til tur og kos og som ikke bruker egne hunder til noe annet enn tur og utstilling. Skal ikke kommentere så mye på det, men det er enklere å finne et individ av en annen rase som er lykkelig med de rammene du skisserer. :)

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid drømt om toller, men valgt det bort siden jeg er redd for at livet som tur- og kosehund ikke vil være nok, og derfor har jeg sett litt på dalmatinere siden de virker så koselige. Hvor mye aktivitet trenger din @Shlush? Syntes de høres helt herlige ut, utifra det du beskriver :)

Ja har en japansk spisshund nå og med mer ønsker jeg en som er større, mer aktiv og lettlært(vet ikke om det er for mye å forlange i en hund:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god dalmatiner er fantastisk! Når det kommer til aktivitetsnivå, så har jeg erfart at det er ganske individuelle forskjeller. På generelt grunnlag, krever de mer enn mye annet, men det finnes også noen skikkelig sofapoteter.

Hannen jeg hadde trengte minst to timer løsløping i skogen om dagen om han ikke skulle demontere leiligheten, mens tispa jeg hadde en liten periode, fint kunne nøyd seg med noen korte tisseturer så lenge hun fikk kos, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, spitz skrev:

Har alltid drømt om toller, men valgt det bort siden jeg er redd for at livet som tur- og kosehund ikke vil være nok, og derfor har jeg sett litt på dalmatinere siden de virker så koselige. Hvor mye aktivitet trenger din @Shlush? Syntes de høres helt herlige ut, utifra det du beskriver :)

Ja har en japansk spisshund nå og med mer ønsker jeg en som er større, mer aktiv og lettlært(vet ikke om det er for mye å forlange i en hund:P)

Jeg bruker mye trekksele på min hann for at han skal få bruke seg ekstra ? Samt kløving i ny og ne. Han elsker mosjon, sier aldri nei og kan springe i timesvis. Nå er han 8 år, men når han var yngre så gikk vi ca 3t + tur om dagen, med unntak av treningsdager der vi trente lydighet, spor o.l ? Vi går fortsatt 2t + tur ? Men mer lydighetstrening også siden jeg nå har 2 gjeterhund også! Han ødela ingenting om han ikke fikk nok, men han ble rastløs og klagete ? Han kan fint ligge å stirre på meg i timesvis og stønne for å uttrykke sin misnøye over for lite aktivitetet. Vi syklet, snørekjørte på ski og sprang mye på fjellet. Sykling er det litt mindre av nå pga alderen hans mtp belastning. Han kan gå løs på tross av noe jaktinnstinkt (noe de skal ha ifølge rasestandard) og har alltid vært en mild og enkel hund for meg. Han er kjærlig, kosete og elsker nærhet. Han er kjempeenkel å motivere, da spesielt med mat ? Han har et gemytt som jeg frykter jeg aldri får igjen da han er tvers igjennom snill ❤️ Han er desverre hudsyk og ble det i voksen alder ? Men heldigvis er det noe som ikke plager oss mye og ikke krever jevnlig medisinering, kun antibiotika ved utbrudd. Og nå er det snart 1 år siden sist kur ?

Noe du skal tenke over er at dalmatineren røyter noe helt ******... Det ekke kødd altså! Eneste negative med rasen ?

Nico er min once in a lifetime hund ❤️ Vi har konkurrert lydighet og nå konkurrerer vi rallylydighet. Det krever sitt å trene da de er litt vimsete av seg, men han gir mye av seg selv så lenge jeg gir av meg selv!! Det er ikke en rase du velger om du vil høyt opp, fort... Men for hobbynivå uten store ambisjoner er det en artig rase å jobbe med. Selv om enkelte kan være vanskeligere å jobbe med enn andre ?

Selvsagt er det variasjoner i rasen, og jeg svarer ut fra min erfaring ?

 

Legger ved noen bilder av Nico ❤️

IMG_20180826_114918_106.jpg

IMG_20180825_183643_770.jpg

dog_3.jpg

FB_IMG_1527285206825.jpg

Endret av Shlush
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Shlush skrev:

Jeg bruker mye trekksele på min hann for at han skal få bruke seg ekstra ? Samt kløving i ny og ne. Han elsker mosjon, sier aldri nei og kan springe i timesvis. Nå er han 8 år, men når han var yngre så gikk vi ca 3t + tur om dagen, med unntak av treningsdager der vi trente lydighet, spor o.l ? Vi går fortsatt 2t + tur ? Men mer lydighetstrening også siden jeg nå har 2 gjeterhund også! Han ødela ingenting om han ikke fikk nok, men han ble rastløs og klagete ? Han kan fint ligge å stirre på meg i timesvis og stønne for å uttrykke sin misnøye over for lite aktivitetet. Vi syklet, snørekjørte på ski og sprang mye på fjellet. Sykling er det litt mindre av nå pga alderen hans mtp belastning. Han kan gå løs på tross av noe jaktinnstinkt (noe de skal ha ifølge rasestandard) og har alltid vært en mild og enkel hund for meg. Han er kjærlig, kosete og elsker nærhet. Han er kjempeenkel å motivere, da spesielt med mat ? Han har et gemytt som jeg frykter jeg aldri får igjen da han er tvers igjennom snill ❤️ Han er desverre hudsyk og ble det i voksen alder ? Men heldigvis er det noe som ikke plager oss mye og ikke krever jevnlig medisinering, kun antibiotika ved utbrudd. Og nå er det snart 1 år siden sist kur ?

Noe du skal tenke over er at dalmatineren røyter noe helt ******... Det ekke kødd altså! Eneste negative med rasen ?

Nico er min once in a lifetime hund ❤️ Vi har konkurrert lydighet og nå konkurrerer vi rallylydighet. Det krever sitt å trene da de er litt vimsete av seg, men han gir mye av seg selv så lenge jeg gir av meg selv!! Det er ikke en rase du velger om du vil høyt opp, fort... Men for hobbynivå uten store ambisjoner er det en artig rase å jobbe med. Selv om enkelte kan være vanskeligere å jobbe med enn andre ?

Selvsagt er det variasjoner i rasen, og jeg svarer ut fra min erfaring ?

 

Legger ved noen bilder av Nico ❤️

IMG_20180826_114918_106.jpg

IMG_20180825_183643_770.jpg

dog_3.jpg

FB_IMG_1527285206825.jpg

Den var jo bare helt nydelig da!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...