Gå til innhold
Hundesonen.no

Masete valp


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

For hver måned dukker det opp en ny utfordring, men det er vel slik det er å ha valp...

Ceres er nå 4 måneder gammel. Den siste måneden har hun utviklet seg til å bli utrolig masete - og med mye lyd, og vi sliter med å trene det bort (eller hvertfall ikke forverre ting). Hun kan både oppføre seg masete når vi er hjemme, på besøk eller på tur - og det kommer stort sett av at hun vil ha oppmerksomhet eller at hun vil ha mat. Da setter hun i gang med å bjeffe, klynke, ule, «skrike» eller bite meg i hender eller bukse. Som regel prøver vi å ignorere denne adferden - og hjemme går dette veldig bra. Da setter vi henne på kjøkkenet bak grind, og hun roer seg stort sett raskt. På denne måten har vi lært henne relativt bra å slappe av hjemme, og vi får for eksempel spise måltidene våre i fred nå. 

Når vi er ute er det verre. For eksempel i dag skulle vi ta t-banen og bussen i en halvtimes tid. Det ble utrolig kjedelig - og hun endte opp med å mase-bjeffe hele turen. Det er så utrolig høylytte bjeff, og jeg klarte rett og slett ikke å ignorere henne til hensyn for alle rundt. Da blir det halvhjertede forsøk på å avlede med godbiter og sitt/ligg-kommandoer - men føler jo da at hun får belønning for alt maset. I tillegg roet hun seg heller ikke, og ble like vilter med en gang jeg sluttet. 

På samme måte er det dersom jeg prater med folk jeg møter eller går tur med ute eller også av og til dersom jeg sjekker telefonen min. Det er så utrolig slitsomt, og det er krevende bare å ignorere henne.

Valpekurset i sommer var også en utfordring i de minuttene det var snakk og informasjon. Da gaulet hun i vei fordi det var så kjedelig. 

Noen som har tips til hva vi bør gjøre? Dette kan jo selvfølgelig være adferd som går over, men jeg har svært lite lyst på en hund som skal mase for alt - og få vilja si. I tillegg synes jeg også den bjeffinga er utrolig slitsom, og vil gjerne trene av henne det om det lar seg gjøre. Hvertfall sørge for at det ikke blir verre, og at hun bjeffer mot flere ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje begynne å trene bli-øvelser? Slik at hun har en jobb mens dere f.eks tar bussen? Tenker at dere gir henne noen oppgaver før hun rekker å kjede seg. Men gjerne rolige oppgaver, som bli-øvelser. Her må de konsentrere seg, men samtidig så skal de jo ligge i ro. Hun er jo veldig ung, da, så det er jo begrenset hvor lenge av gangen dere kan trene.. 

 

Det beste er nok å overse, men skjønner jo at det ikke går på buss osv. Men prøv å følg med på henne, og stopp henne fra bråk osv før hun rekker å begynne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, Sunnivamb said:

For hver måned dukker det opp en ny utfordring, men det er vel slik det er å ha valp...

Ceres er nå 4 måneder gammel. Den siste måneden har hun utviklet seg til å bli utrolig masete - og med mye lyd, og vi sliter med å trene det bort (eller hvertfall ikke forverre ting). Hun kan både oppføre seg masete når vi er hjemme, på besøk eller på tur - og det kommer stort sett av at hun vil ha oppmerksomhet eller at hun vil ha mat. Da setter hun i gang med å bjeffe, klynke, ule, «skrike» eller bite meg i hender eller bukse. Som regel prøver vi å ignorere denne adferden - og hjemme går dette veldig bra. Da setter vi henne på kjøkkenet bak grind, og hun roer seg stort sett raskt. På denne måten har vi lært henne relativt bra å slappe av hjemme, og vi får for eksempel spise måltidene våre i fred nå. 

Når vi er ute er det verre. For eksempel i dag skulle vi ta t-banen og bussen i en halvtimes tid. Det ble utrolig kjedelig - og hun endte opp med å mase-bjeffe hele turen. Det er så utrolig høylytte bjeff, og jeg klarte rett og slett ikke å ignorere henne til hensyn for alle rundt. Da blir det halvhjertede forsøk på å avlede med godbiter og sitt/ligg-kommandoer - men føler jo da at hun får belønning for alt maset. I tillegg roet hun seg heller ikke, og ble like vilter med en gang jeg sluttet. 

På samme måte er det dersom jeg prater med folk jeg møter eller går tur med ute eller også av og til dersom jeg sjekker telefonen min. Det er så utrolig slitsomt, og det er krevende bare å ignorere henne.

Valpekurset i sommer var også en utfordring i de minuttene det var snakk og informasjon. Da gaulet hun i vei fordi det var så kjedelig. 

Noen som har tips til hva vi bør gjøre? Dette kan jo selvfølgelig være adferd som går over, men jeg har svært lite lyst på en hund som skal mase for alt - og få vilja si. I tillegg synes jeg også den bjeffinga er utrolig slitsom, og vil gjerne trene av henne det om det lar seg gjøre. Hvertfall sørge for at det ikke blir verre, og at hun bjeffer mot flere ting.

Før ro ute sitter ville jeg gjort slik du gjør nå, med avledning etc i de situasjonene du vet at det blir problematisk for deg/omgivelsene. Men du må jobbe med henne før hun begynner å mase da, ikke vente til hun maser også belønne det med å bli aktiv. :) Når du trener sånn så kan du jo samtidig jobbe med å drøye tiden mellom at det kommer godbit. Dette blir på ingen måte det samme som å trene ro, men det er nå et hjelpemiddel å bruke underveis når dere står i situasjoner dere ikke er helt klar for enda. Og med å drøye tiden så vil du jo få en hund som tilsynelatende er lydig og grei iallefall uten at du må fore på med godis konstant. 

Treningen tar du der det passer, legg inn en pause på hver tur fra og med i dag feks og bli der til hunden er rolig. I starten kan det muligens være fordelaktig å ta det på slutten av turen når hunden er sliten slik at oppstyret forhåpentligvis varer kortere før hun resignerer og legger seg ned. Aller mest effektivt synes jeg slikt er om man tar en god å lang pause hver gang/så ofte som mulig, slik at hunden med en gang får forventninger til at nå skal vi være rolige en stund, når den kjenner igjen situasjonen. bind hunden utenfor rekkevidde om det blir mye biting i klær osv og det blir mer et basketak enn noe fornuftig. (ikke gå fra den altså, men bare så den ikke får tak i deg. Evt stå på båndet så hunden ikke greier å hoppe osv iallefall, da er det vanskeligere for hunden å få noe respons fra deg. Når det først løsner så bruker det å balle på seg fort i positiv forstand. At valpen din er 4 mnd og muligens på vei inn i sin første pubertet er kanskje ikke noen fordel, men du vil nok merke resultatet meget godt på vei ut av den perioden igjen, om du får trent noe.

Alternativ 3, lær inn eller bruk allerede eksisterende legg deg, eller sitt, alt ettersom hva du foretrekker. vær rolig og kjedelig, men tydelig. Når hunden begynner å tøyse si feks, "nei, legg deg" Ikke noe sint eller noe. Få hunden til å legge seg på et vis, men uten å bli hard eller kave deg opp selv. Ta den tiden du trenger, vær tålmodig. Gjenta så ofte som nødvnedig. Blir helt sikkert masse i starten, men er du konsekvent så vil nok hunden relativt kjapt ta tegninga å kun få forventning til at dette er kjedelig og det finnes ingen andre alternativer så like greit å legge seg ned å vente. Ville vært litt forsiktig med å bruke ros i noen særlig grad da det gjerne bare får dem til å sprette opp igjen. Men det får du evt se an hunden på.

Allier deg med naboer/venner eller hvem du nå har tilgjengelig som kan orke å stille opp, møtes ut i gaten eller rundt om, stopp for å snakke sammen, men at da begge er klar over at det er en treningssetting og at hunden kommer til å være fokus/forstyrrelse. Så slipper du å tenke på at du både skal fokusere på det som blir sagt/være høflig og samtidig prøve å lære hunden noe/være usikker på hva de andre synes om forstyrrelsen og bikkja osv. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler godbiter, godbiter, godbiter. Noe valpen virkelig digger til slik innlæring, og helst med litt forskjellige smaker så valpen ikke går fort lei smaken. Vær i forkant og belønn når hun er rolig eller tar kontakt med deg i slike situasjoner, og tren på at hun skal legge seg på pledd dere har med når dere f.eks reiser kollektiv (lettere å begynne med dette andre plasser først). Hver gang hun legger/setter seg frivillig på pleddet, vanker det masse godbiter og ros. Må bruke MYE godbiter i starten, etterhvert kan man drøye mellom hver godbit. 

Alternativt bruke noe tyggegreier eller fylt Kong når dere vet dere skal reise en stund. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar! Tror nok jeg ble litt utålmodig i det at hun først har vært rolig i slike situasjoner, men nå har sluttet å være det. Skal gå litt tilbake, og være mer i forkant.

Kom forresten på en annen anledning der hun er utrolig masete, og dette er på morgenen. Hun har alltid våknet tidlig, og nå når vi har begynt på jobb er planen å stå opp mellom 6 og 6.30 og gå tur med henne. Men den siste uka har hun begynt å våkne klokka 5!!! ? Vi prøver jo ulike taktikker for å roe henne igjen, og stort sett funker det etter ca ti minutter med kos og rotrening (vi går ikke ut når hun står opp så tidlig). Men problemet er jo at vi våkner og sover dårligere på grunn av dette. Hvorfor har hun plutselig begynt å stå opp så tidlig? Og hvordan får vi henne til å sove til vi våkner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...