Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Bichon Frise riktig rase for oss?


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie på fire med en 8- og en 6-åring som har planer om å få oss hund i løpet av ett til to år. Noen i kjenner har en Bichon Frise som vi passer innimellom, og vi synes denne hunden har et veldig trivelig lynne. Den er rett og slett koselig å være sammen med og koselig å ha med de plassene vi ønsker å ha med oss hunden. Vi har et stående tilbud om å få en av valpene hennes når hun en gang får med en hannhund som er blanding av bichon frise og terrier (usikker på hvilken rase). Men hun er litt lat, og i litt dårlig form. Om vi går et par kilometer i barnetempo, henger hun fort etter. Vi lurer på om dette kan henge sammen med at eierne ikke går så lange turer med henne eller om rasen faktisk ikke tåler/liker noe særlig aktivitet?

Vi ser på oss selv som en aktiv familie, men er på ingen måte ekstreme idrettsutøvere. Vi  liker å gå turer i skog og mark i helger på 5-15 km. I tillegg går vi på ski på vinteren, og jogger 5-8 km, men ikke hver dag. Vi vil jo gjerne ha med oss en hund på disse aktivitetene. Jeg regner med vi må bære en så liten hund i nedoverbakker på ski, men vil jo helst at hun skal gå ellers. Samtidig kommer vi ikke til å løpe eller gå så lange turer hver dag mens vi har barn i skolealder, og derfor tror jeg ikke en veldig aktiv rase vil trives hos oss.

Er det slik at en voksen Bichon Frise kan trives med å være med på slike aktiviteter om den vokser opp i et aktivt hjem? Er det noen som har en aktiv bichon frise som liker å være med på fjelltur o.l.? Eller er Bichon Frise helt feil rase for oss? Er det rett og slett en rase som trives best med turer under en kilometer?

Skrevet

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Skrevet

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Skrevet
Just now, patricia said:

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Det hadde vært veldig koselig å få valp fra tante. Altså at mammahunden og eierne er noen vi kjenner godt og kan følge gjennom hele prosessen. Ellers hadde vi helt sikkert tenkt på renraset bichon frise. 

Takk for svar. Jeg håpet det var slik. 

Skrevet
Just now, simira said:

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Vi har lyst til å få valp fra en bekjent hund, fordi vi kjenner foreldrehundene og liker lynnet deres.  Jeg skjønner at det kan være en risiko, men er villig til å ta den. 

Takk for svar angående aktivitetsnivå. ?

Skrevet

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

  • Like 2
Skrevet
8 hours ago, simira said:

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

Hei, begge hunder er kjente hunder vi liker. Den ene kjenner vi veldig godt. Jeg tenker som så at to hyggelige foreldrehunder har god sannsynlighet for å få hyggelig avkom. Jeg skjønner at det alltid vil være en risiko for sykdommer og skader. Og man vet aldri med 100 % sikkerhet hvilken personlighet man får. Jeg er ikke interessert i en blandingshund vs. renrasehund-debatt, men takk for svar angående aktivitetsnivå. 

Skrevet

Hvis dere (eller oppdretteren) kjenner til foreldredyrene og dette er sunne, friske og trivelige hunder så vil jeg si at det er selvsagt ikke noe i veien for å kjøpe en valp derfra. Bichon'er er jo miniatyrhunder med deres fordeler og ulemper - men å blande inn litt terrierblod der vil i beste fall kunne gi litt mere "krutt". Da tenker jeg både på utholdenhet, vilje til å stå på til siste åndedrag og også kanskje litt tøffere temperament (les: mindre gneldring og "klatre på eieren sin for trøst")..

MEN avl er ikke så lett alltid, så man kan jo aldri være sikker på at man får det beste av noen av foreldrene. Men man kan alltids HÅPE - og i bunn og grunn er det jo nettopp det vi gjør også (som er interessert av rasehunder, utstillinger og avl)... Eneste utfordringen jeg kan se er jo at en liten hund (uansett rase eller temperament) er jo ikke alltids superideelt med tanke på laaaange skiturer og sånn - men samtidig så er de jo (nettopp pga størrelse) også enklere å putte i tursekken på veien hjemover, da.

Så hvis dere vet 100% sikkert at dere ikke kommer til å bli interessert i de delene av hundeverden som krever en rasehund - så vil dere forhåpentligvis få en trivelig og anvenderlig familie og kosehund!

:-)

Susanne

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...