Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aldri hatt rasen men vurdert den. Dog er det forbausende mye og kraftig lyd i de individer jeg har møtt ( og hørt) og jeg vil si at adferden ift andre hunder er variabel.. Så de ble strøket fra min 'kanskjeliste'. 

Skrevet

Jeg har hatt to salukier i familien for en del år siden. Den første hadde mye mataggresjon blandet annet, og ble dessverre avlivd i relativt ung alder pga adferdsproblemer (tror det var en blanding av litt useriøs oppdretter og dårlig oppdragelse av eier). 

Den andre er en fryd av en hund. Mange år siden jeg har møtt han nå, men han var rolig, ganske sosial, snill, enkel å ha med å gjøre. Rett og slett en snill og vennlig sjel. Han er vel iallfall 13 år nå. 

Skrevet

Har hatt saluki ett drøyt år, han er 16 mnd og fortsatt umoden. 

Når det er sagt, så har livet med saluki så langt vært akkurat som forventet. Vi er skikkelig kompiser :wub: 

Han er en vennlig og myk hund. Helt passe reservert til fremmede, og ekstremt lojal mot dem han kjenner og stoler på. Utrolig lettlært, men må være i "humør til det" for å gidde repetisjoner. Svært utholdende fysisk, morsom å ha med på lange løpeturer. Han orienterer seg i all hovedsak på overvær og synet er utrolig godt.  

Det kan være vanskelig å få et bilde av hva som er rasetypisk og hva som er dårlig miljø/avl. Det er en litt sær hund, men en bra saluki er likevel skikkelig bra!

Det er en hund som vekker oppsikt, kan være litt småslitsomt å ha han med i byen :icon_redface: Enten kommentarer på hvor fin han er eller hvor tynn han er.. Noe spes du lurer på? 

Skrevet

Jeg har hatt saluki i nå ganske nøyaktig 8 år, men har begrenset erfaring med andre enn mine egne. Jeg oppfatter dem som hunder som blir sent modne i hodet, de er valper og unghunder lenge. Trenger konsekvent og "rettferdig" oppdragelse, for de har ganske mye meninger og kan bli skrekkelig kreative. 

Syns livet med saluki er veldig enkelt, tatt i betraktning at det er en hund med lite interesse for å jobbe med lydighet ol. og har mye jakt i seg. Men når det er sagt så har jeg veldig god innkalling på min, han kan gå løs blant løse kaniner og høner uten stress, men katt det bare MÅ han jakte litt på altså. Mine har vært lette å snakke til og fått relativt god hverdagslydighet inn kjapt (minus matstjeling, jeg får ikke til matstjeling). Hannen min har matforsvar for andre hunder, men aldri vist noe som helst slikt mot mennesker. Min er litt sær da, for inne er han et skikkelig petimeter, da skal alt foregå i ordnede former og rutiner er noe han ELSKER. 

Minuset er at det er "mye" hund, selv om de er slanke så er de ganske store. De har endel meninger og kan være ekstremt kreative som unghunder om de kjeder seg eller noe ikke passer dem. Er noe aleneproblemer på rasen, hvor utbredt det er vet jeg ikke. De virker for mange "skjøre" og "sarte" men de er ikke så ille som de ser ut, etter min erfaring. Man kommer langt med å bare forvente at de takler ting og da gjør de somregel det. De trenger ikke få lov til å tenke så mye på ting selv alltid. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...