Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tispa vår på 16 mnd har varierende matlyst. Hun kan være supergira på mat helt til hun får skåla og da snur hun og går bort. Vi lar skåla stå framme litt før vi tar den bort. Ellers griser hun maten rundt i hele hundegården (vom) og det er lite delikat. Dersom hun ikke gjør det komme "storebror" og spiser den. 

Den varierende matlysta starta litt før jul (hun hadde første løpetid i november), og den har fortsatt periodevis. Føler det er værre når vi ikke er hjemme men ute på reis. Funker dårlig med trekkhund som ikke spiser så mye.

Hun får ca 500 g med VogH og 200 g med RC 4800 i døgnet.

Vi har prøvd å bytte type vom fra 25 til 33. Ingen forandring. 

Vi har prøvd å gi et annet tørrfor og hun spiste dette etterhvert men vanskelig å vite om det er for hun likte det bedre eller om bare matlysta va der akkurat da. 

Tenker å bytte til et tørrfôr om jeg finner, som hun ikke trenger å spise så mye av for å få i seg det hun trenger. De værste periodene spiser hun kanskje ikke på 3-4 dager og hun blir daff. 

Noen tips til type fôr jeg kan prøve? Eller andre tips?

Føler vi har prøvd alle triks i boka etterhvert uten å forstå dette helt. 

Hun var ferdig med løpetid nr 2 i beg. Av juni.

Veier på det beste 35 kg men er nå på 33 og bare de 2 kg syns.

Hun har altså holdt på slik siden før jul og jeg klarer ikke se noe mønster. Ønsker å få opp apetitten uten helt å vite hva vi skal gjøre. Tips mottas.?

Skåla står ikke fremme om hun ikke spiser da hun enten griser det utover i garden og det er lite delikat med vom. Ellers kommer storebror og spiser det og han trenger ikke mer enn sin egen dose?

Skrevet (endret)

Det er endel som blir lei vom og hundemat. Hva skjer som du gir annet kjøtt eller fisk? Bare tørrfôr? 

Hun får jo ganske mye mat, så det kan jo være hun rett og slett ikke trenger så mye. Malamuten er jo en rase med lavt stoffskifte, og trenger ikke voldsomme mengder mat. Syns jo heller ikke 33 kg høres lite ut på din tispe (hun er jo ikke så høy), men vanskelig å si bare ut i fra vekta såklart. At hun faktisk blir slapp gjør jo at jeg ville ha prøvd å skifte ut kjøttet.

Legger til: med den sommeren dere sørpå har nå, er det ikke merkelig at hundene spiser dårlig. Det i kombinasjon med hormoner kan nok gjøre sitt. Unge hunder kan jo spise dårlig, og det er helt vanlig at de er litt tynne og hengslete. Kan godt hende dere merker forskjell når temperaturene går ned til høsten.

Endret av Heidihj
Skrevet

Prøvd taste serien til vom? Her er taste storfevom sikkerstikk hos en hund som kan finne på å si nei takk til både pølse og karbonader :P. Får hun maten sin alene eller sammen med de andre? Opplever på min at han er noe bedre på å spise om han har konkurranse, altså andre hunder rundt seg når han spiser. Nå er jo dere aktive folk med aktive hunder, men min har i alle fall bedre appetitt på dager hvor han får brukt seg skikkelig. Gir mat en stund etter en skikkelig tur, og da er sannsynligheten for at han spiser større. 

Ellers bruker jeg smeltet smør om han  har gått noen dager uten å spise skikkelig. Vil egentlig ikke lære han at matvegring fører til godsaker på maten, men samtidig blir man etterhvert litt desperat for å få i dem et skikkelig måltid. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...