Gå til innhold
Hundesonen.no

Er målet at alle raser skal bli familievennlige og passe for alle?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, yurij skrev:

Det er ihvertfall et problem om det får gå langt nok... for da er det jaggu ikke enkelt å finne brukende hunder lengre.  Etterhvert forsvinner vel da også vitsen med rasehunder? 

Jeg personlig mener ikke at det IKKE er et problem, jeg bare tenker høyt her.

Kanskje det blir til at enda flere raser deles inn i bruks og show, og at show versjonen har null bruks igjen? At man (for å sette det på spissen) kan kjøpe en skarp og heftig malle til bruks, og en som ser helt lik ut og har gemytt og instinktet til en Bearded?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Woola skrev:

Jeg personlig mener ikke at det IKKE er et problem, jeg bare tenker høyt her.

Kanskje det blir til at enda flere raser deles inn i bruks og show, og at show versjonen har null bruks igjen? At man (for å sette det på spissen) kan kjøpe en skarp og heftig malle til bruks, og en som ser helt lik ut og har gemytt og instinktet til en Bearded?

Hvilke raser har genpol nok til det? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Woola said:

Jeg skjønner vel ikke helt spørsmålet egentlig. Eller jo, jeg gjør det, men i praksis sitter vi vanlige (ikkejaktende, ikkegjetende osv) hundeeiere igjen med kun gruppe 9 hunder?

Eller er det greit om man avler bort fra det opprinnelige bruksområdet hvis man likevel bruker hunden til nettopp bruks (spesielt aktuelt for gr.1 hunder) ?

Jeg heller mot at det hadde vært bedre å innføre obligatorisk kursing av raser som har et bruksområde som ikke er forenlig med livet på byggefeltet (spesielt tenker jeg da på store voktere) Da er det fortsatt lovlig og mulig å ha disse rasene, men med restriksjoner som gjør at de neppe er like aktuelle for den vanlige mannen i gata som ønsker en selskapshund som ser ekstra tøff ut. I visse miljøer vil ikke det hjelpe, men jeg er sikker på at det hadde fungert veldig bra i det store og hele.

Hvorfor gjør dere det? Det er på ingen måte et problem og ha hunder slik som de er selv om man ikke driver med det de er ment til. Noen må jo brukes og testes osv for å i det hele tatt ha oversikt over hva man avler videre på, men alle må ikke det. Og det er ikke noe problem å ha en brukshund selv om man ikke driver med bruks. Nå kan det også finnes grader av "brukelighet", alle trenger ikke å være helt crazy, men det finnes mange mellomting mellom det og ubrukelig.

1 hour ago, QUEST said:

Bør de det, være tilgjengelig til en viss grad? ( hva man nå måtte legge i det) Hvis nå f.eks rasens bruksområde og grunnlag for eksistens er at den skal vokte hus/tomt/familie med alvor, så er det da vitterlig ikke samme rase eller har noe eksistensberettigelse hvis man endrer rasens opprinnelige egenskaper.. ??

Hvis rasen i utgangspunktet er av en slik beskaffenhet at den ikke passer inn i dagens samfunn her på bjerget, hvorfor i alle  dager tar man inn og avler på slike raser? For å skryte av å ha noe tøfft og sjeldent? Skal man basere seg på diverse finnannonser f.eks så er det just det som er poenget, for ikke å forglemme penger i kassa..

Hvis jeg nå bestemmer meg for at jeg SKAL ha SH, fordi de er så fiiiine , kjøper inn individer med lite jaktlyst og bevisst avler på disse, kan jeg da hevde at 'mine' SH'er er ekte vare? De ser ut som SH'er men de mangler fullstendig de egenskaper som gjør at rasen kan brukes til sitt opprinnelige formål. 

Eller jeg vil ha BC ..samma sak her, all denne gjetinga er bare slitsom og plagsomt, så vekk med det..Fortjener ros gjør jeg, for nå kan alle som har lyst på BC få seg en ekte BC men uten den slitsomne gjetinga..

Ja, alle hunder kan(og bør) være tilgjengelige. Det har ingen sammenheng med deres evne til å vokte eller være skarp. Utilgjengelighet, medfødt som jeg antar vi snakker om her siden det handler om raser og hvordan de skal være, er dårlig mentalitet og ikke noe annet. Det er vell strengt tatt ikke det man vil ha i en skarp hund. Selv ikke en som skal vokte. Ville mye heller hatt en tøff, selvsikker hund med masse pondus når det er nødvendig. Reservert(uinteresserte) kan de godt være, men ikke usikker/utilgjengelig.

15 minutes ago, Woola said:

Vi har da allerede haugevis med BC’er som fungerer utelukkende som familiehunder ispedd en dæsj agility og annen hundesport? Gjeterinstinktet er så å si borte i disse, i likhet med mange andre gruppe 1 hunder.

Er det egentlig et problem? Burde disse eierne heller ha valgt en hund fra gruppe 9 slik at gruppe 1 var forbeholdt bønder og gjetere?

 

Problemet her er jo ikke at folk har brukshunder, men at brukshunder avles ned(istykker) slik at man ikke har igjen brukshunder til de som faktisk vil ha hund til sport eller tjeneste. Ofte så fører det lite positivt med seg og. Og jeg er helt sikker på at disse familiene hadde hatt det like fint med en hund som ikke er endret til noe den ikke skal være. For å sette det på spissen. Men folk er jo livredde for å i det hele tatt prøve å ha disse "bruksmonstrene" som man jo skulle tro var en helt annen art enn andre hunder. Nedover på kontinentet er malle og hollender familiehunder liksom, fra brukslinjer. Det er helt normalt der og det fungerer veldig fint, og der nedover er de nok jevnt over enda dårligere til å gå tur osv enn vi er. 

For å ta et eksempel fra norden her da så er det jo litt gøy når noen oppdrettere av langhårsbelger feks (ikke heftigste sort) sliter med å finne passende hjem for det går liksom ikke an å selge til "ikke bruks hjem" (fordi hundene er for heftige), mens malleoppdrettere gjerne selger til slike hjem så lenge hunden får et godt og aktivt liv. Og det går veldig fint. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Woola skrev:

Jeg personlig mener ikke at det IKKE er et problem, jeg bare tenker høyt her.

Kanskje det blir til at enda flere raser deles inn i bruks og show, og at show versjonen har null bruks igjen? At man (for å sette det på spissen) kan kjøpe en skarp og heftig malle til bruks, og en som ser helt lik ut og har gemytt og instinktet til en Bearded?

Hvorfor skal man ødelegge raser bare for å tilfredstille folk som på død og liv 'må' ha raser de ikke har hverken bruk for eller kompetanse til å ha? Skal man kapitulere å godta at skremmende mange ikke bryr seg døyten om hva slags egenskaper 'må ha' rasen har og legge seg flat for idiotiet? 

2 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, alle hunder kan(og bør) være tilgjengelige. Det har ingen sammenheng med deres evne til å vokte eller være skarp. Utilgjengelighet, medfødt som jeg antar vi snakker om her siden det handler om raser og hvordan de skal være, er dårlig mentalitet og ikke noe annet. Det er vell strengt tatt ikke det man vil ha i en skarp hund. Selv ikke en som skal vokte. Ville mye heller hatt en tøff, selvsikker hund med masse pondus når det er nødvendig. Reservert(uinteresserte) kan de godt være, men ikke usikker/utilgjengelig.

Jeg er usikker på om vi snakker om samme sak når det kommer til begrepet tilgjengelig her.. Hvis jeg skal ha en hund som vokter hus/eiendom/familie, også på egen hånd, så ville jeg anse det som en definitiv mangel hos bikkja, hvis den lot seg håndtere av 'hvemsomhelst' , så lenge ikke jeg var i nærheten. 

Derimot ville det fra mitt ståsted være ønskelig at hunden lot seg håndtere av andre, ( f,eks veterinær) så lenge jeg var tilstede. 

Hvordan forholder det seg f.eks med disse vokterhundene av sau/buskap, som forventes å vokte buskap i utmark? Kan hvilken som helst turgåer bare spasere bort til bikkjene for å håndtere dem? Eller fange seg en sau eller tre, uten at bikkjene skal reagere? Skal de ikke vokte buskapen mot alle potensielle farer, ikke bare rovdyr på fire føtter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

"To any of my friends and family in Florida and elsewhere. If Greyhound racing ends there are currently not enough AKC registered Greyhounds to sustain a breeding population.

NGA or "track" greyhounds are used in the AKC gene pool, because THERE ARE NOT ENOUGH BREEDING GREYHOUNDS TO MAINTAIN THE BREEDS EXISTENCE.

When you kill racing you kill the Greyhound. They are purpose bred for THOUSANDS of years to race/course/hunt. This is what actually creates and keeps the form and function of the Greyhound. If the dogs do not race (ahem go look up photos of AKC Greyhounds) and you will understand that they will not be Greyhounds but a sad, slow, non-functioning approximation of what a Greyhound used to be."   

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

 

"To any of my friends and family in Florida and elsewhere. If Greyhound racing ends there are currently not enough AKC registered Greyhounds to sustain a breeding population.

NGA or "track" greyhounds are used in the AKC gene pool, because THERE ARE NOT ENOUGH BREEDING GREYHOUNDS TO MAINTAIN THE BREEDS EXISTENCE.

When you kill racing you kill the Greyhound. They are purpose bred for THOUSANDS of years to race/course/hunt. This is what actually creates and keeps the form and function of the Greyhound. If the dogs do not race (ahem go look up photos of AKC Greyhounds) and you will understand that they will not be Greyhounds but a sad, slow, non-functioning approximation of what a Greyhound used to be."   

Rent bortsett fra at dette kan taes som promotering av racing ( for penger, som jeg er sterkt imot) så er jeg hjertens enig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er strengt tatt ikke at det er ”for mye hund” for folk flest som er problemet, ikke aktivitetsmessig i alle fall om man er en over snittet aktiv person. De som bruker jaktlabben og bruksscæferen sin til kos og tur er sikkert fornøyde med hundene sine, men de gjør ikke noe for å fremme rasen. I liten målestokk er ikke dette et problem heller. Problemet oppstår først når mange nok ikke bruker hundene sine og starter oppdrett.

”Men hva gjør det egentlig at rasene deles i to? Da får jo begge sider det de vil ha, problem løst.” Jo, greia er først og fremst at det er vanskelig å drive bærekraftig avl om rasen er mer delt enn den trenger å være. Des mindre genetisk variasjon, dess vanskeligere er det å avle fram hunder uten sykdom og avvikende mentalitet som samtidig har gode bruksegenskaper.

Deretter er det at alle individer innen rase er med på å representere den utad. Hvilket inntrykk folk får av disse representantene er med på å avgjøre om de skaffer seg rasen eller ei. Har man da mange hunder i rasen sin som er ubrukbare eller har vesentlige mangler, fører det til at rasen får rykte på seg for å være ubrukelige. Da sitter man til slutt med en rase som mange seriøse skygger unna, for det er mye enklere å gå for en rase som er mer ”bankers” enn en du må lete med lykt og lupe i for å finne noe bra. Den ønskede målgruppen blir mindre, kort sagt. Når da en del oppdrettere i tilegg viser at de har en veldig skjev virkelighetsoppfatning av hva som er en brukbar hund, blir inntrykket enda dårligere.

Jeg har ingenting i mot at man oppdretter selskapshunder og trenbare allroundhunder til lavere nivå. Jeg synes det er fantastisk at vi har så mange raser å velge i, men jeg synes folk kan holde seg til de rasene vi allerede har redusert til dette bruket. Om du ikke ønsker riktig alle egenskapene i en malle, kan du ikke heller kjøpe deg en vanlig terv da? Eller er det pelslengden som er mest avgjørende for folk? :icon_confused:

Til de andre spørsmålene om raseutvikling:
Noen raser brukes ikke lenger til sitt opprinnelige formål, eller bare i en forsvinnende liten grad. Da ser jeg ikke problemet med å beholde rasenavnet og avle den i en annen retning. Men dette betyr ikke at man trenger å redusere den til rene selskapshunder for alle av den grunn.
 
Leser man litt historie ser man at mange raser har endret bruksområde gjennom tidene. Det som en gang var gjeterhunder, kvegdrivere eller jakthunder har blitt videreutviklet til bruks- og tjenestehunder.

Innen alle raser vil man også finne et visst spekter av variasjon. Hvor man skal sette grensen for hva som er "innafor" i rasen er et veldig godt spørsmål.
Det eneste jeg kan si, er at jeg tror den beste måten å forvalte en rases egenskaper på, er ved at alle avler i høvelig samme retning. Et godt eksempel på det er den målrettede jaktavlen innen mange raser.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få emner er svart/hvite, heller ikke dette.  Trådens tema er jo egentlig sett ut fra eier/førers nytteverdi av hundene og verdien av å bevare diverse rasers egenskaper for folks bruk av rasene. 

Hvis man snur helt på flisa og ser dette utelukkende fra hundenes side, så kan man jo spørre seg om det i mange tilfeller ikke ville være bedre dyrevelferd å avle bort/dempe mange egenskaper i diverse raser.. Ideelt sett i en perfekt verden ville ingen som ikke skulle bruke hundene til det de var tenkt til, skaffe seg raser de hverken har bruk for/kompetanse eller kapasitet til å ha.  Nå lever vi jo lngt fra i en perfekt verden og man ser jo bare mer og mer at folk vil ha/skaffer seg raser de overhodet ikke har hverken den forannevnte kompetanse/kapasitet til. I noen grad er det omgivelsene som får lide for dette men i ennå større grad hundene vil jeg tro. 

Skaffer man seg f.eks en rase som er lite 'kompatibel' med andre hunder gjevnt over, så vil jo dette medføre sterke begrensninger for de aktuelle individer. Samme som en rase med utpregede og sterke jaktinstinkter, vil nok oppleve en tilværelse med svært lite frihet. Bare for å ta et par eksempler. 

Så saken er ikke så enkel og svart/hvit som man kan forledes til å tro ved første øyekast. 

Igjen, skal man gå for at 'folk flest'  bare skaffer seg raser de har den nødvendige kompetanse/kapasitet til ( hvilket muligens kan ansees som utopi) eller skal man avle de fleste raser slik at de kan leve i samfunnet ( vårt) relativt uproblematisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 17.8.2018 at 1:33 PM, Tyttebæra said:

Hovedproblemet er vel at folk velger rase etter helt andre kriterier enn hva de skal bruke den til. Det er veldig mye fokus på utseende i valg av hund. Mange synes for eksempel aussie og toller er vakre hunder av hendig størrelse, men de ønsker seg ikke en hund til annet enn selskap og tur. ”Vi vil ha en jaktlabb fordi vi synes de vanlige ser så tjukke og daffe ut, men nei, vi skal ikke trene noe med den”. ”Jeg vokste opp med verdens mest fantastiske husky, derfor skal jeg ha meg en ny til sofakos og selskap rundt kvartalet”.
Det er et stort marked for selskapshunder som ser ulike ut, men er omtrent like innvendig.

Mange oppdrettere lever i sin egen illusjon der de tror de tar hensyn til bruksegenskaper, når de i realiteten ikke har den fjerneste anelse om hvilke egenskaper en god brukshund eller jakthund trenger. Det er utrolig mange som skriver at hundene egner seg til alt mulig, når foreldrene/linjene ikke har en tøddel å vise til. At en enkeltperson synes bikkja er grei på jakt eller at den er blitt viltsporchampion, gjør den ikke til en god jakthund. At foreldrene er dyktigetrening sier nada om hundens evne til å holde gjennom et helt konkurranseprogram.
Men klart, det er jo så mye styr å stille på prøver og så arrangeres de så langt unna, sånt får man liksom ikke tid til. Men 8 utsillinger rundt om i inn- og utland det er ikke noe problem. :rolleyes:

Jeg er så enig! 

Jeg pratet med en kompis om hvilken hund han ønsket å skaffe seg i fremtiden. Han drømte om en labrador, men kjæresten var kanskje litt allergisk. Så da vurderte de en polarhund. Hæ? Labrador og polarhund? Det er liksom hunder i hver sin ende, hvilke kriterier er det han har gått utifra når han har valgt ut disse to rasene? Jo, utseende.. 

On 18.8.2018 at 5:49 PM, Sprettballen said:

Det er lite som frustrerer meg mer, når jeg er ute med bruksschäfervalpen min og treffer random folk som sier at de har SÅÅÅ lyst på en sånn schäfer, fordi de er så mye penere, bedre, friskere, bedre mentalitet etc. en utstillingsschäferen som er "så stygg bak". Når jeg da sier at disse hundene trenger å brukes for å være fornøyde og at de faktisk krever en del, samt har en del mer drifter enn en "vanlig" schäfer, blir det bare feid bort. Håper virkelig at oppdrettere flest på slike raser har innsikt nok til å ikke selge den typen hunder til folk som helst vil ha en slik hund fordi den er penere. Ja, de er pene, men det hjelper lite med en hund du synes er pen om du ikke greier å gi den det den fortjener og har behov for. Jeg har sett hvordan den typen hunder ender opp når de kommer til hjem der eier egentlig vil ha en pen og omgjengelig hund uten å jobbe så mye med det. Det kan bli helt krise faktisk. 

Jeg møter også utrolig mange som vil ha kelpie etter å ha møtt Tidi. Jeg prøver å forklare at man ikke burde skaffe seg en slik hund om man ikke ønsker å trene den til en hundesport. Joda, da skal de kanskje drive med litt agility.. Jeg skulle nesten ønske kelpien ikke var så hyggelig med folk, da kunne man skremt bort mange :lol:

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Jeg møter også utrolig mange som vil ha kelpie etter å ha møtt Tidi. Jeg prøver å forklare at man ikke burde skaffe seg en slik hund om man ikke ønsker å trene den til en hundesport. Joda, da skal de kanskje drive med litt agility.. Jeg skulle nesten ønske kelpien ikke var så hyggelig med folk, da kunne man skremt bort mange :lol:

Ja, ikke sant! Cyan er også kjempesosial og fin med alle folk hun treffer. Hilser til og med uten å bruke nålene sine! Jeg liker jo egentlig kjempegodt at hun er så sosial og tilgjengelig som hun er. Det som er synd er jo at folk får jo ikke et reellt inntrykk av henne når de treffer oss helt random på tur eller i en dyrebutikk etc, fordi da er hun jo ikke på jobb. De ser heller hva hun faktisk krever i hverdagen. De ser bare et øyeblikksbilde av en sosial valp som virker ganske rolig der og da. 

16 timer siden, Kristiin skrev:

Jeg synes dog det er synd at det omtrent bare er bruksvarianten som kan se slik ut. Hvorfor kan det ikke avles på slike hos den "vanlige" schäferen? For de som feks vil ha en mer rettrygget familieschäfer.

Det handler om hva oppdrettere vektlegger i avl. De som avler utstillingshunder avler jo da selvfølgelig hunder som vinner på utstilling. Det er ikke et forenelig eksteriør med hva bruksoppdrettere vektlegger i sin avl. Så den saken er nok tapt før man i det hele tatt får startet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, MegaMarie said:

Jeg er så enig! 

Jeg pratet med en kompis om hvilken hund han ønsket å skaffe seg i fremtiden. Han drømte om en labrador, men kjæresten var kanskje litt allergisk. Så da vurderte de en polarhund. Hæ? Labrador og polarhund? Det er liksom hunder i hver sin ende, hvilke kriterier er det han har gått utifra når han har valgt ut disse to rasene? Jo, utseende.. 

Jeg møter også utrolig mange som vil ha kelpie etter å ha møtt Tidi. Jeg prøver å forklare at man ikke burde skaffe seg en slik hund om man ikke ønsker å trene den til en hundesport. Joda, da skal de kanskje drive med litt agility.. Jeg skulle nesten ønske kelpien ikke var så hyggelig med folk, da kunne man skremt bort mange :lol:

kan hende de har hørt at en del allergiske faktisk ikke reagerer like mye på polarhunder som på en del andre raser. men det er jo greit å ta med andre ting i beregningen enn det :)

Ellers er jeg jo som sikkert alle her nå har fått med seg ganske opptatt av at man ikke skal skaffe seg en brukshund om man ikke har tenkt å bruke den til formålet. Eller, det er feil. En kan gi en siberian et godt liv uten at den trenes mange mil i uka. Man må bruke hunden aktivt i hvertfall , og ikke avle på den om den ikke brukes til formålet, for om en ikke bruker hunden til det den er ment for, vet man ikke hva man avler videre på mht bruksegenskaper, og vips, så mista man dem. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, QUEST said:

 

Jeg er usikker på om vi snakker om samme sak når det kommer til begrepet tilgjengelig her.. Hvis jeg skal ha en hund som vokter hus/eiendom/familie, også på egen hånd, så ville jeg anse det som en definitiv mangel hos bikkja, hvis den lot seg håndtere av 'hvemsomhelst' , så lenge ikke jeg var i nærheten. 

Derimot ville det fra mitt ståsted være ønskelig at hunden lot seg håndtere av andre, ( f,eks veterinær) så lenge jeg var tilstede. 

Hvordan forholder det seg f.eks med disse vokterhundene av sau/buskap, som forventes å vokte buskap i utmark? Kan hvilken som helst turgåer bare spasere bort til bikkjene for å håndtere dem? Eller fange seg en sau eller tre, uten at bikkjene skal reagere? Skal de ikke vokte buskapen mot alle potensielle farer, ikke bare rovdyr på fire føtter? 

Det må du da trene på, og det kan du med en hund som er stødig i utgangspunktet(men fortsatt er skarp og har vokt). Motsatt er det verre, er det skrap så er det skrap, spiller liten rolle om du er der eller ikke. Mange hunder av vokterhundtype feks har veldig naturlig forsvar på eiendom eller ting, men det betyr ikke at de er usikre, utilregnelige bikkjer som avliver alt som tenker på å komme innen rekkevidde liksom. De kan passe på/vokte på ganske fornuftig vis også, så lenge situasjonen ikke eskalerer og krever mer av dem. 

Det er sikkert bruksområder som kan funke for gale, usikre hunder og, å sikkert noen som vil ha sånne? kanskje. Men jeg synes ikke det har noe med rase å gjøre da, og det er ingen jobb som er avhengig av at hunden er sånn. 

Nå skal jeg ikke påberope meg stor kunnskap om vokterhunder og buskap, men jeg vil anta at de skal sortere ganske godt og at de iallefall helst skal ha en del avstandsøkende tiltak/forsøk før de går i forsvar iallefall. Og de skal nok lese situasjonen å gjøre en avregning på hvorvidt det som skjer er greit eller om det er en trussel. Hvor grensa går for hva de forstår og hva de greier å skille på varierer sikkert en del, men det er ikke sikkert det hadde vært umulig å gå å forsyne seg med en sau eller tre så lenge man er rolig og ikke truende og sauen er tam. Det er vell først og fremst tiltak mot rovdyr osv? Evt avskrekkende i seg selv for folk flest. 

Men uansett så kan de jo bjeffe/knurre, bruke kroppsspråk, gå i mellom/blokkere osv osv før de tar i bruk aggresjon og allvor, ihvertfall ifht folk eller trusler som ikke kommer fort på etc. 

Jeg vil jo si at det burde ikke være et problem å gå bort å "håndtere" slike vokterhunder,(i teorien) eller hilse på eller hva man skal kalle det, men de skal jo føle tilhørighet til flokken og ikke bare tusle med bort om du klipser på dem et bånd liksom. Men en hund som sorterer godt, samme hva den vokter skal ikke nødvendigvis føle at alle som kommer i nærheten er en trussel verdt å eliminere med en gang. Dog kan man som sagt lære hunder spesifikke oppgaver og man kan godt trene på at bevoktning av område feks hvor selv en stødig hund vil bite om ikke skremming/blokkering funker. Men det er vell mest egnet for lukkede områder og ikke i fjellet åpent for allmenn ferdsel. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutes ago, Meg said:

kan hende de har hørt at en del allergiske faktisk ikke reagerer like mye på polarhunder som på en del andre raser. men det er jo greit å ta med andre ting i beregningen enn det :)

Ellers er jeg jo som sikkert alle her nå har fått med seg ganske opptatt av at man ikke skal skaffe seg en brukshund om man ikke har tenkt å bruke den til formålet. Eller, det er feil. En kan gi en siberian et godt liv uten at den trenes mange mil i uka. Man må bruke hunden aktivt i hvertfall , og ikke avle på den om den ikke brukes til formålet, for om en ikke bruker hunden til det den er ment for, vet man ikke hva man avler videre på mht bruksegenskaper, og vips, så mista man dem. 

Ja, det var ikke nødvendigvis allergibiten jeg stusset på. Mer at en labrador og en polarhund er ganske ulike hva gjelder deres egenskap som hunder. Labradoren kan f.eks sannsynligvis være mer løs, den har et middels aktivitetsnivå og er fornøyd med både trening og tur. En polarhund krever nok mer fysisk mosjon enn mentalt, og en god del fysisk mosjon, kan ikke gå noe særlig løs osv. For meg er det to raser som er veldig ulike ihvertfall. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MegaMarie said:

Ja, det var ikke nødvendigvis allergibiten jeg stusset på. Mer at en labrador og en polarhund er ganske ulike hva gjelder deres egenskap som hunder. Labradoren kan f.eks sannsynligvis være mer løs, den har et middels aktivitetsnivå og er fornøyd med både trening og tur. En polarhund krever nok mer fysisk mosjon enn mentalt, og en god del fysisk mosjon, kan ikke gå noe særlig løs osv. For meg er det to raser som er veldig ulike ihvertfall. 

enig med deg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, QUEST skrev:

Hvis en rase er skapt for å være en skarp vokter mao noe som ikke passer inn i de fleste husholdninger ( elker omgivelser) her i Norge, så sier det vel seg selv at man 'må' endre rasens egenskaper rimelig mye.. Jeg er ikke enig i at slike raser ikke har eksistensberettigelse, jeg ser absolutt at det kan være behov i flere deler av verden og i enkelte tilfeller her på bjerget også.

Problemet er forsåvidt ikke rasene eller deres egenskaper , isolert sett. Problemet ligger omtrent utelukkende i uegnede eiere. Men akkurat det later det til å være vanskelig å komme til livs, av flere årsaker. 

SH og BC ble brukt som eksempler da tråden ikke ble opprettet med kun 'skarpe' hunder i tankene, det gjelder alle raser, som har et ( opprinnelig) bruksområde som ikke automatisk gjør de til hunder for Hvermansen. Det er flust og plenty eksempler på både 'skarpe', gjeter og jakthunder som nå er mer eller mindre ubrukelige til sitt opprinnelige formål, fordi folk kjøper bikkje med øynene, ikke med vettet..( der sistnevnte forefinnes..) Man SKAL ha den rasen man syns er fiiin/tøff helt uavhengig av om man har 'behov' eller mulighet for å gi en slik hund hva den krever/ er avlet for. 

 

Kan du komme med eksempler på hvor skarpe, utilgjengelige hunder er nyttige er nyttige? Hvor det er så stort behov for de? 

4 timer siden, QUEST skrev:

Hvorfor skal man ødelegge raser bare for å tilfredstille folk som på død og liv 'må' ha raser de ikke har hverken bruk for eller kompetanse til å ha? Skal man kapitulere å godta at skremmende mange ikke bryr seg døyten om hva slags egenskaper 'må ha' rasen har og legge seg flat for idiotiet? 

Jeg er usikker på om vi snakker om samme sak når det kommer til begrepet tilgjengelig her.. Hvis jeg skal ha en hund som vokter hus/eiendom/familie, også på egen hånd, så ville jeg anse det som en definitiv mangel hos bikkja, hvis den lot seg håndtere av 'hvemsomhelst' , så lenge ikke jeg var i nærheten. 

Derimot ville det fra mitt ståsted være ønskelig at hunden lot seg håndtere av andre, ( f,eks veterinær) så lenge jeg var tilstede. 

Hvordan forholder det seg f.eks med disse vokterhundene av sau/buskap, som forventes å vokte buskap i utmark? Kan hvilken som helst turgåer bare spasere bort til bikkjene for å håndtere dem? Eller fange seg en sau eller tre, uten at bikkjene skal reagere? Skal de ikke vokte buskapen mot alle potensielle farer, ikke bare rovdyr på fire føtter? 

Da har du en tilgjengelig hund. Jeg vet ikke helt hva du legger i ikke tilgjengelig? Men jeg mener det bokstavlig. 

Om den lar seg håndtere av hvermannsen, når du ikke er tilstede regner jeg som meget tilgjengelig ala. labrador. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20. august 2018 at 4:11 PM, Kristiin skrev:

Kan du komme med eksempler på hvor skarpe, utilgjengelige hunder er nyttige er nyttige? Hvor det er så stort behov for de? 

Da har du en tilgjengelig hund. Jeg vet ikke helt hva du legger i ikke tilgjengelig? Men jeg mener det bokstavlig. 

Om den lar seg håndtere av hvermannsen, når du ikke er tilstede regner jeg som meget tilgjengelig ala. labrador. 

 

Som sagt, så er jeg ikke sikker på at vi har samme definisjon på skarp og utilgjengelig.. 

En utilgjengelig hund er en hund som ikke lar seg håndtere av andre, med mindre eieren er ved siden av hunden. Selvfølgelig er det behov for skarpe og utilgjengelige hunder. Man har fint lite nytte av en vakt/vokter, hvis tanken er at hunden(e) skal vokte hus, eiendom/familie på egen hånd, hvis bikkja lar seg håndtere av hvem som helst som kommer inn på det tenkte området..

Dog bør hunden være i stand til å vurdere trusselbildet, samme reaksjon bør ikke forventes mot en enslig toåring som et noe eldre menneske. Samme hvis man har hunden som personlig vakt, en hund som skal ta alt man møter, er selvfølgelig både uønsket og upraktisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Som sagt, så er jeg ikke sikker på at vi har samme definisjon på skarp og utilgjengelig.. 

En utilgjengelig hund er en hund som ikke lar seg håndtere av andre, med mindre eieren er ved siden av hunden. Selvfølgelig er det behov for skarpe og utilgjengelige hunder. Man har fint lite nytte av en vakt/vokter, hvis tanken er at hunden(e) skal vokte hus, eiendom/familie på egen hånd, hvis bikkja lar seg håndtere av hvem som helst som kommer inn på det tenkte området..

Dog bør hunden være i stand til å vurdere trusselbildet, samme reaksjon bør ikke forventes mot en enslig toåring som et noe eldre menneske. Samme hvis man har hunden som personlig vakt, en hund som skal ta alt man møter, er selvfølgelig både uønsket og upraktisk. 

For meg er en utilgjengelig hund, nettopp det i ordet forstand, uavhengig om eier er der eller ei. 

Lar den seg håndtere (uavhengig om eier er tilstede eller ei) er en tilgjengelig hund i mine øyne. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg tror at alle brukshunder kan være familie hunder. En bra malle skal kunn fungere som patrulje hund i politet og leke med poltikonstabelens unger. Men mitt inntrykk av rasen er at man må det å trene malle som jobb. Jeg har turbo border collie fra gjetter linjer og jeg må trene han hele tiden for at han skal være trivelig ,og ikke slikke overfall folk. 

Endret av knutjb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...