Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten-mellomstor hund til allsidig bruk


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte å drømme meg vekk litt/planlegge for fremtiden og trenger litt innspill på en eventuell rase. Akkurat nå har jeg en stor blandingshund av bruksraser som er stressa og utagerende mot det meste - jeg ønsker meg noe motsatt.

- Liten - mellomstor hund. Hvis liten så likevel robust. Mellomstor(her er jo definisjonsspørsmål) som ikke overskrider 25kg ca
- Sosial med alt og alle. Ikke kjente aggresjonsproblemer mot noen
- Pelsstell er uviktig, men hvis hunden krever mye pelsstell så gjerne en rase som kan holdes med "bruksklipp"
- Allsidig: skal "brukes" til turgåing, være med på alt mulig i hverdagen, og alle hundesporter på hobbynivå.
- Gjerne noe førerorientert og lettlært
- Ikke jaktinstinkt på alt mulig, men tror jeg kunne hatt retriever eller spaniel sitt jakt
- Lite stress og lyd

Har jeg glemt noen kriterier?

Foreløpig varierer hva jeg ønsker meg med dagshumør: fra mellompuddel og italiensk mynde, til jaktgolden og springer spaniel. Tror jeg kunne hatt begge deler, men har likevel ingen ambisjoner om å komme langt i noen sporter.

Setter pris på tilbakemeldinger og spørsmål!

Skrevet

Ei labradortispe som ikke er fra de tyngste linjene er ikke så langt fra max str du ønsker. Og sjekker av alle punktene på lista di ;)

Skrevet
11 timer siden, Shlush skrev:

Signerer ?

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne....Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Skrevet
3 timer siden, Zappa skrev:

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne...Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Skrevet
Akkurat nå, yoloomg skrev:

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov.

I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen.

De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene.

Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året.

Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt.

Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling.

 

Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres:)

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Takk for utfyllende svar @Zappa!

Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen :P 

  • Like 1
Skrevet
På 8.8.2018 at 8:06 AM, yoloomg skrev:

Takk for utfyllende svar @Zappa!

Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen :P 

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Skrevet
5 timer siden, giggi skrev:

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Skal gjøre det :) 

1 time siden, Tonje skrev:

Nå kjenner jeg ikke til rasen så dette blir bare et tips du kan sjekke ut, men kunne chodsky pes ha passet? 

Skal sjekke ut den også!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...