Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk terrier i leilighet?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi er en familie med tenåringsbarn og to vennlige og sedate katter. Vi bor i en stor leilighet i Oslo med mange store grøntområder i nærheten. Jeg er hjemme på dagtid, så hunden vil stort sett aldri være alene. Vi løper ikke i fjellet, men jeg går allerede tur hver dag, så medium aktivitetsnivå er helt ok. Vi ønsker oss hund til kos, lek, vennskap og muligens agility. Fordi vi bor med katter og tett på andre mennesker kan vi ikke ha hund med for sterkt jaktinnstinkt, aggresjon mot fremmede dyr/ mennesker eller som bråker for mye. Bjeffing bør derfor være på et minimum:-). Jeg vil heller ikke ha en kortsnutet rase, eller raser med store helseproblemer. Til slutt ønsker jeg at hunden er mellomstor.

Vi har lett og lest om raser, og plutselig fant jeg tibetansk terrier. Den virker helt perfekt på papiret, men jeg har ingen erfaring med rasen. Er det noen som har noen innspill å komme med?

Skrevet

Herlige hunder, men ikke det første jeg tenker på hvis du vil ha en hund som ikke bjeffer noe særlig. Jeg kjenner ikke mange, men de jeg kjenner bjeffer ihvertfall MYE, særlig når de er giret, og dette er en ganske aktiv rase. Dessverre er det en del av de små og mellomstore rasene som passer til familiehunder som har en del lyd.

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Skrevet

En springer spaniel bør få brukt seg litt, men jeg vil på ingen måte si at det er en høyenergi rase, og den er ikke noe mer krevende enn en tibetansk terrier. Tur, kos og lek, og litt organisert trening med agility eller noe annet, vil holde de fleste springere fornøyde.

Det er nok mer lyd i collien, men ikke på langt nær så mye som tibbe. Det kan nok være at det finnes linjer med mer eller mindre lyd, men jeg ville som sagt ikke valgt tibbe om det var noe jeg ville unngå. Da heller de to andre jeg har foreslått, selv om collien kan bjeffe noe.

Jeg kan jo anbefale dere å ta en tur på en av de store NKK-utstillingene og se på ulike hunderaser. Da vil dere også få noe inntrykk av lyd, når hunden er i et ganske krevende miljø (det vil ikke nødvendigvis si at de vanligvis er bråkete, men du vil nok merke forskjell på de ulike ringene).

Når du ser etter beskrivelse av rasen så kan raseklubben og oppdretteres nettsider være et godt utgangspunkt. Unngå sider som rasehund.com/.no og lignende, det er noen slike sider som har en del merkelig raseinfo.

Skrevet

Takk igjen:-). Bare av nysgjerrighet- kalles både Tibetansk terrier og Tibetansk spaniel for tibber? Når jeg har lest om tibber, har jeg alltid trodd at det var snakk om Tibetanske spaniel, men vet ikke helt hvorfor.

Skrevet

Hei! Jeg er nok ikke helt objektiv siden tibetansk terrier er min hjerterase, men for meg høres det ut som en tibbe vil passe veldig godt inn i livet deres. Ja, de er varslere. De sier fra når de mener det er noe du trenger å vite om. Dette kan absolutt trenes på selv om det aldri vil bli helt borte! Jeg opplevde ikke min som bråkete, det var faktisk ganske lett å få ham til å gi seg bare han fikk bekreftelse på at vi hadde oppfattet "faren" og tatt over ansvaret. Kan fyre opp hverandre litt om det er flere i flokk. Snakk med oppdretter, det er flere som tenker både helse og gemytt når de avler og er obs på å ikke produsere bråkebøtter. 

En tibetansk terrier tilpasser seg det aktivitetsnivået den får. Blir den vant til at dere løper i skogen hver dag er den med på det, blir den vant til at regnværsdager er innedager er den med på det. Den er stort sett fornøyd bare den får være med flokken sin, og vil ikke ha noe imot å bare være med på hverdagen med skolekjøring, handling, tur og kos. De kan ha tendenser til separasjonsangst så det er greit å trene på å være alene selv om det ikke er ofte.

Jeg vil anbefale at du går inn på nttk.no og ser etter oppdrettere/valpekull der. Finn gjerne en oppdretter i nærheten og spør om å få komme på besøk eller blir med på treff med en av lokalgruppene til klubben, da kan du få treffe flere.

Vær obs på at det er MYE pelsstell. De røyter ikke, men må børstes jevnlig (i tiden med bytte fra valpepels til voksenpels betyr det hver dag) for å fjerne underull og hindre floker. Det er derfor viktig at både oppdretter og dere jobber med valpen for å tilvenne den stell og gjøre dette til noe som er kos og fint for både dere og hund. Pelsen tar med seg sand, jord, blader og småkvister, så det må støvsuges selv om de ikke røyter. Mange velger å holde dem kortklippet, det er mer praktisk. Pelsen beskytter bra mot kulde om vinteren men de får lett snøballer i pelsen på bena.

De er trenbare selv om de har egne meninger, men du kommer mye lenger med godbiter og lek enn strenghet. De er flinke til å skjønne om det lønner seg for dem å gjøre som du sier, og lærer fort på både godt og vondt. De er vennlige, milde og lojale, med et herlig, sjarmerende vesen, men vil aldri slutte å være oppfinnsome, småfrekke om anledningen byr seg, eller sta. Ber du en tibbe sitte kan du like gjerne få en perfekt sitt som du kan få et blikk som sier "Virkelig, i dette våte gresset??" eller en hund som later som den ikke hører deg før du åpner godbitposen. Det er noe av sjarmen det også:) Og det er like greit å bli vant til at hunden kommer til å komme seg opp på bord og benker, her gjelder det å ha utkikksplass:P Det blir sagt at å ha tibetansk terrier i hus er som å ha et fremmelig barn:)

Jeg har selv prøvd å finne alternativer til rasen siden det hadde passet bedre med en hund som er mer uavhengig, men har vel endt opp med at jeg heller vil vente til det ligger til rette for at jeg kan ha tibetansk terrier igjen. Det er bare ingen annen rase som gir meg den samme følelsen.

  • 2 weeks later...
Skrevet

De bjeffer mye... så om lite lyd er viktig hadde jeg utelukket den (samt andre varslere). Det spørs selvsagt hvor sterkt du vektlegger det kriteriet, og hvor godt rasen passer ellers.

For å få et inntrykk av bjeffing ville jeg tatt en tur på utstilling der det er flere raser. Du vil kjapt merke at det er omtrent stille rundt noen ringer, mens det er mye spetakkel rundt andre ringer. :)

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet (endret)
På 9/4/2018 at 1:18 PM, Simbalille skrev:

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Hei Vi opplever også det samme som deg at denne hunderasen kan passe for oss. Lurer på hvordan gikk det med dere. Ble det Tibbetansk Terrier på dere? Har du tips til seriøs oppdretter som selger de? Takker på forhånd for svar. Hilsen Hilda

Endret av Hilda

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...