Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Bichon Frise riktig rase for oss?


_sonja_
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på fire med en 8- og en 6-åring som har planer om å få oss hund i løpet av ett til to år. Noen i kjenner har en Bichon Frise som vi passer innimellom, og vi synes denne hunden har et veldig trivelig lynne. Den er rett og slett koselig å være sammen med og koselig å ha med de plassene vi ønsker å ha med oss hunden. Vi har et stående tilbud om å få en av valpene hennes når hun en gang får med en hannhund som er blanding av bichon frise og terrier (usikker på hvilken rase). Men hun er litt lat, og i litt dårlig form. Om vi går et par kilometer i barnetempo, henger hun fort etter. Vi lurer på om dette kan henge sammen med at eierne ikke går så lange turer med henne eller om rasen faktisk ikke tåler/liker noe særlig aktivitet?

Vi ser på oss selv som en aktiv familie, men er på ingen måte ekstreme idrettsutøvere. Vi  liker å gå turer i skog og mark i helger på 5-15 km. I tillegg går vi på ski på vinteren, og jogger 5-8 km, men ikke hver dag. Vi vil jo gjerne ha med oss en hund på disse aktivitetene. Jeg regner med vi må bære en så liten hund i nedoverbakker på ski, men vil jo helst at hun skal gå ellers. Samtidig kommer vi ikke til å løpe eller gå så lange turer hver dag mens vi har barn i skolealder, og derfor tror jeg ikke en veldig aktiv rase vil trives hos oss.

Er det slik at en voksen Bichon Frise kan trives med å være med på slike aktiviteter om den vokser opp i et aktivt hjem? Er det noen som har en aktiv bichon frise som liker å være med på fjelltur o.l.? Eller er Bichon Frise helt feil rase for oss? Er det rett og slett en rase som trives best med turer under en kilometer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, patricia said:

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Det hadde vært veldig koselig å få valp fra tante. Altså at mammahunden og eierne er noen vi kjenner godt og kan følge gjennom hele prosessen. Ellers hadde vi helt sikkert tenkt på renraset bichon frise. 

Takk for svar. Jeg håpet det var slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Vi har lyst til å få valp fra en bekjent hund, fordi vi kjenner foreldrehundene og liker lynnet deres.  Jeg skjønner at det kan være en risiko, men er villig til å ta den. 

Takk for svar angående aktivitetsnivå. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, simira said:

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

Hei, begge hunder er kjente hunder vi liker. Den ene kjenner vi veldig godt. Jeg tenker som så at to hyggelige foreldrehunder har god sannsynlighet for å få hyggelig avkom. Jeg skjønner at det alltid vil være en risiko for sykdommer og skader. Og man vet aldri med 100 % sikkerhet hvilken personlighet man får. Jeg er ikke interessert i en blandingshund vs. renrasehund-debatt, men takk for svar angående aktivitetsnivå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere (eller oppdretteren) kjenner til foreldredyrene og dette er sunne, friske og trivelige hunder så vil jeg si at det er selvsagt ikke noe i veien for å kjøpe en valp derfra. Bichon'er er jo miniatyrhunder med deres fordeler og ulemper - men å blande inn litt terrierblod der vil i beste fall kunne gi litt mere "krutt". Da tenker jeg både på utholdenhet, vilje til å stå på til siste åndedrag og også kanskje litt tøffere temperament (les: mindre gneldring og "klatre på eieren sin for trøst")..

MEN avl er ikke så lett alltid, så man kan jo aldri være sikker på at man får det beste av noen av foreldrene. Men man kan alltids HÅPE - og i bunn og grunn er det jo nettopp det vi gjør også (som er interessert av rasehunder, utstillinger og avl)... Eneste utfordringen jeg kan se er jo at en liten hund (uansett rase eller temperament) er jo ikke alltids superideelt med tanke på laaaange skiturer og sånn - men samtidig så er de jo (nettopp pga størrelse) også enklere å putte i tursekken på veien hjemover, da.

Så hvis dere vet 100% sikkert at dere ikke kommer til å bli interessert i de delene av hundeverden som krever en rasehund - så vil dere forhåpentligvis få en trivelig og anvenderlig familie og kosehund!

:-)

Susanne

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...