Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Bichon Havanais?


Pixie
 Share

Recommended Posts

Jeg ser etter en hund med vennlig og mildt gemytt, som likevel har egne meninger og tenker selv, som har humor. Jeg ønsker en hund som går overens med andre hunder og gjerne er vennlig mot folk, men ikke labrador-må-hilse-på-alle-vennlige. Selv om jeg nå går ned i størrelse vil jeg fortsatt ha en hund som liker å få være hund, delta på treninger, bruke nesa, herje tulling i gjørmedammer eller bare løpe og snuse i skogen. Jeg vil ha en hund som kan gå løs i skogen uten å stikke av på jakt, som gjerne holder seg i nærheten nok til å følge med på hvor jeg er. God avknapp inne er fint, den vil få bra med turer og mentalt stimuli ute.

Det er fortsatt tibetansk terrier som er hjerterasen min, men det ser ut til å bli nødvendig at min neste hund er mindre i størrelse. Jeg elsker gemyttet, at de er så fulle av fart ute og rolige inne, at de er så myke og hengivne, at om jeg sier "sitt" kan jeg like gjerne få et blikk som sier "seriøst, på dette våte gresset?" som at jeg får en hund som sitter pent (med mindre jeg har pølsebiter, da er det sitt uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er verdt.å vite at havanaisen sliter med separasjonsangst. Vi vurderte rasen selv, men det ble en dealbreaker for oss. Mitt inntrykk er at rasen har økt i popularitet, og det er flere useriøse oppdrettere. Jeg kjenner flere, og et par av dem er veldig usikre både til folk og hunder. Men de skal ikke være verken reserverte eller nervøse. Noen av de andre jeg kjenner er kjempeglad i folk og veldig omgjengelige og glade hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ekstremt knyttet til eierene sine og fortjener derfor å ikke være etterlatt mye alene, men det er jo selskapshundene generelt, så tror ikke sep.angst er noe mindre utbredt på liknende raser. 

De har generelt ikke mye jaktinstinkt til hund å være (selvsagt fortsatt et rovdyr), de har generelt kort radius på tur, er lettrente (og med egne meninger uten å være noe heftig på noen måte). Mitt inntrykk er at den såkalte knappen deres har en hovedinnstilling den er på og den er "av", så sikkert litt variert fra forskjellige linjer, men jeg tror det nesten er viktigere med akkurat denne rasen å jobbe med at de skal ha en "påknapp" også fra de er små om det er noe man jo ønsker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Tibetansk Terrier på ett år. Er enig at det er en nydelig rase og ikke minst morsom. Jeg var også redd for at den skulle bli større enn det jeg i utgangspunktet ønsket meg, så vi valgte tispe. Hun er nå omtrent fullvokst og veier nærmere 12 kg, synes ikke hun er så stor, klarer fint å løfte henne dersom det er nødvendig og hun er lett å ha med seg. Hun er langbeint i forhold til f.eks havanaise og malteser og er derfor super å ha med ut i terrenget og tåler mye aktivitet samtidig som hun elsker å late seg inne. Egentlig en veldig "lett" rase som ikke krever så mye, lettlært er hun også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Ella1 skrev:

Jeg har en Tibetansk Terrier på ett år. Er enig at det er en nydelig rase og ikke minst morsom. Jeg var også redd for at den skulle bli større enn det jeg i utgangspunktet ønsket meg, så vi valgte tispe. Hun er nå omtrent fullvokst og veier nærmere 12 kg, synes ikke hun er så stor, klarer fint å løfte henne dersom det er nødvendig og hun er lett å ha med seg. Hun er langbeint i forhold til f.eks havanaise og malteser og er derfor super å ha med ut i terrenget og tåler mye aktivitet samtidig som hun elsker å late seg inne. Egentlig en veldig "lett" rase som ikke krever så mye, lettlært er hun også.

Det er jo egentlig TT jeg vil ha, så jeg har ikke utelukket å prøve å finne en av de mer småvokste av rasen. Jeg hadde en hannhund som ble omplassert da han var to år (samlivsbrudd), han var ikke mer enn ca 14 kg men nesten 48 cm lang/høy. Elsker rasen!

Det som gjør at jeg vurderer en mindre rase neste gang er jo generelt plass, en hund på 5-6 kg vil gjøre en del ting enklere. Jeg kan f.eks. ta den med ombord på fly, det vil gjøre at jeg enklere kan reise mellom Østlandet der jeg bor og Vestlandet der familie bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste havanaishanner jeg vet om er over den grensa der, og enkelte er nesten på samme str som TT. Min var ikke en stor hann, men veide 6,5 som idealvekt. Så om det med fly etc er grunnen til å velge havanais isteden, hadde jeg hvertfall gått for tispe eller omplasseringshund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Grensa er vel 8 kg med bæreveske? Men selvsagt, blir de for store til å ha det komfortabelt i buret så går det jo ikke uansett.

Ser som sagt veldig mange store hanner, som da er over det også med bag. Med mindre man er veldig nøye med at slekta er av normal/mindre str, da er det jo større sannsynlighet for en hann man kan ha med i kabinen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ordentlig sjekket de andre bichon-rasene? Er jo en del av de, og er mulig at frise eller løwchen er litt mer lik TT i gemyttene enn havanais. Ellers er jeg veldig glad i pudlene, jeg, da, ofte mye energi og lekelyst.

Men om TT er hjerterasen, anbefaler jeg deg jo egentlig absolutt å satse på denne. Så store blir de jo ikke akkurat, og man kan da finne alternative måter å komme seg til andre steder i landet på de få gangene i året (etc, vet jo ikke hvor ofte du reiser) det er aktuelt, evt ordne pass til de gangene? ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...