Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

jeg hjelper i blant en i familien med å lufte hunden dens, en border collie hann på 9 år. Jeg har alltid følt meg helt trygg på alle slags hunder og aldri vært redd. Men jeg har merket at jeg er ganske nervøs når jeg går tur med denne hunden, mest fordi jeg vet at han kan få noen slags utbrudd. Dvs at hvis han ser noe og begynner å bjeffe skikkelig, så skal man la han få langt bånd og snu og gå andre veien. Hvis man skal begynne å ta han i halsbåndet for å få han til å slutte å bjeffe blokkerer han og kan bite. Han kan også finne på å jage traktorer og trailere så det gjelder å være våken da man går tur med han.

Jeg har bare gått tur med denne hunden et par ganger og jeg er ikke vandt til såpass "krevende" hund å gå tur med, da jeg har en Bichon Frisè som bare går og daffer da man går tur. Men jeg vil tro at det blir bedre hvis jeg blir bedre kjent med hunden og hvordan jeg skal håndtere han i ulike situasjoner. Men jeg tør ikke å kjefte/ta han hvis han får utbrudd da jeg som sagt vet at han kan bite og at man ikke "skal ta" så store hunder.

Jeg har tatt meg selv i å gå å tenke at "tenk hvis det skjer", altså jeg tenker på det verst tenkelige som kan skje.

Jeg har alltid elsket store hunder og har planer om å skaffe meg en selv om noen år.

Så jeg vil gjerne ha litt tips og råd til hvordan jeg skal takle å gå tur med en så stor hund som kan få sånne "utbrudd" som jeg kaller det.

(Forresten, så vet jeg at eier kjenner hunden best og at jeg kan spørre den)

Skrevet

Hmm, høres vanskelig ut... Hvis jeg var deg så ville jeg kanskje prøvd og trene litt triks med godbiter, føler alltid at jeg stoler mere på hunden da og at den stoler på meg, så rett og slett og styrke båndet med hunden. Da hadde jeg følt meg mere trygg:) beklager om dette ikke var noe til hjelp? 

 

Skrevet

Hadde jeg vært såpass usikker på hunden så hadde jeg rett og slett satt på den en munnkurv. Det skader ikke hunden på noe vis, og du håndterer den antagelig langt bedre om du slipper å bekymre deg for å bli bitt. 

  • Like 2
Skrevet

Trenger du å gjøre noe som helst? Siden han har bånd på, kan du ikke bare gå videre/skifte retning? Hunden må jo bare bli med da. 

Sånn ellers ifht problemet så er nok godis og/eller leker din venn. Jobb mye med å bygge bånd mellom deg og hunden, kontakttrening osv. Da har du mer å spille på når du kommer opp i slike situasjoner og kan antagelig på sikt avbryte sånt bare ved å lage en kontaktlyd som er positivt innlært. 

Ser du en triggende setting før hunden har blokkert, prøv å dytt en godis oppi nesa på hunden og avled den forbi det som er vanskelig. Er det noe som kommer forbi dere så kan du evt prøve å stoppe opp(gjerne gå ut i kanten først, så langt unna du kommer) å si sitt/ligg til hunden å se om det er nok til å unngå utbrudd. Gjerne i kombo med at hunden vet du har belønning. 

Eller du kan jobbe med å betinge adferd, belønn at hunden ser noe den bruker å reagere på, men før den reagerer selvsagt. På sikt kan man se at hunden forbinder feks andre hunder (eller biler, eller folk eller hva det er som er vanskelig) med belønning hos deg og derfor oppsøker deg istedet for å bjeffe på det som er ekkelt.

Men spm er hvor mye du skal orke å legge i noen andre sin hund da. Det funker nok mer enn bra nok å bare ignorere den uønska adferden og bare gå videre.

  • Like 1
Skrevet

Hvis dette problemet skal "løses" så krever det at eier jobber systematisk med bakgrunnen for dette problemet, passeringstrening med belønning og jobbe med å få hunden trygg i møtesituasjoner med andre hunder. Dette er en stor og langsiktig jobb.

For din del, om dette ikke er noe som skal være jevnlig over lang tid, så ville jeg gjort som foreslått ovenfor her, hatt på hunden munnkurv. Det er slitsomt å gå tur med en hund man ikke er trygg på.

Hvis du skal prøve å jobbe med det så sier @Malamuten mye bra her. Jobb med kontakttrening, ha med ordentlig gode godbiter, og distrahere hunden med det så langt det går. Jeg har jobbet mye med dette selv, og på den ene hunden min kan jeg nå bare si "søk", så er han allerede opptatt med snuten i bakken så jeg har tid til å ta godbiter ut av lomma og kaste utover mens andre hunder passerer.

Og for all del ikke "ta"/korrigere/straffe hunden for dette. Ingen hund, uansett størrelse. Dette er en hund som er satt i en situasjon der den er redd og frustrert og ikke vet hva den skal gjøre. Hvis du tar den hardt nok blir den kanskje så redd at den ikke tør å gjøre noe, helt til det tipper fullstendig over. I alle tilfelle vil det ikke hjelpe noe på problemet til hunden.

 

  • Like 2
Skrevet
21 timer siden, Vvoffen skrev:

Hmm, høres vanskelig ut... Hvis jeg var deg så ville jeg kanskje prøvd og trene litt triks med godbiter, føler alltid at jeg stoler mere på hunden da og at den stoler på meg, så rett og slett og styrke båndet med hunden. Da hadde jeg følt meg mere trygg:) beklager om dette ikke var noe til hjelp? 

 

 

21 timer siden, Snøfrost skrev:

Hadde jeg vært såpass usikker på hunden så hadde jeg rett og slett satt på den en munnkurv. Det skader ikke hunden på noe vis, og du håndterer den antagelig langt bedre om du slipper å bekymre deg for å bli bitt. 

 

21 timer siden, simira skrev:

Hvis dette problemet skal "løses" så krever det at eier jobber systematisk med bakgrunnen for dette problemet, passeringstrening med belønning og jobbe med å få hunden trygg i møtesituasjoner med andre hunder. Dette er en stor og langsiktig jobb.

For din del, om dette ikke er noe som skal være jevnlig over lang tid, så ville jeg gjort som foreslått ovenfor her, hatt på hunden munnkurv. Det er slitsomt å gå tur med en hund man ikke er trygg på.

Hvis du skal prøve å jobbe med det så sier @Malamuten mye bra her. Jobb med kontakttrening, ha med ordentlig gode godbiter, og distrahere hunden med det så langt det går. Jeg har jobbet mye med dette selv, og på den ene hunden min kan jeg nå bare si "søk", så er han allerede opptatt med snuten i bakken så jeg har tid til å ta godbiter ut av lomma og kaste utover mens andre hunder passerer.

Og for all del ikke "ta"/korrigere/straffe hunden for dette. Ingen hund, uansett størrelse. Dette er en hund som er satt i en situasjon der den er redd og frustrert og ikke vet hva den skal gjøre. Hvis du tar den hardt nok blir den kanskje så redd at den ikke tør å gjøre noe, helt til det tipper fullstendig over. I alle tilfelle vil det ikke hjelpe noe på problemet til hunden.

 

Tusen takk for tips! Men jeg tror hverken jeg eller eier ønsker å putte på han munnkurv. Jeg har aldri opplevd at han har blokkert da jeg har vært til stede, men jeg har blitt fortalt av eier at han kan gjøre det en gang i blant:) 

21 timer siden, Malamuten skrev:

Trenger du å gjøre noe som helst? Siden han har bånd på, kan du ikke bare gå videre/skifte retning? Hunden må jo bare bli med da. 

Sånn ellers ifht problemet så er nok godis og/eller leker din venn. Jobb mye med å bygge bånd mellom deg og hunden, kontakttrening osv. Da har du mer å spille på når du kommer opp i slike situasjoner og kan antagelig på sikt avbryte sånt bare ved å lage en kontaktlyd som er positivt innlært. 

Ser du en triggende setting før hunden har blokkert, prøv å dytt en godis oppi nesa på hunden og avled den forbi det som er vanskelig. Er det noe som kommer forbi dere så kan du evt prøve å stoppe opp(gjerne gå ut i kanten først, så langt unna du kommer) å si sitt/ligg til hunden å se om det er nok til å unngå utbrudd. Gjerne i kombo med at hunden vet du har belønning. 

Eller du kan jobbe med å betinge adferd, belønn at hunden ser noe den bruker å reagere på, men før den reagerer selvsagt. På sikt kan man se at hunden forbinder feks andre hunder (eller biler, eller folk eller hva det er som er vanskelig) med belønning hos deg og derfor oppsøker deg istedet for å bjeffe på det som er ekkelt.

Men spm er hvor mye du skal orke å legge i noen andre sin hund da. Det funker nok mer enn bra nok å bare ignorere den uønska adferden og bare gå videre.

Joda, jeg skulle bare snu og gå andre veien hvis han fikk skikkelig utbrudd. Eier sa også at jeg skulle begynne å få med meg godis på tur sånn at han ble tryggere på meg, noe jeg tror er veldig lurt. Tusen takk for fint tips:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...