Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du har gjort feil


Recommended Posts

Skrevet

Har gjordt mye feil med frøkna, men vi har da vokst sammen på ett vis i alle disse årene :) men mener å huske at vi hadde en god del problemer med å passere andre hunder, og at hun var rimelig stresslus som yngre. Så det er om å gjøre å huske det til man får en ny hund i hus.

Skrevet

Jeg skulle ikke latt valpen få hilse på tilfeldige hunder vi passerte på tur for å "sosialisere", men øvd på å gå pent forbi fra begynnelsen av. Sosialisering skjer med hunder vi kjenner, løs. 

Jeg skulle lagt inn dager uten annen aktivitet enn tre-fire turer ut for å tisse med jevne mellomrom, for det ble mye mas på faste tider de dagene det faktisk ikke var rom for ble annet (unntaket, selvfølgelig).

Jeg skulle lært inn utgangsstilling myyyye tidligere, det var et styr å få på plass. Men det er en fillesak ;)

Jeg skulle slappa mer av, stolt på egen intuisjon, dilla litt mindre og ikke vært så redd for å "ødelegge" bikkja. Men stort sett ble jeg skikkelig fornøyd med hunden. 

Skrevet (endret)
On 10.8.2018 at 11:00 PM, sidnajse said:

Uff, får klump i halsen hver gang jeg nevner det...:ermm: Den største feilen jeg gjorde:
Jeg støttet doodleoppdrett!:pinch:  

Uansett...Det jeg angrer mest på er at vi var dårlige på det meste som har med sosialisering og miljøtrening å gjøre. Antageligvis så er det derfor hunden vår er skeptisk ovenfor fremmede folk og hunder. Heldigvis så takler hun nye miljøer ganske greit!

 

 

:lol: Må bare le litt av det første der :lol: Så enge du er fornøyd med hunden så er det llite å angre på, selv om jeg ikke skal oppfordre til gjentagelse :P 

Ellers får du trøste deg med at det neppe er dere, men hunden. Hunder må ikke ha masse sosialisering, det meste der er opp til gener. Klart, er man en god hundetrener så kanskje man får et dårlig utgangspunkt til å bli ok, men det bør man ikke kunne forvente av folk flest. Egentlig ikke en gang av folk som er relativt erfarne, det kan være vanskelig arbeid. :)

Endret av Malamuten
Skrevet

Helt tilbake til første hund så er burbruk den største feilen og det jeg angrer mest på her i livet. Jeg hater at han brukte så mange timer av livet sitt i bur og så fikk jeg aldri mulighet til å rette det opp fordi han døde ung. Den sitter like godt i fremdeles, 9 år etter han døde. Det har dog resultert i at alle andre hunder i mitt eie ikke bruker et sekund av sitt liv i bur innendørs. Det har med Ori kostet oss en sofa, noen ledninger og en del småting, men det er det verdt :heart: 

Ellers føler jeg ikke det er så mange feil.. I mine øyne hvertfall! Men mange vil sikkert påstå at gutta jeg har nå er bortskjemte, ville små troll :lol: Og folk får vel kanskje litt sjokk når de er på besøk og ser gutta gjøre dette: 
13332814_10154016516976293_2392297141070

:icon_redface::lol:

De har det godt da, om enn noe fritt for oppdragelse på enkelte områder!

  • Like 2
  • Haha 6
Skrevet (endret)

Jeg har gjort mange feil med tidligere hunder, mye pga feil forventninger fra min side.

Jeg er veldig fornøyd med han jeg har nå, men han har nok taklet småfeil i oppdragelsen mye bedre enn forrige hund.

En skikkelig feil, om man kan kalle det, er å ha skaffet seg rase som ikke røyter. Før hadde jeg kjempemange raser å velge mellom, men nå som jeg har en som ikke røyter er det helt uaktuelt å gå tilbake til røyting. Selv om mange raser, deriblant yndlingsrasen, utgår fremover. Det er så lite å velge mellom fremover ?. 

Endret av Woola
Skrevet
På 16.8.2018 at 11:16 PM, Malamuten skrev:

:lol: Må bare le litt av det første der :lol: Så enge du er fornøyd med hunden så er det llite å angre på, selv om jeg ikke skal oppfordre til gjentagelse :P 

Ellers får du trøste deg med at det neppe er dere, men hunden. Hunder må ikke ha masse sosialisering, det meste der er opp til gener. Klart, er man en god hundetrener så kanskje man får et dårlig utgangspunkt til å bli ok, men det bør man ikke kunne forvente av folk flest. Egentlig ikke en gang av folk som er relativt erfarne, det kan være vanskelig arbeid. :)

Å, jeg har liksom "alltid" lært at sosialisering er kjempeviktig for at hunden skal takle nye miljøer bra, jeg:icon_confused: Men jeg ser logikken i det du skriver, da. Faktisk så klarte vi å møte på eierne til Sydneys pappa (de hadde med seg noen andre hunder), og de så selv at hun hadde enkelte tydelige trekk fra far, bl.a. skepsisen.

Haha, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte lenger, jeg:lol:

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...