Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan var din første erfaring med å starte i en offisiell konkurranse? Hvilke hundesport var det? Var du godt forberedt? Var det en positiv opplevelse (til tross/på grunn av resultater)? Ble du motivert til å starte flere ganger osv

Min første start var for mange år siden med min første hund. Vi startet i LP etter at andre mente vi var klar. (Jeg trodde selv vi burde være mer "perfekt" før vi startet). Var skrekkelig nervøs, men dommeren gjorde min første erfaring med slike konkurranser til en veldig positiv opplevelse. Han var kjempehyggelig, og dermed slappet jeg mer av.

Det som var positivt var at jeg faktisk turde å starte, at dommeren var hyggelig, og at vi kom oss gjennom alle øvelsene. Dvs vi fikk sølvmerket, som jeg ble skrekkelig stolt av. (Andre blir ofte skuffet fordi de ikke fikk opprykk, men det brydde jeg meg ikke om at jeg ikke fikk).

Jeg erfarte at man måtte ikke være et super-hundemenneske for å starte. Man må ikke være perfekt for å prøve. Min første gang var heldigvis bra!

Skrevet (endret)

Vår aller første offisielle start var blodspor. Og verken jeg eller hunden var spesielt godt forberedt, hun hadde ikke trent alle momentene engang :lol: Men det gikk over all forventning, det ble en 2. premie og definitivt en positiv opplevelse som ga motivasjon til å fortsette. I dag er hun Norsk Viltsporchampion.

Vi startet også rally uten å egentlig være klare for det (kunne ikke alle skiltene :lol:), og jeg tror heller ikke man skal være så opptatt av at alt må være "perfekt". Konkurransesettingen er jo også noe som må trenes på, og en veldig fin pekepinn på hva man bør fokusere litt ekstra på i treningen.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Vi hadde vår første start noengang i juli i en noseworkkonkurranse. Vi meldte oss på kun for at det var vår egen klubb som arrangerte. Det gikk over all forventning. Ivrig hadde nettopp fylt 9 mnd, og vi hadde fått lite trening i forkant, så jeg trodde jeg måtte trekke han i løpet av konkurransen siden det er fire søk fordelt på en hel dag. Jeg ble litt redd da jeg så områdene vi skulle søke på, for de var mye større enn vi hadde trent på, og i tillegg hadde vi aldri søkt med ukjente funn, jeg hadde alltid visst hvor funnet var. Alt i alt gikk det kjempebra, Ivrig jobbet bare bedre og bedre for hvert søk, og han fant alle funnene raskt, men jeg ville ikke risikere å miste 25 poeng hvis jeg sa funn på feil sted, så jeg sa funn da han markerte for andre gang. Tenkte jeg heller ville bruke litt tid og safe litt. På kjøretøysøket fikk vi to store skogsmaskiner, og da vi bare hadde begynt på andre kjøretøyet hadde vi 30 sek igjen, så jeg fikk litt panikk. Det viste seg at Ivrig hadde funnet lukta ganske raskt, kanskej etter 15-30 sek, men han markerte ikke, så jeg ble usikker på om det var funnstedet eller om han fikk fert fra et annet sted på kjøretøyet. Tiden gikk desverre ut. Så hunden jobbet superbra, jeg må bare lære meg å lese hunden min. Alt i alt endre vi på en fjerdeplass av 12-13, så det var ikke verst :D Det inspirerte til å prøve flere ganger :)

Skrevet

Jeg tipper vår første konkurranse var agility. Det gikk ikke så bra om jeg husker rett. Jeg startet alt for tidlig, hunden min kunne ikke nok til å gå konkurranse egentlig. Jeg tror hun løp av banen og gjorde masse feil :lol: Men det har heldigvis ikke skremt meg fra å konkurrere. Vi fortsatte nå å konkurrere vi, selv om vi ikke var helt klar for det. Det gikk jo bra tilslutt. 

Skrevet

Min og Blaze sin debut i lydighetsringen gikk ikke spesielt bra. Han reiste seg fra fellesdekken og deretter fulgte det to store hunder på og jagde han rundt på stevneplassen. Hadde jeg hatt mer erfaring den gangen hadde jeg aldri lagt han i dekk med den ene hunden der, men man lærer så lenge man lever heldigvis. 

Jeg var godt forberedt og han kunne alle øvelsene, men manglet evne til å holde fokus og var nokså berørt av miljøet rundt. Jeg ga meg ikke etter det og hadde noen alrighte starter etterpå og fikk til slutt opprykk, men har ikke startet mer siden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...