Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Bichon Frise riktig rase for oss?


_sonja_
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på fire med en 8- og en 6-åring som har planer om å få oss hund i løpet av ett til to år. Noen i kjenner har en Bichon Frise som vi passer innimellom, og vi synes denne hunden har et veldig trivelig lynne. Den er rett og slett koselig å være sammen med og koselig å ha med de plassene vi ønsker å ha med oss hunden. Vi har et stående tilbud om å få en av valpene hennes når hun en gang får med en hannhund som er blanding av bichon frise og terrier (usikker på hvilken rase). Men hun er litt lat, og i litt dårlig form. Om vi går et par kilometer i barnetempo, henger hun fort etter. Vi lurer på om dette kan henge sammen med at eierne ikke går så lange turer med henne eller om rasen faktisk ikke tåler/liker noe særlig aktivitet?

Vi ser på oss selv som en aktiv familie, men er på ingen måte ekstreme idrettsutøvere. Vi  liker å gå turer i skog og mark i helger på 5-15 km. I tillegg går vi på ski på vinteren, og jogger 5-8 km, men ikke hver dag. Vi vil jo gjerne ha med oss en hund på disse aktivitetene. Jeg regner med vi må bære en så liten hund i nedoverbakker på ski, men vil jo helst at hun skal gå ellers. Samtidig kommer vi ikke til å løpe eller gå så lange turer hver dag mens vi har barn i skolealder, og derfor tror jeg ikke en veldig aktiv rase vil trives hos oss.

Er det slik at en voksen Bichon Frise kan trives med å være med på slike aktiviteter om den vokser opp i et aktivt hjem? Er det noen som har en aktiv bichon frise som liker å være med på fjelltur o.l.? Eller er Bichon Frise helt feil rase for oss? Er det rett og slett en rase som trives best med turer under en kilometer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, patricia said:

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Det hadde vært veldig koselig å få valp fra tante. Altså at mammahunden og eierne er noen vi kjenner godt og kan følge gjennom hele prosessen. Ellers hadde vi helt sikkert tenkt på renraset bichon frise. 

Takk for svar. Jeg håpet det var slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Vi har lyst til å få valp fra en bekjent hund, fordi vi kjenner foreldrehundene og liker lynnet deres.  Jeg skjønner at det kan være en risiko, men er villig til å ta den. 

Takk for svar angående aktivitetsnivå. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, simira said:

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

Hei, begge hunder er kjente hunder vi liker. Den ene kjenner vi veldig godt. Jeg tenker som så at to hyggelige foreldrehunder har god sannsynlighet for å få hyggelig avkom. Jeg skjønner at det alltid vil være en risiko for sykdommer og skader. Og man vet aldri med 100 % sikkerhet hvilken personlighet man får. Jeg er ikke interessert i en blandingshund vs. renrasehund-debatt, men takk for svar angående aktivitetsnivå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere (eller oppdretteren) kjenner til foreldredyrene og dette er sunne, friske og trivelige hunder så vil jeg si at det er selvsagt ikke noe i veien for å kjøpe en valp derfra. Bichon'er er jo miniatyrhunder med deres fordeler og ulemper - men å blande inn litt terrierblod der vil i beste fall kunne gi litt mere "krutt". Da tenker jeg både på utholdenhet, vilje til å stå på til siste åndedrag og også kanskje litt tøffere temperament (les: mindre gneldring og "klatre på eieren sin for trøst")..

MEN avl er ikke så lett alltid, så man kan jo aldri være sikker på at man får det beste av noen av foreldrene. Men man kan alltids HÅPE - og i bunn og grunn er det jo nettopp det vi gjør også (som er interessert av rasehunder, utstillinger og avl)... Eneste utfordringen jeg kan se er jo at en liten hund (uansett rase eller temperament) er jo ikke alltids superideelt med tanke på laaaange skiturer og sånn - men samtidig så er de jo (nettopp pga størrelse) også enklere å putte i tursekken på veien hjemover, da.

Så hvis dere vet 100% sikkert at dere ikke kommer til å bli interessert i de delene av hundeverden som krever en rasehund - så vil dere forhåpentligvis få en trivelig og anvenderlig familie og kosehund!

:-)

Susanne

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...