Jump to content
Hundesonen.no

Tanker rundt storpuddel


Recommended Posts

Vi har så smått begynt å se etter hund nr 2, og det skal muligens bli en storpuddeltispe.

Jeg er ikke glad i pelsstell, men enda mindre i røyting og lukt, så den blir nok skrelt ned sammen med bedlisen.

Jeg kjenner egentlig ingen storpudler, bortsett fra noen få jeg har truffet på utstilling og en som var med på et valpekurs, så jeg vet ikke riktig hva jeg evt går til.

Jeg har hørt om separasjonsangst og piping , og spesielt det første skremmer meg litt må jeg innrømme. Jeg har også hørt om hyperseksuelle hannpudler, men med tispe er det vel ikke noe problem? 

Er det noen som har litt erfaring og vil dele? 

Andre raser er egentlig ikke aktuelle da vi ønsker en hund som ikke røyter og er større enn en Bedlis- og napperase vil jeg helst unngå.

 

 

Link to post
Share on other sites

Kan dele erfaringen med min ene storpuddeltispe. Seperasjonsangst eller piping har vi ikke opplevd. Da vi fikk den som valp hadde vi riktignok en voksen tispe fra før, som ikke hadde problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag. Vi var litt spent på om ting skulle endre seg da gamlehunden døde to år senere, men det gikk fint for storpuddelen å være helt alene. Hun har adri vist tegn på stress når vi går fra henne. Hun skjønner tegninga tidlig, og går og legger seg i senga si før vi har komt oss ut døra. Stort sett en enkel hund å ha med å gjøre, og det blir nok ny storpuddel når hun takker for seg.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg digger de jeg har møtt, dog lite innsikt i linjer, mentalitet og helse osv all over så det skal jeg ikke utale meg stort om. Men kule hunder, fine allroundere. Om noe så må jeg vell si at de virker å være noe overivrige, litt samme som jeg tenker om boxer feks uten at jeg skal sammenligne disse to rasene noe videre forøvrig. Men liksom mye driv, men ikke alltid like gode forutsetninger for å bruke dette drivet til noe fornuftig/kontrollere det fordi konsentrasjon og fokus og den biten der ikke står helt i stil med hvor mye de vil. Dog vet jeg ikke hvor problematisk jeg vil påstå at det er, de fleste lander etterhvert og jeg synes jo uansett de er trivelige bikkjer. :) De jeg har møtt iallefall. Gøyale. :) 

Tisper kan jo og ha problemer med hormoner. Det blir jo noe annet enn med hannhunder ofte, men ikke nødvendigvis noe mindre problematisk. De kan jo få veldige adferdsendringer og være veldig nedstemte ifbm løpetid og innbilt feks. De kan kanskje ha løpetider veldig ofte og da muligens med hormonforstyrrelser "hele året". Men slike ting er jo likevel ikke det verste vil jeg si, for i verste fall så er det jo enkelt å fikse og med gode prognoser. Det kan man ikke si om alt annet en hund kan risikere å plages med. Dette er en generell betraktning da, jeg aner ikke hvordan det er på puddel ifht sånt.

 

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Tusen takk for betraktninger rundt puddel.

Jeg er klar over tispe-problematikken ift hormoner og slikt, og foretrekker egentlig hannhunder nettopp pga dette. Men men en Bedlis hanne i hus kan jeg ikke ha annen hannhund, det er totalt utelukket. 

@Vita

Hvordan er aktivitetsnivået til din tispe? Jeg er ikke på jakt etter noe arbeidsjern, jeg skal ikke trene til konkurranser eller til spesielle formål. Vi ser etter en miljøsterk familiehund og kommer kun til å trene lydighet for moro skyld. Hunden skal være med familien på det meste av aktiviteter i løpet av dagen, men det blir lite fjellturer eller timesvis i skogen for å si det sånn.

Bedlisen får mellom 1,5 time tur per dag, men det er også dager der han ikke får noe særlig med turer, men er med på barnas fotballtrening, byturer osv. Han er en veldig ukomplisert skapning, og det er jo litt det vi ser etter i hund nr 2 også.

Link to post
Share on other sites

Aktivitetsnivået til storpuddelen min vil jeg si er moderat. Hun virker fornøyd med aktivitetsnivået hun får tilbud om, og det er ikke mer enn det må være: I hverdagene en times gåtur sammen med andre hunder, i tillegg til fri tilgang til en stor hage når vi er hjemme. I helgene blir det lengre turer, men stort sett ikke lenger enn et par timer. Om vinteren trekker hun på ski med svært stor entusiasme, og har ingen problemer med lengre turer eller sykkelturer. Hun er rolig og avslappet inne, stresser ikke, og er lykkelig og energisk når vi går ut. Egentlig helt perfekt, ut fra vårt behov, bortsett fra et voldsomt jaktinstinkt. Det forekommer visst i rasen (fant jeg ut etterhvert), og neste gang blir det grundige research på det punktet. 

Samtidig er nok puddelen en veldig tilpasningsdyktig rase, som utvilsomt kunne hatt glede av en mer aktiv hverdag. Yngstemann flyttet ut i fjor, og da stilnet hele huset mer av. Så hun hadde nok litt mer stimuli i de første årene av livet, nå er hun fire år.

Link to post
Share on other sites

Min er halvt storpuddel, og jeg kjenner meg igjen i det de andre her skriver. Hun elsker å trene, er supergira, men som Malamuten sier, det er ikke alltid hun får omgjort energien til noe fornuftig. Likevel, hadde jeg vært flinkere til å trene hund da jeg fikk henne, hadde vi nok kunne kommet langt. Hun elsker nesearbeid, og er et naturtalent på spor. 

Hun trenger ikke så mye aktivitet lenger, hun er sju nå. Vi går tur et par tre ganger hver dag, en halvtime om morgenen og en lengre tur om ettermiddagen/kvelden. Ellers får hun løpe i hagen, og vi trener fire-fem ganger i uken, men hun hadde klart seg uten. 

De to største problemene med henne, er lyd og hormonproblemer. Hun bjeffer litt hjemme når vi får besøk, og det er helt greit synes jeg, og det blir bedre hvis vi bor et sted der det er mye lyd generelt. Det er verre med bjeffing når hun hører/ser hunder. Da er det nesten uholdbart og selv om vi trener kontinuerlig og det har blitt bedre, er det likevel noe man bør være klar over. Det hadde nok vært bedre om vi bodde et sted hvor det var mer hunder da hun var valp, og vi kunne trent på det da. Hun bjeffer ikke på hunder hvis vi går tur, men hvis vi står stille og det kommer hunder, da blir det mye bjeffing! Også noe vi jobber med. Man merker på henne når hun får løpetid, og det virker som det blir verre med årene. Nå piper hun til og med om natten fordi hun vil ut, men gir seg om hun får beskjed. Hun blir også litt «deprimert» i forbindelse med innbilt svangerskap, som også blir verre og verre. Det er så ille at jeg har vurdert å sterilisere henne flere gang, men har fremdeles flere gode grunner til å ikke gjøre det enn å gjøre det.

Ellers er hun en super hund, morsom og smart. Hun knytter seg veldig til de som gir henne mat og tur. Hun har et moderat jaktinstinkt, hun trigger litt på ting som løper, men jeg kan kalle henne inn, og hun glemmer fort at det var noe der. Hun slekter absolutt mye på puddelen, og de er flotte hunder. Man bør absolutt bruke mye tid på håndteringstrening og sånn, men med tanke på at dere har bedlis, blir vel ikke det noe problem.  

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det skjønner jeg godt, spesielt når det kom så uventet på. En papillion er heldigvis en grei størrelse med tanke på småbarn, og er ingen superkrevende brukshund. Det hjelper på. Det er kanskje lurt å sette deg ned sammen med mannen din, og for den saks skyld psykologen din, for å snakke om dette. Så kan du gjøre deg litt tanker om hvor nødvendig hunden er for din bedring og for din livskvalitet. Dersom du/dere tenker at hund er avgjørende for å komme deg ut av depresjonen, så må dere bare bestemme dere for at dette klarer dere. Står valget mellom å være veldig syk eller ha hund, så er det egentlig ikke noe valg. Også tipper jeg at alle som blir uventet gravide for første gang føler på frykten for å oppdra et barn. Det er sikkert mange gode ressurser der ute når det gjelder barneoppdragelse og hva man kan forvente den første tiden som nybakt mor. Det skumleste av alt er det ukjente, så kanskje god informasjon kan lette på frykten?  
    • Control Unleashed eller Hverdagslydighet fra valp til voksen er de to bøkene jeg ville brukt hvis jeg skulle satt meg inn i ting i dag ihvertfall.
    • Jeg og min samboer har nettopp skaffet oss en 7 år gammel hvit gjeterhund. Jeg har holdt på med hund hele livet, jobbet på hundekennel, trent agility og diverse. Min samboer hadde schæferhund som liten men utover familiehunden har han lite erfaring med hundehold og hundetrening. Hunden vi har er svært lydig og snill, men samboer vil gjerne lære om hunder, hva slags trening som funker, hvordan hunden lærer og forberedelse dersom vi skaffer oss en hund etter dette. Noen tips? Norsk, engelsk eller tysk språk. Er en hel jungel der ute og synes det er vanskelig å orientere seg. Vi trener Rally med hunden men jeg er ingen pedagog og synes det er vanskelig å rette på han, typ "du må være bestem" "nei ikke så bestemt, nå er du streng" osv. Tydelig at hunden hører mye mer på meg. Regner med mye kommer seg når de blir vandt med hverandre og samboeren min får mer erfaring. Tror likevel en god bok om hundetrening hadde passet han supert. Noen tips?
    • Tørkerull har vi alltid i hus👍🏻😊 Eddik er sikkert lurt det, men jeg virkelig hater lukten av eddik🥴 så det blir nok ikke brukt eddik her i hus😅
    • Det har vi faktisk kjøpt, men glemt å skrive på🙈
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...