Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner, toller, hva skal jeg velge?


spitz
 Share

Recommended Posts

Har lenge siklet på dalmatinere og lurte på det kanskje kan være noe for meg? Har en japansk spisshund hann fra før av så det ville også blitt en dalmatiner hann om det er aktuelt. Lurte egentlig på om noen kan dele erfaringer med denne rasen? Har hørt at det er mye sykdom i denne rasen, er det noen som vet om det er vanskelig å finne en frisk dalmatiner valp i Norge? Noen oppdrettere dere anbefaler?

Har også sett på toller i sikkert 10 år, men har fått høre den ikke passer som familiehund så da er den egentlig ikke aktuell, men hvis noen har noen motargumenter til dette hadde det vært gøy å høre. 

Om noen vil anbefale andre raser, be my guest!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hva planen er med hunden. En toller kan være en utmerket familiehund hvis den får brukt seg nok, men som tur- og kosehund ville jeg nok heller valgt dalmatiner. Hvis du er aktiv i hundesport ville jeg nok heller gått for toller, som er mer en arbeidshund. Men det er flere som har en av rasene her, så du får sikkert med utdypende råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Den vil i hovedsak bare bli brukt som tur- og kosehund og da forstår jeg at tolleren kanskje ikke er noe for oss. 
Ser jeg var dårlig på å fortelle hva vi ønsker og kan tilby hunden så her kommer litt informasjon: Ønsker en hund som blir med på lange turer i skog og mark, men som også kan nøye seg med korte turer i hektiske hverdager. Den bør kunne gå løs, være glad i å leke og lærevillig. Vi har gjerdet inn eiendommen så den får gå mye fritt sammen med vår JS som feks. om sommeren står alltid utgangsdøren oppe slik at de kan gå ut og inn som de selv vil. Vi har jo en JS fra før av som er super snill på alle måter, men jeg ønsker meg litt mer hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man skal notere seg er at dalmatineren er en veldig aktiv rase som elsker å utfolde seg fysisk ? Jeg har selv en dalmatiner hannhund og han er rett og slett ikke fornøyd dersom han ikke får gått tur og sprunget, samtidig er han lærevillig og liker å jobbe ? At tolleren er krevende jan diskuteres, der kommer det nok mer an på linjer der også. Og det er mange tollere som kunne levd et aktivt familieliv. Du ser på ganske forskjellige raser, så jeg anbefaler deg å møte rasene og se hva som passer deg best. Dalmatineren er ofte sosial, energisk og klovnete, du merker dem når de hilser ? Retrieveren er naturligvis mer lettlært og førerfokusert, hehe. 

Ta kontakt med oppdrettere av rasene. Anbefaler Kennel Running Spot og Kennel Solidifies hvertfall av dalmis ? Kennel Spotnik er også flinke og kjente i Norge. 

 

Vær obs på kløe/allegi, samkjønnsagressjon og usikkerhet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det japansk spisshund du har fra før? Hva savner du i den hunden?

Hva mener du med mer hund? Mer aktiv, førerorientert, større eller lettlært? Det er jo (dessverre) slik at de rasene som er mer lettlærte også er rasene som er aktive og trenger en del mental stimuli. 

Min toller gikk fint løs på eiendommen da hun var yngre, men hun kunne finne på mye tull om hun var understimulert. Da kom hun ofte inn med helt svart snute og labber etter å ha gravd etter ett eller annet. 

Det finnes allikevel noen oppdrettere av tollere som selger hunder som rene familiehunder til tur og kos og som ikke bruker egne hunder til noe annet enn tur og utstilling. Skal ikke kommentere så mye på det, men det er enklere å finne et individ av en annen rase som er lykkelig med de rammene du skisserer. :)

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid drømt om toller, men valgt det bort siden jeg er redd for at livet som tur- og kosehund ikke vil være nok, og derfor har jeg sett litt på dalmatinere siden de virker så koselige. Hvor mye aktivitet trenger din @Shlush? Syntes de høres helt herlige ut, utifra det du beskriver :)

Ja har en japansk spisshund nå og med mer ønsker jeg en som er større, mer aktiv og lettlært(vet ikke om det er for mye å forlange i en hund:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god dalmatiner er fantastisk! Når det kommer til aktivitetsnivå, så har jeg erfart at det er ganske individuelle forskjeller. På generelt grunnlag, krever de mer enn mye annet, men det finnes også noen skikkelig sofapoteter.

Hannen jeg hadde trengte minst to timer løsløping i skogen om dagen om han ikke skulle demontere leiligheten, mens tispa jeg hadde en liten periode, fint kunne nøyd seg med noen korte tisseturer så lenge hun fikk kos, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, spitz skrev:

Har alltid drømt om toller, men valgt det bort siden jeg er redd for at livet som tur- og kosehund ikke vil være nok, og derfor har jeg sett litt på dalmatinere siden de virker så koselige. Hvor mye aktivitet trenger din @Shlush? Syntes de høres helt herlige ut, utifra det du beskriver :)

Ja har en japansk spisshund nå og med mer ønsker jeg en som er større, mer aktiv og lettlært(vet ikke om det er for mye å forlange i en hund:P)

Jeg bruker mye trekksele på min hann for at han skal få bruke seg ekstra ? Samt kløving i ny og ne. Han elsker mosjon, sier aldri nei og kan springe i timesvis. Nå er han 8 år, men når han var yngre så gikk vi ca 3t + tur om dagen, med unntak av treningsdager der vi trente lydighet, spor o.l ? Vi går fortsatt 2t + tur ? Men mer lydighetstrening også siden jeg nå har 2 gjeterhund også! Han ødela ingenting om han ikke fikk nok, men han ble rastløs og klagete ? Han kan fint ligge å stirre på meg i timesvis og stønne for å uttrykke sin misnøye over for lite aktivitetet. Vi syklet, snørekjørte på ski og sprang mye på fjellet. Sykling er det litt mindre av nå pga alderen hans mtp belastning. Han kan gå løs på tross av noe jaktinnstinkt (noe de skal ha ifølge rasestandard) og har alltid vært en mild og enkel hund for meg. Han er kjærlig, kosete og elsker nærhet. Han er kjempeenkel å motivere, da spesielt med mat ? Han har et gemytt som jeg frykter jeg aldri får igjen da han er tvers igjennom snill ❤️ Han er desverre hudsyk og ble det i voksen alder ? Men heldigvis er det noe som ikke plager oss mye og ikke krever jevnlig medisinering, kun antibiotika ved utbrudd. Og nå er det snart 1 år siden sist kur ?

Noe du skal tenke over er at dalmatineren røyter noe helt ******... Det ekke kødd altså! Eneste negative med rasen ?

Nico er min once in a lifetime hund ❤️ Vi har konkurrert lydighet og nå konkurrerer vi rallylydighet. Det krever sitt å trene da de er litt vimsete av seg, men han gir mye av seg selv så lenge jeg gir av meg selv!! Det er ikke en rase du velger om du vil høyt opp, fort... Men for hobbynivå uten store ambisjoner er det en artig rase å jobbe med. Selv om enkelte kan være vanskeligere å jobbe med enn andre ?

Selvsagt er det variasjoner i rasen, og jeg svarer ut fra min erfaring ?

 

Legger ved noen bilder av Nico ❤️

IMG_20180826_114918_106.jpg

IMG_20180825_183643_770.jpg

dog_3.jpg

FB_IMG_1527285206825.jpg

Endret av Shlush
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Shlush skrev:

Jeg bruker mye trekksele på min hann for at han skal få bruke seg ekstra ? Samt kløving i ny og ne. Han elsker mosjon, sier aldri nei og kan springe i timesvis. Nå er han 8 år, men når han var yngre så gikk vi ca 3t + tur om dagen, med unntak av treningsdager der vi trente lydighet, spor o.l ? Vi går fortsatt 2t + tur ? Men mer lydighetstrening også siden jeg nå har 2 gjeterhund også! Han ødela ingenting om han ikke fikk nok, men han ble rastløs og klagete ? Han kan fint ligge å stirre på meg i timesvis og stønne for å uttrykke sin misnøye over for lite aktivitetet. Vi syklet, snørekjørte på ski og sprang mye på fjellet. Sykling er det litt mindre av nå pga alderen hans mtp belastning. Han kan gå løs på tross av noe jaktinnstinkt (noe de skal ha ifølge rasestandard) og har alltid vært en mild og enkel hund for meg. Han er kjærlig, kosete og elsker nærhet. Han er kjempeenkel å motivere, da spesielt med mat ? Han har et gemytt som jeg frykter jeg aldri får igjen da han er tvers igjennom snill ❤️ Han er desverre hudsyk og ble det i voksen alder ? Men heldigvis er det noe som ikke plager oss mye og ikke krever jevnlig medisinering, kun antibiotika ved utbrudd. Og nå er det snart 1 år siden sist kur ?

Noe du skal tenke over er at dalmatineren røyter noe helt ******... Det ekke kødd altså! Eneste negative med rasen ?

Nico er min once in a lifetime hund ❤️ Vi har konkurrert lydighet og nå konkurrerer vi rallylydighet. Det krever sitt å trene da de er litt vimsete av seg, men han gir mye av seg selv så lenge jeg gir av meg selv!! Det er ikke en rase du velger om du vil høyt opp, fort... Men for hobbynivå uten store ambisjoner er det en artig rase å jobbe med. Selv om enkelte kan være vanskeligere å jobbe med enn andre ?

Selvsagt er det variasjoner i rasen, og jeg svarer ut fra min erfaring ?

 

Legger ved noen bilder av Nico ❤️

IMG_20180826_114918_106.jpg

IMG_20180825_183643_770.jpg

dog_3.jpg

FB_IMG_1527285206825.jpg

Den var jo bare helt nydelig da!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...