Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tispa vår på 16 mnd har varierende matlyst. Hun kan være supergira på mat helt til hun får skåla og da snur hun og går bort. Vi lar skåla stå framme litt før vi tar den bort. Ellers griser hun maten rundt i hele hundegården (vom) og det er lite delikat. Dersom hun ikke gjør det komme "storebror" og spiser den. 

Den varierende matlysta starta litt før jul (hun hadde første løpetid i november), og den har fortsatt periodevis. Føler det er værre når vi ikke er hjemme men ute på reis. Funker dårlig med trekkhund som ikke spiser så mye.

Hun får ca 500 g med VogH og 200 g med RC 4800 i døgnet.

Vi har prøvd å bytte type vom fra 25 til 33. Ingen forandring. 

Vi har prøvd å gi et annet tørrfor og hun spiste dette etterhvert men vanskelig å vite om det er for hun likte det bedre eller om bare matlysta va der akkurat da. 

Tenker å bytte til et tørrfôr om jeg finner, som hun ikke trenger å spise så mye av for å få i seg det hun trenger. De værste periodene spiser hun kanskje ikke på 3-4 dager og hun blir daff. 

Noen tips til type fôr jeg kan prøve? Eller andre tips?

Føler vi har prøvd alle triks i boka etterhvert uten å forstå dette helt. 

Hun var ferdig med løpetid nr 2 i beg. Av juni.

Veier på det beste 35 kg men er nå på 33 og bare de 2 kg syns.

Hun har altså holdt på slik siden før jul og jeg klarer ikke se noe mønster. Ønsker å få opp apetitten uten helt å vite hva vi skal gjøre. Tips mottas.?

Skåla står ikke fremme om hun ikke spiser da hun enten griser det utover i garden og det er lite delikat med vom. Ellers kommer storebror og spiser det og han trenger ikke mer enn sin egen dose?

Skrevet (endret)

Det er endel som blir lei vom og hundemat. Hva skjer som du gir annet kjøtt eller fisk? Bare tørrfôr? 

Hun får jo ganske mye mat, så det kan jo være hun rett og slett ikke trenger så mye. Malamuten er jo en rase med lavt stoffskifte, og trenger ikke voldsomme mengder mat. Syns jo heller ikke 33 kg høres lite ut på din tispe (hun er jo ikke så høy), men vanskelig å si bare ut i fra vekta såklart. At hun faktisk blir slapp gjør jo at jeg ville ha prøvd å skifte ut kjøttet.

Legger til: med den sommeren dere sørpå har nå, er det ikke merkelig at hundene spiser dårlig. Det i kombinasjon med hormoner kan nok gjøre sitt. Unge hunder kan jo spise dårlig, og det er helt vanlig at de er litt tynne og hengslete. Kan godt hende dere merker forskjell når temperaturene går ned til høsten.

Endret av Heidihj
Skrevet

Prøvd taste serien til vom? Her er taste storfevom sikkerstikk hos en hund som kan finne på å si nei takk til både pølse og karbonader :P. Får hun maten sin alene eller sammen med de andre? Opplever på min at han er noe bedre på å spise om han har konkurranse, altså andre hunder rundt seg når han spiser. Nå er jo dere aktive folk med aktive hunder, men min har i alle fall bedre appetitt på dager hvor han får brukt seg skikkelig. Gir mat en stund etter en skikkelig tur, og da er sannsynligheten for at han spiser større. 

Ellers bruker jeg smeltet smør om han  har gått noen dager uten å spise skikkelig. Vil egentlig ikke lære han at matvegring fører til godsaker på maten, men samtidig blir man etterhvert litt desperat for å få i dem et skikkelig måltid. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...