Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner, toller, hva skal jeg velge?


spitz
 Share

Recommended Posts

Har lenge siklet på dalmatinere og lurte på det kanskje kan være noe for meg? Har en japansk spisshund hann fra før av så det ville også blitt en dalmatiner hann om det er aktuelt. Lurte egentlig på om noen kan dele erfaringer med denne rasen? Har hørt at det er mye sykdom i denne rasen, er det noen som vet om det er vanskelig å finne en frisk dalmatiner valp i Norge? Noen oppdrettere dere anbefaler?

Har også sett på toller i sikkert 10 år, men har fått høre den ikke passer som familiehund så da er den egentlig ikke aktuell, men hvis noen har noen motargumenter til dette hadde det vært gøy å høre. 

Om noen vil anbefale andre raser, be my guest!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hva planen er med hunden. En toller kan være en utmerket familiehund hvis den får brukt seg nok, men som tur- og kosehund ville jeg nok heller valgt dalmatiner. Hvis du er aktiv i hundesport ville jeg nok heller gått for toller, som er mer en arbeidshund. Men det er flere som har en av rasene her, så du får sikkert med utdypende råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Den vil i hovedsak bare bli brukt som tur- og kosehund og da forstår jeg at tolleren kanskje ikke er noe for oss. 
Ser jeg var dårlig på å fortelle hva vi ønsker og kan tilby hunden så her kommer litt informasjon: Ønsker en hund som blir med på lange turer i skog og mark, men som også kan nøye seg med korte turer i hektiske hverdager. Den bør kunne gå løs, være glad i å leke og lærevillig. Vi har gjerdet inn eiendommen så den får gå mye fritt sammen med vår JS som feks. om sommeren står alltid utgangsdøren oppe slik at de kan gå ut og inn som de selv vil. Vi har jo en JS fra før av som er super snill på alle måter, men jeg ønsker meg litt mer hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man skal notere seg er at dalmatineren er en veldig aktiv rase som elsker å utfolde seg fysisk ? Jeg har selv en dalmatiner hannhund og han er rett og slett ikke fornøyd dersom han ikke får gått tur og sprunget, samtidig er han lærevillig og liker å jobbe ? At tolleren er krevende jan diskuteres, der kommer det nok mer an på linjer der også. Og det er mange tollere som kunne levd et aktivt familieliv. Du ser på ganske forskjellige raser, så jeg anbefaler deg å møte rasene og se hva som passer deg best. Dalmatineren er ofte sosial, energisk og klovnete, du merker dem når de hilser ? Retrieveren er naturligvis mer lettlært og førerfokusert, hehe. 

Ta kontakt med oppdrettere av rasene. Anbefaler Kennel Running Spot og Kennel Solidifies hvertfall av dalmis ? Kennel Spotnik er også flinke og kjente i Norge. 

 

Vær obs på kløe/allegi, samkjønnsagressjon og usikkerhet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det japansk spisshund du har fra før? Hva savner du i den hunden?

Hva mener du med mer hund? Mer aktiv, førerorientert, større eller lettlært? Det er jo (dessverre) slik at de rasene som er mer lettlærte også er rasene som er aktive og trenger en del mental stimuli. 

Min toller gikk fint løs på eiendommen da hun var yngre, men hun kunne finne på mye tull om hun var understimulert. Da kom hun ofte inn med helt svart snute og labber etter å ha gravd etter ett eller annet. 

Det finnes allikevel noen oppdrettere av tollere som selger hunder som rene familiehunder til tur og kos og som ikke bruker egne hunder til noe annet enn tur og utstilling. Skal ikke kommentere så mye på det, men det er enklere å finne et individ av en annen rase som er lykkelig med de rammene du skisserer. :)

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid drømt om toller, men valgt det bort siden jeg er redd for at livet som tur- og kosehund ikke vil være nok, og derfor har jeg sett litt på dalmatinere siden de virker så koselige. Hvor mye aktivitet trenger din @Shlush? Syntes de høres helt herlige ut, utifra det du beskriver :)

Ja har en japansk spisshund nå og med mer ønsker jeg en som er større, mer aktiv og lettlært(vet ikke om det er for mye å forlange i en hund:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god dalmatiner er fantastisk! Når det kommer til aktivitetsnivå, så har jeg erfart at det er ganske individuelle forskjeller. På generelt grunnlag, krever de mer enn mye annet, men det finnes også noen skikkelig sofapoteter.

Hannen jeg hadde trengte minst to timer løsløping i skogen om dagen om han ikke skulle demontere leiligheten, mens tispa jeg hadde en liten periode, fint kunne nøyd seg med noen korte tisseturer så lenge hun fikk kos, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, spitz skrev:

Har alltid drømt om toller, men valgt det bort siden jeg er redd for at livet som tur- og kosehund ikke vil være nok, og derfor har jeg sett litt på dalmatinere siden de virker så koselige. Hvor mye aktivitet trenger din @Shlush? Syntes de høres helt herlige ut, utifra det du beskriver :)

Ja har en japansk spisshund nå og med mer ønsker jeg en som er større, mer aktiv og lettlært(vet ikke om det er for mye å forlange i en hund:P)

Jeg bruker mye trekksele på min hann for at han skal få bruke seg ekstra ? Samt kløving i ny og ne. Han elsker mosjon, sier aldri nei og kan springe i timesvis. Nå er han 8 år, men når han var yngre så gikk vi ca 3t + tur om dagen, med unntak av treningsdager der vi trente lydighet, spor o.l ? Vi går fortsatt 2t + tur ? Men mer lydighetstrening også siden jeg nå har 2 gjeterhund også! Han ødela ingenting om han ikke fikk nok, men han ble rastløs og klagete ? Han kan fint ligge å stirre på meg i timesvis og stønne for å uttrykke sin misnøye over for lite aktivitetet. Vi syklet, snørekjørte på ski og sprang mye på fjellet. Sykling er det litt mindre av nå pga alderen hans mtp belastning. Han kan gå løs på tross av noe jaktinnstinkt (noe de skal ha ifølge rasestandard) og har alltid vært en mild og enkel hund for meg. Han er kjærlig, kosete og elsker nærhet. Han er kjempeenkel å motivere, da spesielt med mat ? Han har et gemytt som jeg frykter jeg aldri får igjen da han er tvers igjennom snill ❤️ Han er desverre hudsyk og ble det i voksen alder ? Men heldigvis er det noe som ikke plager oss mye og ikke krever jevnlig medisinering, kun antibiotika ved utbrudd. Og nå er det snart 1 år siden sist kur ?

Noe du skal tenke over er at dalmatineren røyter noe helt ******... Det ekke kødd altså! Eneste negative med rasen ?

Nico er min once in a lifetime hund ❤️ Vi har konkurrert lydighet og nå konkurrerer vi rallylydighet. Det krever sitt å trene da de er litt vimsete av seg, men han gir mye av seg selv så lenge jeg gir av meg selv!! Det er ikke en rase du velger om du vil høyt opp, fort... Men for hobbynivå uten store ambisjoner er det en artig rase å jobbe med. Selv om enkelte kan være vanskeligere å jobbe med enn andre ?

Selvsagt er det variasjoner i rasen, og jeg svarer ut fra min erfaring ?

 

Legger ved noen bilder av Nico ❤️

IMG_20180826_114918_106.jpg

IMG_20180825_183643_770.jpg

dog_3.jpg

FB_IMG_1527285206825.jpg

Endret av Shlush
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Shlush skrev:

Jeg bruker mye trekksele på min hann for at han skal få bruke seg ekstra ? Samt kløving i ny og ne. Han elsker mosjon, sier aldri nei og kan springe i timesvis. Nå er han 8 år, men når han var yngre så gikk vi ca 3t + tur om dagen, med unntak av treningsdager der vi trente lydighet, spor o.l ? Vi går fortsatt 2t + tur ? Men mer lydighetstrening også siden jeg nå har 2 gjeterhund også! Han ødela ingenting om han ikke fikk nok, men han ble rastløs og klagete ? Han kan fint ligge å stirre på meg i timesvis og stønne for å uttrykke sin misnøye over for lite aktivitetet. Vi syklet, snørekjørte på ski og sprang mye på fjellet. Sykling er det litt mindre av nå pga alderen hans mtp belastning. Han kan gå løs på tross av noe jaktinnstinkt (noe de skal ha ifølge rasestandard) og har alltid vært en mild og enkel hund for meg. Han er kjærlig, kosete og elsker nærhet. Han er kjempeenkel å motivere, da spesielt med mat ? Han har et gemytt som jeg frykter jeg aldri får igjen da han er tvers igjennom snill ❤️ Han er desverre hudsyk og ble det i voksen alder ? Men heldigvis er det noe som ikke plager oss mye og ikke krever jevnlig medisinering, kun antibiotika ved utbrudd. Og nå er det snart 1 år siden sist kur ?

Noe du skal tenke over er at dalmatineren røyter noe helt ******... Det ekke kødd altså! Eneste negative med rasen ?

Nico er min once in a lifetime hund ❤️ Vi har konkurrert lydighet og nå konkurrerer vi rallylydighet. Det krever sitt å trene da de er litt vimsete av seg, men han gir mye av seg selv så lenge jeg gir av meg selv!! Det er ikke en rase du velger om du vil høyt opp, fort... Men for hobbynivå uten store ambisjoner er det en artig rase å jobbe med. Selv om enkelte kan være vanskeligere å jobbe med enn andre ?

Selvsagt er det variasjoner i rasen, og jeg svarer ut fra min erfaring ?

 

Legger ved noen bilder av Nico ❤️

IMG_20180826_114918_106.jpg

IMG_20180825_183643_770.jpg

dog_3.jpg

FB_IMG_1527285206825.jpg

Den var jo bare helt nydelig da!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...