Hjelp! Hund som ikke kan være alene hjemme

[ElliePellie]

Hei! 

Vi har ei lita blandingstispe på 2 år, som alltid har hatt problemer med å være alene hjemme. Vi har prøvd å trene dette inn fra starten av, men hun har alltid reagert med hyling, gnaging på sko, skraping på dører. Vår kanskje litt "dumme" lettvinte løsning har vært at hun har vært i bilen ila arbeidstiden, da hun syns dette er helt greit, legger seg ned og sover. 

Vi tenker å få jobbet med dette problemet nå i sommer når vi begge har fri, og tok da kontakt med et treningssenter for hunder for å få rådgivning. Sendte en lang mail og forklarte situasjonen, og snakket med dem på telefonen nå i dag. Hun jeg snakket med var ganske streng, noe som er greit,vi har sikkert gjort en del feil, men hun sa til meg at dette problemet får vi nok ikke gjort noe med, og at den beste løsningen for hundens del er å omplassere henne til et nytt hjem.

Jeg ble helt knust, elsker denne hunden, og vil så gjerne få dette til uten omplassering - men dersom det er det beste for henne,så. Huff.

Er det noen som har tips,råd,meninger??

[Midas]

Jeg har aldri hatt hund med seperasjonsangst, men det er en ganske vanskelig ting å trene bort siden problemet oppstår når vi ikke er der. Jeg ville ha begynt helt fra starten med alenetrening. Brud kamera så dere ser hvordan hun har det når dere er borte for eksempel dog monitor. Start med å gå ut bare noen minutter først. Gå en lang tur først så hun er sliten. Gå rolig fra, ikke lag noe nummer og vær rolig når dere kommer inn igjen. Lat som ingenting har skjedd. Gi henne en kong eller tyggebein og gå tilbake før hun blir urolig. Det kan være greit å tenke på at hun er rolig når dere kommer tilbake, men hvis hun blir hysterisk må dere avbryte. Det er ikke sikkert det lar seg fikse, men om det ikke går, kan dere ikke bare fortsette å ha henne med i bilen? 

[simira]

Det kan være ganske mye jobb og ikke sikkert at dere greier å lære hunden å være alene når den er blitt såppas voksen. Hvis dere ikke har mulighet til å fortsette å ha hunden i bilen så kan det være at hun har rett i at hunden må omplasseres, men dere kan jo prøve.

Jeg vil anbefale deg å søke på "alenetrening" på forumet her. Det er mange tråder om temaet, og du vil få mange gode tips om hvordan dere kan gå fram helt fra starten. For det bør dere, starte helt fra scratch som om hun var en 8 uker gammel valp. Det kan også ta lang tid, så dere bør se på rådene og anbefalingene om hva dere kan og bør gjøre i en overgangsperiode når dere begynner på jobb igjen etter ferien. Fordi stresset og usikkerheten med å være alene har satt seg så kan dere regne med at det tar lengre tid enn med en valp.

Lykke til!

[ElliePellie]

Vi skal absolutt forsøke å starte helt på nytt igjen. Vi har forsøkt det meste dere nevner, med lange turer, kong, annet snop hun liker, begynt med å bare låse døra og så gå inn igjen. Dette gjorde vi helt fra starten, så ingen bedring selv om vi holdt på hver dag over tid. Hun har alltid vært veldig "avhengig" av oss, følger etter overalt i leiligheten alltid og lignende. 

Håpet det var litt bedre utsikter til at vi faktisk kan få dette til - har absolutt ikke lyst til å miste henne.

Vi får diskutere muligheten til å fortsette å ha henne i bilen - er det et akseptabelt alternativ for hennes del? Er det greit at hun er i bilen hver arbeidsdag? Hun får selvfølgelig luftetur og vann ca hver andre time.

[ElliePellie]

Vi har brukt kamera for å se hva hun gjør når vi står utenfor huset i 30 sekunder, og det begynner med piping og går over til hyling rimelig fort. Hun jeg snakket med i dag mente at vi da skulle gå rett inn, gi streng og tydelig beskjed om at det ikke var lov, og så gå ut igjen.

[Quack]

Det går an å trene på, men kan som de over her sier, være vanskelig. Først og fremst vil jeg si det hørtes ut som en litt rar ting å si av hun dere kontaktet? Hunden har det jo greit når hun er med i bilen, og at hun får det bedre hvis hun blir omplassert er ikke sikkert. Jeg ville prøvd å kontakte noen andre, kanskje dere faktisk får hjelp der. 

Noen hunder er mer avhengige av menneskene sine enn andre. Da kan det være skikkelig vanskelig å lære hunden å være hjemme alene, selv om man begynner når den er valp og gjør alt riktig. 

Å være i bilen er ikke verre for hunden enn å være hjemme, så fremt den har nok plass og det ikke blir for varmt eller kaldt. Ettersom hun får en luftetur annenhver time tror jeg nesten hun har det bedre enn andre hunder, som er alene og ikke får luftet seg i løpet av en hel arbeidsdag! 

At hun dere kontaktet sier dere skal kjefte på hunden når hun blir redd (det er jo det piping og hyling betyr) tar jeg som et dårlig tegn. Hvis du er redd og noen kjefter på deg, blir du jo ikke mindre redd? Hvis dere vil trene på det, ta kontakt med noen andre, som trener uten bruk av straff. Tilbudet kommer an på hvor dere bor, alle har ikke et bra tilbud i nærheten, dessverre. Ellers er det bøker som tar opp denne problemstillingen, og tråder her på forumet hvor det er temaet. Ikke bekymre deg for at hunden har det fælt i bilen, da ville dere nok merket det. 

Lykke til!

 

[Wilhelmina]

Just now, ElliePellie said:

Vi har brukt kamera for å se hva hun gjør når vi står utenfor huset i 30 sekunder, og det begynner med piping og går over til hyling rimelig fort. Hun jeg snakket med i dag mente at vi da skulle gå rett inn, gi streng og tydelig beskjed om at det ikke var lov, og så gå ut igjen.

Det synes jeg hørtes ut som en veldig dårlig idé. Hunden får jo ikke noe mindre angst av å bli snakka strengt til.

30 sekunder kan faktisk være for mye helt i begynnelsen, ihvertfall når hunden allerede har separasjonsangst. Da jeg alenetrente min begynte jeg med å gå ut, lukke døra og så gå rett inn igjen. Så økte jeg til ett sekund, så to, og sånn gikk det sakte men sikkert fremover. Men jeg var aldri så lenge borte at hunden ble urolig, da har man gått for fort frem. Det skal ikke oppleves ubehagelig å være alene, så man må alltid ta det i hundens tempo.

[ElliePellie]

Just now, Quack said:

Det går an å trene på, men kan som de over her sier, være vanskelig. Først og fremst vil jeg si det hørtes ut som en litt rar ting å si av hun dere kontaktet? Hunden har det jo greit når hun er med i bilen, og at hun får det bedre hvis hun blir omplassert er ikke sikkert. Jeg ville prøvd å kontakte noen andre, kanskje dere faktisk får hjelp der. 

Noen hunder er mer avhengige av menneskene sine enn andre. Da kan det være skikkelig vanskelig å lære hunden å være hjemme alene, selv om man begynner når den er valp og gjør alt riktig. 

Å være i bilen er ikke verre for hunden enn å være hjemme, så fremt den har nok plass og det ikke blir for varmt eller kaldt. Ettersom hun får en luftetur annenhver time tror jeg nesten hun har det bedre enn andre hunder, som er alene og ikke får luftet seg i løpet av en hel arbeidsdag! 

At hun dere kontaktet sier dere skal kjefte på hunden når hun blir redd (det er jo det piping og hyling betyr) tar jeg som et dårlig tegn. Hvis du er redd og noen kjefter på deg, blir du jo ikke mindre redd? Hvis dere vil trene på det, ta kontakt med noen andre, som trener uten bruk av straff. Tilbudet kommer an på hvor dere bor, alle har ikke et bra tilbud i nærheten, dessverre. Ellers er det bøker som tar opp denne problemstillingen, og tråder her på forumet hvor det er temaet. Ikke bekymre deg for at hunden har det fælt i bilen, da ville dere nok merket det. 

Lykke til!

 

Tusen takk for et langt og fint svar - jeg fikk helt tårer i øynene her, ønsker absolutt ikke å omplassere hunden!

Nå er vi såpass heldige at jeg skal ut i permisjon neste uke, og fra da vil en av oss alltid være hjemme det neste året (det kommer en liten baby). 

Tenker at det må jo være gull å bruke tiden til å trene på dette på en god og riktig måte, med mål om å få det til!

Vi ringte faktisk det samme senteret da vi fikk hynden, for å få råd til nettopp alenetrening - og hun sa det samme da. Kjeft på hunden når dere hører at hun piper/hyler. Vi har aldri gjort dette, da det strider mot min fornuft og tanker rundt hundetrening.

Vi startet med å bare ta på jakkene og klirre med nøklene, og gikk ikke videre derfra før hun ikke reagerte på at vi gjorde oss klar til å gå. Det lengste vi har kommet var vel at jeg kunne gå kjapt med søpla uten at hun pep - men det positive her er at dette nå går fint! Det hun reagerer på nå, er når ytterdøren låses. Da går det ca 10 sekunder før hun er i gang. Har tatt tiden med stoppeklokke og brukt kamera.

Skal se om det fins andre her i nærheten som kommer med gode skussmål, som kanskje kan hjelpe oss.

[ElliePellie]

Just now, Wilhelmina said:

Det synes jeg hørtes ut som en veldig dårlig idé. Hunden får jo ikke noe mindre angst av å bli snakka strengt til.

30 sekunder kan faktisk være for mye helt i begynnelsen, ihvertfall når hunden allerede har separasjonsangst. Da jeg alenetrente min begynte jeg med å gå ut, lukke døra og så gå rett inn igjen. Så økte jeg til ett sekund, så to, og sånn gikk det sakte men sikkert fremover. Men jeg var aldri så lenge borte at hunden ble urolig, da har man gått for fort frem. Det skal ikke oppleves ubehagelig å være alene, så man må alltid ta det i hundens tempo.

Det er akkurat det du beskriver her vi har gjort, og har nå stagnert på ca 10 sekunder utenfor døra.

Problemet er å komme videre! Vi har vurdert å låne en voksen hund som er vant til å være alene, og se om det kan hjelpe henne over kneika.

Vi leier, og hun vi leide av tidligere hadde en liten hund som vår hun elsket. De koste seg sammen ute i inngjerdet hage hver dag det var sol, og da kunne hun være uten oss i synsfeltet i et par timer. Vi hadde døra vår åpen, så hun kom inn innimellom for å sjekke at vi var der inne, og så stakk hun ut igjen. Med dette i bakhodet tenker jeg at hun kanslke hadde hatt godt av en voksen venn?

[Wilhelmina]

Just now, ElliePellie said:

Det er akkurat det du beskriver her vi har gjort, og har nå stagnert på ca 10 sekunder utenfor døra.

Problemet er å komme videre! 

Da jeg stagnerte med min gikk jeg noen skritt tilbake, og trente på tid hun taklet, før jeg forsiktig begynte å øke igjen. Men det er klart, vi var jo kommet betydelig lengre enn dette. 10 sekunder gir ikke veldig mye feilmargin, så jeg forstår godt at det er vanskelig.

[Quack]

45 minutter siden, ElliePellie skrev:

Tusen takk for et langt og fint svar - jeg fikk helt tårer i øynene her, ønsker absolutt ikke å omplassere hunden!

Nå er vi såpass heldige at jeg skal ut i permisjon neste uke, og fra da vil en av oss alltid være hjemme det neste året (det kommer en liten baby). 

Tenker at det må jo være gull å bruke tiden til å trene på dette på en god og riktig måte, med mål om å få det til!

Vi ringte faktisk det samme senteret da vi fikk hynden, for å få råd til nettopp alenetrening - og hun sa det samme da. Kjeft på hunden når dere hører at hun piper/hyler. Vi har aldri gjort dette, da det strider mot min fornuft og tanker rundt hundetrening.

Vi startet med å bare ta på jakkene og klirre med nøklene, og gikk ikke videre derfra før hun ikke reagerte på at vi gjorde oss klar til å gå. Det lengste vi har kommet var vel at jeg kunne gå kjapt med søpla uten at hun pep - men det positive her er at dette nå går fint! Det hun reagerer på nå, er når ytterdøren låses. Da går det ca 10 sekunder før hun er i gang. Har tatt tiden med stoppeklokke og brukt kamera.

Skal se om det fins andre her i nærheten som kommer med gode skussmål, som kanskje kan hjelpe oss.

Øv på å gå ut døren, lås opp igjen og gå inn, helt rolig og uten å stresse. Det er viktig at hun ikke dyttes over kanten og det blir ekkelt. Det er selvfølgelig vanskelig å unngå når det er så knappe marginer, men på 10 sekunder rekker du nok å låse opp og gå inn igjen. Om hun så aldri blir vant til å være alene hjemme, så går det bra at hun er i bilen. Med mye tålmodighet og trening går det nok til slutt

[Malamuten]

nå spørs det litt hva som er problemet og hvor ille er det?  Er hunden redd/panisk? Litt usikker? Eller er det mer sånn protest,  "jeg kunne tenkt meg og blitt med" lyd?

om det er førstnevnte,  vell,  det skader ikke å prøve,  men da hadde jeg nok ikke hatt så store forhåpninger om å få det til.  Hunder blir ikke sånn av at dere kanskje (eller kanskje ikke) har gjort noen småfeil i alenetreningen. Dette er en medfødt svakhet isåfall,  og derfor vanskelig/umulig å jobbe bort. En del hunder med separasjonsangst synes det er greit å være alene i bil. Virker ikke som de oppfatter det som en lik situasjon. 

Sistnevnte,  vell,  da hadde jeg gått en god tur,  gått inn med hunden,  latt den lande litt,  gi den noe å tygge på evt og gå ut. Her hadde jeg rett og slett bare tatt litt lyd og ventet ut det. Så lenge hunden ikke er redd altså. Og jeg hadde ikke løpt inn døra med en gang hunden blir stille,  men latt den få tid til å legge seg ned for å sove.  Det er den assosiasjonen jeg vil ha. Skulle det eskalere og bli for galt så ville jeg gått inn uten å gjøre noe nummer av det og så revurdere strategi. (dette ville jeg gjort en gang,  må jeg avbryte så ville jeg prøvd noe med stor sannsynlighet for at lykkes neste gang). 

Evt alternativ tilnærming,  gå mye ut og inn,  korte turer,  gi fullstendig f.  i at hun evt bråker(samme om dere går ut eller kommer inn) ,  ignorer hunden både når dere går ut og når dere kommer inn. Tenker det kan funke som desensivisering rett og slett. At hun blir vant til at dere løper ut og kommer tilbake snart. Ved bedring så øker dere lengden ute selvsagt, men i starten bare helt kort. Dog hadde jeg nok gått for litt mer enn 10 sek muligens. Tur i postkassen feks. Ut med søpla. Osv. Og her og,  gjerne når hunden er god og sliten og har fått litt tid etter tur til å roe seg ned. 

Edit: og sånn i verste fall,  kan ikke hunden bli med i bilen da om det funker? Ingen grunn til å omplassere ihvertfall,  om dere ikke selv vil. 

og annen hund kan fungere. Noen blir tryggere da, men ingen garanti. Situasjonen er nok litt annerledes og om hunden forlater dere i stua kontra om dere forlater hunden. Så den vet nok forskjell på det når den gikk ut i hagen med hundevennen sin. 

Endret 5. Juli 2018 av Malamuten

[TonjeM]

Usj, sånt er så skrekkelig! Du sier at hun er veldig avhengig av dere og fotfølger dere rundt omkring, så start heller med et trinn 0: at hun ikke får fotfølge så mye, feks hun må ligge igjen på stua mens man går på do, eller går og henter et eller annet på kjøkkenet etc. Forsøke å bryte avhengigheten litt, og gjøre det veldig pent og forsiktig. Og så etterhvert begynne med den der å gå ut av huset i 15 sek etc. 

[SusanneL]

Det TonjeM sier over her er noe jeg tror på 110% Og det bør man faktisk tenke på fra dag EN med ny valp i huset - gå ut og inn av rom, steng dører (eller grinder, hvis man har) når det er naturlig (f.eks. om man skal på do), ikke rose/kose valpen hver gang den kommer løpende inn i et rom og "finner" deg og blir oppspilt av det, gå i postkassen som normalt (uten valp på slep), etc.

Og det å ha en annen hund (eller flere) har absolutt en effekt. Jeg har ikke alene-trent en eneste hund etter den første - de andre har bare tatt lærdom av de andre og akseptert at jeg går ifra dem i kortere og lengre perioder. Men de er da alltid sammen med en eller flere andre hunder, så de definerer det nok ikke som å være alene i det hele tatt.

Jeg har heller aldri noen større hilse-sesjoner når jeg kommer hjem fra jobb - hundene løper ut i hagen og tisser mens jeg går inn og henger fra meg ytterklær, setter på meg croc's, etc - før vi møtes når de er på vei inn igjen og først da får de litt kos..

Susanne

[pippin]

Absolutt enig i at dere må hindre henne i å fotfølge dere overalt. Lær henne å være litt mer selvstendig er bedre. Jeg har hatt hund med seperasjonsangst, men det var så ille at hun ramponerte huset og gjorde på seg av å være alene. Jeg var redd for å få en ny hund med denne angsten å trente mye på dette da min nye var valp. Dere starter jo bare med å starte veldig smått og så øke tiden gradvis. Tror det kan hjelpe en del med å ha litt mer avstand til henne. Når dere kommer inn fra et rom osv - tilbake til hunden - så overse henne. Ikke lag noe hurra av at dere kommer hjem/inn.

Når har dere avbrutt treningen? Altså på hvilket tidspunkt går dere inn igjen. Piper hun konstant eller er det et opprom hvor det er stille slik at dere kan gå inn uten å "belønne" hylingen hennes? Separasjonsangst kan være så vanskelig og man trenger mye tålmodighet. Nå får du jo mye tid til å trene på dette og det er bra!

[roxie88]

Har ikke tatt dette online kurset selv, men Emma er flink og anerkjent og det koster bare 100 kr ?

http://lookandlearn.egodogs.se/produkt/ensamhetstraning/

[BoxerMamma91]

Hei det er alltid en mulighet å rette opp i slikt med mye jobb og trening ?. Jeg har akkurat brukt litt over 6 måneder på dette selv. 

Jeg tok over Boxer hunden etter min far nå for 2 år siden og da var han 4 år gammel. pappa som hadde hatt den i årene før gikk nesten aldri tur med han, lot han bite i alt av flasker og i møbler osv pluss at han alltid lot sitt humør gå utover han. Når da min skjære boxer gutt flyttet til meg skjønte jeg jo rimelig fort at her trengtes det mye trening men samtidig tok jeg han med over alt siden jeg syntes jo så synd på alt han hadde vært igjennom?. Dette ente opp at jeg ikke kunne dra noe sted nesten på grunn av fryktelig seprasjonsangst å her gikk det da i grining, bjeffing og rasering av leiligheten min så kom alti hjem til et stort kaos ?. 

Jeg forstod fort at han gjordet dette for å ta hevn på at jeg hadde dratt i fra han så etter mye lesing på nett og slik bestemte jeg meg for å melde meg og han på et lydighets kurs for å få tips og råd ?. I denne perioden kjøpte jeg også et sikkert stort bilbur som jeg måtte ha han inne i med remmer rundt igjen for at han ikke skulle komme seg ut ?. 

 

Men det som har fungert for meg og min boxer er å ta en ting om gangen, ta det i rolig tempo, gi en godbit før man drar og i førsten bare gå en runde runt huset og slik å vis hunden har oppført seg bra så gir du en godbit og masse ros?. Gjerne gå en lang tur og lek litt med hunden så den sliter seg ekstra ut før man skal bort?

[simira]

Separasjonsangst kan ikke alltid trenes bort. Det over høres ut som en hund som rett og slett har manglet trening og oppdragelse, og det er uendelig mye lettere å jobbe med enn en genetisk svakhet. 6 måneder på å trene en voksen hund til å være alene synes jeg slett ikke er så ille.

Hunder har heller ikke så dype tanker at de "tar hevn", men gir uttrykk for redsel, frustrasjon og usikkerhet på den måten de kan det.

Den beste metoden er å ta det gradvis og la hunden bli trygg på det å være alene i korte stunder av gangen. Hvis hunden faktisk har separasjonsangst så kan det ta mye mer jobb og tid, og ikke nødvendigvis alltid mulig å komme "i mål". Hadde vært spennende med en oppdatering på hunden i startinnlegget?