Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei igjen, sonen!

Jeg er generelt ikke så aktiv om dagen her, men jeg følte for å presentere dere for min nye, vakre. Alle sammen, hils på Arkin!

arkin.thumb.jpg.aacf85f9fa569f9b6e46b791c853125c.jpg

 

Det er helt rart å være hundeeier igjen nå etter to år. På et tidspunkt trodde jeg at jeg aldri kom til å få en ny hund, spesielt ikke belger. Forrige runde var for sår og jeg trodde aldri jeg kom til å få det samme som jeg hadde med henne. Samtidig har jeg vært så livredd for alt som kanskje kunne gå galt at jeg nesten ikke orket tanken på hund - for noe kom jo til å skje. Men så kom det er kull av foreldre jeg kjenner og har fulgt med en stund, og denne lille, grå valpen bare skrek navnet mitt. Fra første stund var det denne ene valpen som bare fanget oppmerksomheten min, og på et punkt så klarte jeg ikke slippe tanken på å ta han med meg hjem. Denne tanken ble ekstremt sterk etter å ha hilst på valpene, der han med en gang løp rett til meg for så å dumpe ned i fanget mitt og bli der. Kjærlighet ved første møte. Til tross for angst, usikkerhet og kalde føtter så tok jeg valget om å få min nye baby. Jeg skulle aldri ha hannhund, jeg skulle ikke ha belger med det første, men her var vi da. Noe annet enn belger var aldri et reelt alternativ.

Han er en ufattelig vakker valp tvers gjennom. Livet blir tatt med knusende ro og alle vi møter kommenterer hvor rolig han er til å være bare tre mnd. Det er tydelig at han har mye mindre stress i kroppen sin. Han får allerede til mye som forrige aldri fikk til hos meg. Lille søte er en liten kunstnersjel. Han nyter livet med en laidback attityd, men han har også en sårbarhet og forsiktighet i seg. Sånn sett passer vi veldig godt sammen, for han er der når jeg trenger å roe meg ned.

Jeg skulle ikke ha hund på flere år enda, men noen ganger må man bare hoppe i det. Det føltes bare riktig.

arkin4.thumb.jpg.1bf89103e598fc24ff229f9cda93fe16.jpg

arkin2.thumb.jpg.30572fc613f2b1a8fa731672f3c05b8d.jpg

 

arkin1.thumb.jpg.ccd55b36e05a52b8c23c2d58e1ff41dd.jpg

  • Like 27
Skrevet

Takk, alle dere! Han er virkelig den søteste, mykeste valpen, og jeg er så forelska at jeg ikke alltid vet hvor jeg skal gjøre av meg :heart:  Jeg er så ufattelig glad for at jeg fikk med akkurat han her hjem, fordi det for meg var han eller ingen.

Vi har begynt på vår fjerde uke sammen, og han har allerede fått meg til å gråte av glede flere ganger; noen ganger fordi jeg blir så overveldet av å ha hund igjen, en så vakker og god hund, men også fordi han bare takler livet så bra og det gjør meg så utrolig lykkelig.

 

On 15.7.2018 at 11:42 PM, Tine Kristine Lindbeck said:

åååå. Frost x Akira sønn ♡

Mhm :wub: 

  • Like 5
Skrevet
44 minutter siden, Lunatic skrev:

Takk, alle dere! Han er virkelig den søteste, mykeste valpen, og jeg er så forelska at jeg ikke alltid vet hvor jeg skal gjøre av meg :heart:  Jeg er så ufattelig glad for at jeg fikk med akkurat han her hjem, fordi det for meg var han eller ingen.

Vi har begynt på vår fjerde uke sammen, og han har allerede fått meg til å gråte av glede flere ganger; noen ganger fordi jeg blir så overveldet av å ha hund igjen, en så vakker og god hund, men også fordi han bare takler livet så bra og det gjør meg så utrolig lykkelig.

 

Mhm :wub: 

Frost er nin favorit terv ♡ Kjener Linda veldig godt ♡ Tror du vil få en ekstremt kul hund :)

  • Like 1
Skrevet
On 17.7.2018 at 10:45 AM, Tine Kristine Lindbeck said:

Frost er nin favorit terv ♡ Kjener Linda veldig godt ♡ Tror du vil få en ekstremt kul hund :)

Jeg har en annen favoritt, men Frost er helt klart en av de jeg liker best. Arkin er virkelig alt jeg ville ha :heart: er litt rart, for han er en helt annen type enn forrige, men det var jo det jeg så etter. Han er så god :heart: 

On 17.7.2018 at 12:27 PM, Marie said:

For en rørende tråd å lese i! :heart:

Ønsker dere all mulig hell og lykke!

 

On 18.7.2018 at 5:34 PM, Mrs.Fisken said:

For en nydelig, liten pelsdott:wub: Får tårer i øynene selv. Så utrolig koselig for deg. Kos dere:heart:

Takk! Jeg føler meg helt rørt selv, virkelig. Jeg har jo vært så utrolig redd for separasjonsangst, så mye at jeg har grått både før og etter jeg fikk han, men han har bevist for meg nå, gang på gang, at jeg ikke trenger å bekymre meg. Han er så god, og jeg tror vi kommer til å trives veldig sammen :wub::heart: 

On 19.7.2018 at 12:46 PM, Orca said:

Så glad på dine vegne <3 Han er helt nydelig, gleder meg til å treffe han og deg igjen :)

Vi gleder oss til å gå tur om en uke! :) 

  • Like 3
  • 3 weeks later...
Skrevet

Helt siden jeg fikk Arkin så har jeg slitt med motivasjon til å trene. Det var rett og slett rart å ha hund igjen, og jeg har følt meg som en totalt nybegynner som ikke har visst hvor jeg skulle gjøre av meg, til tross for at jeg jo vet hva jeg driver med. Det tok halvannen mnd for meg å lære han å sitte. Ikke fordi han er dum, sta eller uinteressert, og ikke fordi jeg ikke har visst hvordan, men fordi jeg ikke har hatt motivasjon til å trene overhode. Vi har jo sosialisert og miljøtrent, opplevd ting, men det er det.

Det har jo gått tusen og en tanke gjennom hodet mitt de siste mnd, både før og etter at jeg ble hundeeier igjen. I ettertid har jeg hatt mye dårlig samvittighet. Til tider har jeg angret på at jeg kjøpte han, for jeg føler meg ikke alltid frisk nok til å gi han det han trenger. Heldigvis takler han ro veldig fint, og om jeg ser rasjonelt på det så vet jeg at han på generell basis får det han trenger og mer - alle hunder takler rolige dager. I tillegg savner jeg forrige hund. Hun var noe eget. Hun kommer alltid til å være min store kjærlighet, og jeg synes det er så utrolig urettferdig ovenfor denne fantastiske, vakre hunden som gir meg så utrolig mye. Jeg er så forelska i han, men det er ikke det samme. Det er kanskje ikke meningen heller, det vil aldri være likt, og kanskje må jeg bare puste ut og la tiden føre han lenger og lenger inn i hjertet mitt.

Kanskje kommer denne tilhørigheten når vi trener og samarbeider mer. Med forrige begynte jeg jo så tidlig, vi jobbet mye og hadde det så utrolig gøy sammen. Det er ikke lett å vite, men jeg tror det kommer. Arkin kommer til å bli en knall hund - han er en knall hund - og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk akkurat denne rare, skjønne valpen.

En ting som har stresset meg ekstremt mye mtp ny hund er alenetreningen (av åpenbare grunner). Men fy søren, jeg er så utrolig lykkelig over at den lille grå er så avslappa som han er. På jobb har han ligget 2x4 timer mange dager, og nå etter studiestart ble planen endret mtp hvor han skulle være, så jeg var jo naturlig nok stressa over å ikke ha noen som sjekket innom han et par ganger, men han takler 3-4 timer alene. Bjeffer to, tre ganger når jeg drar og så er det rett opp i senga for å sove ved siden av vifta si. Der ligger han til jeg kommer hjem. Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg har grått i glede av å bare se på han sove på rommet alene på jobb og via kamera hjemme. Det er så utrolig deilig å kjenne på hvordan en normal, avslappa hund reagerer. For en følelse.

3.thumb.jpg.a216f412fa66ae27137fab5a88821fa7.jpg

4.thumb.jpg.b73120c832b7fa90526434d5a6f885aa.jpg

5.thumb.jpg.c1e4ca87debd9d2436fe9568bd1f6c7e.jpg

7.thumb.jpg.639aa005b496427898351dfd4ad24f1d.jpg

 

 

 

  • Like 7
Skrevet
10 hours ago, MegaMarie said:

Gratulerer med den lille :wub: Jeg har ikke fått med meg dette før nå. Han høres perfekt ut til deg! 

Tusen takk! Han er virkelig helt, helt perfekt :wub: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...