Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei 

Vi har lenge gledet oss på å få valp i huset,  en finsk lapphund.  Nå har vi også fått tilbud om å overta en 2-åring. Noen med erfaringer? Er den fortsatt lærevillig,  og vil vi kunne forme den slik vi vil en hund skal være? Er det bare fordeler med å slippe valpetiden, eller vil vi miste mye. Vi vet ikke så mye om 2-åringen enda, men vi får ha den på prøve. Vi et veldig i tvil om vi skal velge valpen, eller 2-åringen.

Skrevet

Er nok positive og negative sider med begge deler. Med ein kvalp må man jo springe ut i tide og utide, tørke tiss og bæsj inne, sikre ting og tang frå skarpe kvalpetenner osv. Mens ein 2 år gammal hund for lengst gjerne er blitt husrein og komt over den verste "ødeleggelses" perioden. Men ein voksen/ung omplasseringshund kan jo også komme med ein del unotar som kan ta tid å trene vekk.

Hundar er jo lærevillige til dei er gamle og grå, men det er individuelt kor morro dei syns det er :P

Trur eg ville vurdert kor mykje tid eg hadde hatt til ein kvalp, då spesielt med tanke på jobb og aleine-heime trening. Kan jo vere verdt og ha omplasseringshunden på prøve og kjenne litt på det? :) 

Skrevet
55 minutter siden, Bamsebjørn skrev:

Hei 

Vi har lenge gledet oss på å få valp i huset,  en finsk lapphund.  Nå har vi også fått tilbud om å overta en 2-åring. Noen med erfaringer? Er den fortsatt lærevillig,  og vil vi kunne forme den slik vi vil en hund skal være? Er det bare fordeler med å slippe valpetiden, eller vil vi miste mye. Vi vet ikke så mye om 2-åringen enda, men vi får ha den på prøve. Vi et veldig i tvil om vi skal velge valpen, eller 2-åringen.

Forme og forme..en valp/hund er ikke en smørklatt som man kan forme som man vil. Hver hund er et eget individ som man til en viss grad kan 'forme' på akkurat samme måte som barn. Du kan ha fire helsøsken som har vokst opp under like forhold/samme omsorgspersoner og du kan ende opp med svært ulike voksne individer.. Ergo er hundens genetiske pakke vel så viktig og selvfølgelig ikke minst hva slags eier man er. 

Jeg har/har hatt flere omplasseringshunder og hunder fra hvalpestadiet og jeg kan ikke si at jeg syns det er noen fordel med valp, som jeg ser det. Dog liker jeg ikke denne 'prøveperiode' greia som en del promoterer, dels er ikke hunder klær man har på hjemlån og ikke minst så vil mange hunder ikke vise sitt 'sanne jeg' før det har gått noen måneder. På samme måte som fosterbarn f.eks. Skal man da  sende hunden videre til neste som vil prøve? 

Dog bør man som uerfaren hundeeier få så mye informasjon fra forrige eier som mulig, før man overtar. Særdeles kan det være greit å prøve å få klarhet i hvorfor hunden skal omplasseres? Her skal det absolutt sies at MANGE hunder omplasseres uten at det er noe feil på hunden som sådan, den har bare havnet hos helt feil eiere. 

Finn ut hva som er viktig for dere, før dere går videre. Hvis det f.eks er viktig at hunden skal være omgjengelig med andre hunder f.eks, så er det nok ingen god ide å overta en hund som oppdretter ikke kan ha i egen flokk av samme grunn. Bare et helt enkelt eksempel. 

 

 

  • Like 2
Skrevet

Signerer @QUEST i stor grad

Jeg ser stort sett ingen grunn til å velge valp. Her var faktisk omplasseringshunden lettere å "forme " enn den jeg fikk som valp. Han er myk og føyelig av natur , hun andre har en ekstremt sterk vilje og personlighet.  

Jeg er derimot ikke helt enig i det med prøveperiode.  Noen ganger er det full kræsj og noen ganger er ikke forrige eier helt ærlig med seg selv og andre. Det er greit å kunne levere tilbake en hund som feks viser seg å ikke være så barnevennlig etc som annonsert.  

MEN , min erfaring er at hunden ikke blir "seg selv " i det nye hjemmet før etter noen måneder.  Som med mennesker så endrer hundene seg etter hvem de omgåes ..Det kan ta tid å finne sitt nye jeg.  Men alvorlige brister viser seg stort sett etter kort tid. Jeg ville utsatt den for alt den må takle i deres hverdag asap for å avdekke om det er noen større problemer.  Spesielt rundt andre mennesker av alle aldre . 

Men det meste går seg til. Min var skeptisk til det meste ( Bortsett fra folk )  når han kom, siden han hadde bodd i en hundegård langt til skogs, men nå er han med på alt og er trygg på det meste.  Bortsett fra å sove i telt :P

 

  • Like 3
Skrevet

Jeg har overtatt en voksen tispe, og det var helt problemfritt. Hun brukte ca 2 mnd på å bli helt "segselv" her hos meg (prøvetiden var på 1 mnd). Spiste litt dårlig i starten. Dette var en "hundegårdshund" som måtte lære litt innemanerer, men en veldig snill og myk tispe. Hun er dog ikke helt som beskrevet da hun er langt mindre skeptisk til fremmede enn jeg trodde hun ville være utfra beskrivelser. Har hatt henne i mange år nå (hun er 10 år) og kunne godt overtatt en annen voksen hund på et tidspunkt. 
Det skal sies at jeg har flere hunder, og noe av det viktigste for meg var at denne nye fungerte med de andre jeg hadde fra før av. Hun ble aldri noen bestis med tispene, men de fungerer sammen på tur. 

Skrevet

Vi fikk ei 7 mnd gammel tispe nå, istede for valp, og jeg angrer ikke et sekund! Nå er man jo avhengig av at det er lagt et bra grunnlag i sosialiseringsperioden og sånt da. Men er det i boks så ser jeg bare fordeler. Mindre tenner over alt, slipper unna renslighetstreningen, den kan være med på mye mer med en gang osv. 

 Selvsagt er valper søte og morsomme og det er gøy å kjenne hunden fra den var helt liten, men for min del er det viktigste å få en vellfungerende hund til det vi ønsker den til, og da ser jeg ikke noe negativt med å få en hvor endel av forarbeidet er allerede gjort. 

 

Skrevet

Kan egentlig bare si meg enig med de ovenfor! Har også overtatt voksen tipse. Hun var 5,5 år. Vi kjente henne riktignok relativt godt allerede da hun kom fordi vi hadde passet henne over noen uker et par, tre ganger, så vi visste litt hva vi gikk til. 

Husker ikke hvor jeg leste det (kanskje her et sted?), men noen skrev at man kunne dele opp i hvilken grad en voksen omplasseringshunds har slått seg skikkelig til ro i ulike faser: 3 dager, 3 uker og 3 måneder. Jeg telte ikke dager, men følte allikevel at det stemte ganske godt. Etter 2-3 måneder hadde hunden slått seg helt, helt til ro og hun viste noen personlighetstrekk som ikke hadde kommet så tydelig frem tidligere. 

For øvrig kan man fint lære en voksen hund en hel masse nye ting. Min hund hadde en del hverdagslydighet inne, men hadde ikke lært noen "triks" utover "sitt". Det tok litt tid å lære henne å lære (mitt inntrykk er at det ofte tar lenger tid dess eldre de er), men nå går nye kommandoer nokså kjapt! En 2-åring vil mest sannsynlig ta ting fort, så lenge dere er tydelige og trener jevnt :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg overtok en voksen prazsky krysarik tispe i 2011. Det gikk helt greit å lære henne hvilke rutiner vi har her hos oss, man må bare ta tiden til hjelp. Veldig viktig at man ikke regner med at hunden kommer ferdig dressert, spesielt i forhold til frislipp og innkalling sånn helt i startfasen. Som flere i tråden påpeker; det tar tid før hunden slår seg til ro.

Jeg gjør det gjerne igjen, men man skal vite at det kan by på problemer også. Man vet jo ikke alltid hvilken bagasje hunden har med seg. Hater hunden katter f.eks, så kan det bli ganske vanskelig hvis det bor en pus i hjemmet allerede. Har man en hund fra før, bør man se an dynamikken mellom dem også. Her hos oss gikk dette veldig greit vel og merke.

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...