Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki


AnkiogBonita
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt to salukier i familien for en del år siden. Den første hadde mye mataggresjon blandet annet, og ble dessverre avlivd i relativt ung alder pga adferdsproblemer (tror det var en blanding av litt useriøs oppdretter og dårlig oppdragelse av eier). 

Den andre er en fryd av en hund. Mange år siden jeg har møtt han nå, men han var rolig, ganske sosial, snill, enkel å ha med å gjøre. Rett og slett en snill og vennlig sjel. Han er vel iallfall 13 år nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt saluki ett drøyt år, han er 16 mnd og fortsatt umoden. 

Når det er sagt, så har livet med saluki så langt vært akkurat som forventet. Vi er skikkelig kompiser :wub: 

Han er en vennlig og myk hund. Helt passe reservert til fremmede, og ekstremt lojal mot dem han kjenner og stoler på. Utrolig lettlært, men må være i "humør til det" for å gidde repetisjoner. Svært utholdende fysisk, morsom å ha med på lange løpeturer. Han orienterer seg i all hovedsak på overvær og synet er utrolig godt.  

Det kan være vanskelig å få et bilde av hva som er rasetypisk og hva som er dårlig miljø/avl. Det er en litt sær hund, men en bra saluki er likevel skikkelig bra!

Det er en hund som vekker oppsikt, kan være litt småslitsomt å ha han med i byen :icon_redface: Enten kommentarer på hvor fin han er eller hvor tynn han er.. Noe spes du lurer på? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt saluki i nå ganske nøyaktig 8 år, men har begrenset erfaring med andre enn mine egne. Jeg oppfatter dem som hunder som blir sent modne i hodet, de er valper og unghunder lenge. Trenger konsekvent og "rettferdig" oppdragelse, for de har ganske mye meninger og kan bli skrekkelig kreative. 

Syns livet med saluki er veldig enkelt, tatt i betraktning at det er en hund med lite interesse for å jobbe med lydighet ol. og har mye jakt i seg. Men når det er sagt så har jeg veldig god innkalling på min, han kan gå løs blant løse kaniner og høner uten stress, men katt det bare MÅ han jakte litt på altså. Mine har vært lette å snakke til og fått relativt god hverdagslydighet inn kjapt (minus matstjeling, jeg får ikke til matstjeling). Hannen min har matforsvar for andre hunder, men aldri vist noe som helst slikt mot mennesker. Min er litt sær da, for inne er han et skikkelig petimeter, da skal alt foregå i ordnede former og rutiner er noe han ELSKER. 

Minuset er at det er "mye" hund, selv om de er slanke så er de ganske store. De har endel meninger og kan være ekstremt kreative som unghunder om de kjeder seg eller noe ikke passer dem. Er noe aleneproblemer på rasen, hvor utbredt det er vet jeg ikke. De virker for mange "skjøre" og "sarte" men de er ikke så ille som de ser ut, etter min erfaring. Man kommer langt med å bare forvente at de takler ting og da gjør de somregel det. De trenger ikke få lov til å tenke så mye på ting selv alltid. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...