Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden Retriever/Welsh Corgi i leilighet?


Sol1
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi planlegger å få et nytt familiemedlem i løpet av neste år. Samboeren min og jeg bor i en leilighet på 50 m². Har forelsket meg i rasene Golden Retriever og Welsh Corgi Cardigan, to ganske så ulike raser. Jeg tror at en Golden Retriever ville vært en perfekt match for oss, men er i tvil med tanke på størrelsen på hunden - tenker da særlig på hunden sine vegne. Vil den trives i en leilighet? 

Jeg tror også at en Corgi ville blitt en god match for oss, men har lest og hørt at denne rasen kan bjeffe/"snakke" en del. Dette kan bli et problem for de som bor over oss.  

Må nevne at selvom vi bor i leilighet, så har vi mange fine steder (skog, fjell, parker) å gå tur her hvor vi bor. 

Kom gjerne med forslag til andre raser som kan passe oss. Skriver derfor opp hvilke krav jeg har til rasen:

- Ok treningskompis 

- Vennlig overfor andre raser

- Selskapshund

- Ikke vakthund (eller kan trenes til å ikke "være" det)

-Lite jaktinstinkt 

- Trives alene hjemme en hel arbeidsdag 

 

Takker på forhånd for svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Ut i fra det dere har skrevet til nå, så virker det ikke som at det vil bli et problem å ha en Golden Retriever i leiligheten vår. Dette er en hund jeg tror kommer til å bli en perfekt tur- og treningskompis. Den kommer med andre ord til å få nok mosjon. Hunden kommer også til å få være med på hytteturer på både landet og på fjellet i ferier/helger. Med tiden vil vi også flytte til en større leilighet/rekkehus med hage, men det gleder meg at vi ikke trenger å vente med hund til den tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jaktgolden og jaktcocker i leilighet, null problem. De får så klart mye aktivitet ute, og vi er aktive med de. Men har aldri følt på at vi har for lite plass. 

Høres ut som en golden retriever kan passe dere veldig bra. Trivelig og greie hunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bestemt oss for at Golden Retriever er den perfekte rasen for oss, derfor lurer jeg på følgende: 

Er det noen som har lyst til å dele erfaringer, råd og tips når det kommer til hvordan vi bør gå fram for å finne den perfekte valpen for oss? Vi har begge vokst opp med hund, men vi er helt ny i gamet når det kommer til kjøp av valp. Noen som kan anbefale oppdrettere på vestlandet? :-) Burde man ta kontakt for å forhøre seg om planlagte valpekull eller kan det være like greit å følge med på sider som finn.no?

Jeg er ferdig utdannet våren 2019, planlegger derfor valp før den tid. Jeg har et håp om at vi kan få en hund i hus før jeg starter i jobb etter sommeren 2019. Da får vi masse tid sammen med valpen både i studietiden, men også store deler av sommeren :)

 

Endret av Sol1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk retrieverklubb har en nettside som er ganske godt oppdatert og grei å finne frem på - ville tatt en kikk der! :) Der kan du finne en avdeling nær deg om de har det, og det finnes også oppdretteroversikt og valpeformidling på siden som følger kravene som klubben selv har til diverse. Har ikke satt meg inn i de, men oppdretteroversikten til retrieverklubben er et bra sted å starte og et ganske trygt sted å starte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med oppdrettere som står på oppdretterlisten til norsk retrieverklubb, og reis og hils på hundene! Og ikke begrens dere til oppdrettere i nærområdet. :) Aldri helt skjønt hvorfor folk gjør det. Jeg har hentet hund i Folldal, Sverige og Haugesund, og bor selv i Bærum. En god hund er verdt å reise litt for. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordel med liten leilighet når man har Golden. Mindre å støvsuge når de røyter :D For det gjør de virkelig i perioder...

Neida, men Golden i leilighet går helt fint. Har selv en, type jakt, og har aldri tenkt tanken om at mine 40 kvadratmeter er for lite. Tror det gjelder de fleste hunder. I alle fall om det er bare en av dem. Tror fint jeg kunne hatt to også...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen og takk for alle svar! 

Etter å ha tittet på en del valpelister og andre annonser på blant annet finn og nkk (kjopehund.no) ser jeg at de fleste får hvite valper. Stemmer det at det er vanskeligere å få tak i en gylden Golden Retriever? Pelsfargen på hunden vil ikke avgjøre hvilken oppdretter jeg kjøper valp hos, men må innrømme at jeg vil velge en med gylden pelsfarge om det lar seg gjøre :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sol1 skrev:

Hei igjen og takk for alle svar! 

Etter å ha tittet på en del valpelister og andre annonser på blant annet finn og nkk (kjopehund.no) ser jeg at de fleste får hvite valper. Stemmer det at det er vanskeligere å få tak i en gylden Golden Retriever? Pelsfargen på hunden vil ikke avgjøre hvilken oppdretter jeg kjøper valp hos, men må innrømme at jeg vil velge en med gylden pelsfarge om det lar seg gjøre :-) 

Hysj, du må ikke kalle dem hvite!!! Det er «krem», må vite ... :D

Ja, som du opplever så er det vanskelig å finne en gyllen gyllen retriever for tiden. Forstå det den som kan. Det er også vanskelig å finne en som kan retirevere, så da kan man jo lure på hva man sitter igjen med ... hvit hund?

Neida, litt småflåsete der, men klarer bare ikke dy meg - er så rivende uenig i hvor avlen er på vei. Fine familiehunder kan du virkelig finne. Du finner noen med noe farge innimellom, men om det skulle klaffe slik så ville jeg bare sett på det som en bonus. Om du ikke er interessert i jakt- eller dual purpose-linjer da, men slik leser jeg deg vel egentlig ikke.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...