Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du har gjort feil


Recommended Posts

Skrevet

Har gjordt mye feil med frøkna, men vi har da vokst sammen på ett vis i alle disse årene :) men mener å huske at vi hadde en god del problemer med å passere andre hunder, og at hun var rimelig stresslus som yngre. Så det er om å gjøre å huske det til man får en ny hund i hus.

Skrevet

Jeg skulle ikke latt valpen få hilse på tilfeldige hunder vi passerte på tur for å "sosialisere", men øvd på å gå pent forbi fra begynnelsen av. Sosialisering skjer med hunder vi kjenner, løs. 

Jeg skulle lagt inn dager uten annen aktivitet enn tre-fire turer ut for å tisse med jevne mellomrom, for det ble mye mas på faste tider de dagene det faktisk ikke var rom for ble annet (unntaket, selvfølgelig).

Jeg skulle lært inn utgangsstilling myyyye tidligere, det var et styr å få på plass. Men det er en fillesak ;)

Jeg skulle slappa mer av, stolt på egen intuisjon, dilla litt mindre og ikke vært så redd for å "ødelegge" bikkja. Men stort sett ble jeg skikkelig fornøyd med hunden. 

Skrevet (endret)
On 10.8.2018 at 11:00 PM, sidnajse said:

Uff, får klump i halsen hver gang jeg nevner det...:ermm: Den største feilen jeg gjorde:
Jeg støttet doodleoppdrett!:pinch:  

Uansett...Det jeg angrer mest på er at vi var dårlige på det meste som har med sosialisering og miljøtrening å gjøre. Antageligvis så er det derfor hunden vår er skeptisk ovenfor fremmede folk og hunder. Heldigvis så takler hun nye miljøer ganske greit!

 

 

:lol: Må bare le litt av det første der :lol: Så enge du er fornøyd med hunden så er det llite å angre på, selv om jeg ikke skal oppfordre til gjentagelse :P 

Ellers får du trøste deg med at det neppe er dere, men hunden. Hunder må ikke ha masse sosialisering, det meste der er opp til gener. Klart, er man en god hundetrener så kanskje man får et dårlig utgangspunkt til å bli ok, men det bør man ikke kunne forvente av folk flest. Egentlig ikke en gang av folk som er relativt erfarne, det kan være vanskelig arbeid. :)

Endret av Malamuten
Skrevet

Helt tilbake til første hund så er burbruk den største feilen og det jeg angrer mest på her i livet. Jeg hater at han brukte så mange timer av livet sitt i bur og så fikk jeg aldri mulighet til å rette det opp fordi han døde ung. Den sitter like godt i fremdeles, 9 år etter han døde. Det har dog resultert i at alle andre hunder i mitt eie ikke bruker et sekund av sitt liv i bur innendørs. Det har med Ori kostet oss en sofa, noen ledninger og en del småting, men det er det verdt :heart: 

Ellers føler jeg ikke det er så mange feil.. I mine øyne hvertfall! Men mange vil sikkert påstå at gutta jeg har nå er bortskjemte, ville små troll :lol: Og folk får vel kanskje litt sjokk når de er på besøk og ser gutta gjøre dette: 
13332814_10154016516976293_2392297141070

:icon_redface::lol:

De har det godt da, om enn noe fritt for oppdragelse på enkelte områder!

  • Like 2
  • Haha 6
Skrevet (endret)

Jeg har gjort mange feil med tidligere hunder, mye pga feil forventninger fra min side.

Jeg er veldig fornøyd med han jeg har nå, men han har nok taklet småfeil i oppdragelsen mye bedre enn forrige hund.

En skikkelig feil, om man kan kalle det, er å ha skaffet seg rase som ikke røyter. Før hadde jeg kjempemange raser å velge mellom, men nå som jeg har en som ikke røyter er det helt uaktuelt å gå tilbake til røyting. Selv om mange raser, deriblant yndlingsrasen, utgår fremover. Det er så lite å velge mellom fremover ?. 

Endret av Woola
Skrevet
På 16.8.2018 at 11:16 PM, Malamuten skrev:

:lol: Må bare le litt av det første der :lol: Så enge du er fornøyd med hunden så er det llite å angre på, selv om jeg ikke skal oppfordre til gjentagelse :P 

Ellers får du trøste deg med at det neppe er dere, men hunden. Hunder må ikke ha masse sosialisering, det meste der er opp til gener. Klart, er man en god hundetrener så kanskje man får et dårlig utgangspunkt til å bli ok, men det bør man ikke kunne forvente av folk flest. Egentlig ikke en gang av folk som er relativt erfarne, det kan være vanskelig arbeid. :)

Å, jeg har liksom "alltid" lært at sosialisering er kjempeviktig for at hunden skal takle nye miljøer bra, jeg:icon_confused: Men jeg ser logikken i det du skriver, da. Faktisk så klarte vi å møte på eierne til Sydneys pappa (de hadde med seg noen andre hunder), og de så selv at hun hadde enkelte tydelige trekk fra far, bl.a. skepsisen.

Haha, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte lenger, jeg:lol:

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...