Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv hund til turbruk i Nord-Norge


Silja
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi er på utkikk etter ny hund på sikt. Tanken er en aktiv rase som klarer å henge med både på toppturer på ski, stisykling, teltovernattinger ol. Gjerne en som kan bære kløv.

Vi er mye ute på tur og ønsker en hund som kan løpe en stund, men som samtidig er lett å få "kontakt" med ift. trening på inkalling ol. Viktig at hunden ikke blir for stor å tung ift. snø på vinteren, bør helst ha litt spenst tenker jeg. 

Kunne godt tenkt meg å drive med litt utstilling samt. Kanskje noen aktiviteter på hobbybasis. Lydighet, agility, smeller..

Da vi har staff fra før er vi vant med sterke raser med noget dårlig kroppsspråk. Jeg er også oppvokst med jakthunder både terrier og div. båndhunder samt at vi har en gammel pensjonist som er en bichon blanding og krever ganske mye pelsstell og klipping(blir ny hund når hun har takket for seg).

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke en ny hund med problematikken rundt samkjønnsaggresjon(ja det kan trenes og dempes, men det er ikke til å stikke under en stol at man aldri blir helt kvitt det ved enkelte individer.) Og heller ikke en med utpreget jaktinnstinkt da jeg nok ikke kommer til å trene hunden til jakt. Unntaket kan være fuglehund da jeg har mulighet til å låne den vekk til andre jaktinteresserte, men det er helst dersom vi ikke finner en annen rase som passer. :)

Raser som har vært litt i kikkerten er Chesapeak bay retriever, dalmatiner og vorshter(da blir den trent til jakt). 

Innspill, tanker?

Vi jobber normalt 08-15.30 og har ikke tilgang på hundegård, men turområder rett utenfor døra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ches har en del gemyttproblemer, og rasen er liten (genpool, avlsdyr, osv). så litt bingo å kjøpe den rasen. Vorsteh må man jobbe ganske mye med for å "opprettholde kontakt" på trening, så om du ikke skal jakte selv, og ønsker en hund som er lett å få inn på innkalling, hadde jeg droppa vorsteh. 
Dalmatiner kan nok passe en del av kriteriene dine, jeg vet ikke om hundeaggresjon/samkjønnsaggresjon er utbredt i rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville nok gått for en vorsteh,  spm er vell bare om den går under kategorien "er lett å få kontakt med".

Dalmatiner kan jo være et godt alternativ også, og evt flat.  Det spørs jo liksom i hvilken grad du tenker at drive er viktig.  De aller aller fleste hunder vil jo greie å henge med på slikt,  men noen gir jo mer av seg selv enn andre. 

En bordercollie hadde sikkert både trivdes og vært godt egnet. Da har man jo egentlig det man trenger. En aktiv allroundhund. Eller en schæfer.  Litt mer å holde kontroll på ofte,  men absolutt egnet. Langhårsbelger  (tervueren/groendael), eller collie(korthpret/langhåret)

 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vorsteh. Hans favoritting å gjøre er definitivt å gå topptur! Jeg er nok i overkant heldig, men min kan gå løs overalt og skiller på jakt og tur :)

 

Han brukes til jakt, kløv, topptur, stisykling, trekk og sofapotet. Syns også lysighet og agility er gøy. Sover gjerne ute sommerstid men ikke superhappy for vintercamping. 

FB_IMG_1529352606423.jpg

IMG_20180509_230024_836.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaja skrev:

Jeg har vorsteh. Hans favoritting å gjøre er definitivt å gå topptur! Jeg er nok i overkant heldig, men min kan gå løs overalt og skiller på jakt og tur :)

 

Han brukes til jakt, kløv, topptur, stisykling, trekk og sofapotet. Syns også lysighet og agility er gøy. Sover gjerne ute sommerstid men ikke superhappy for vintercamping. 

FB_IMG_1529352606423.jpg

IMG_20180509_230024_836.jpg

Hvordan henger din med nedover fra toppturer på vinteren? En ting er jo at de fleste hunder fint kommer seg opp, men så skal de jo holde følge nedover. Det er noe for TS å tenke på også, hvor viktig det er å kjøre fort nedover, man må jo vente på hunden uansett hvilken rase det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Hvordan henger din med nedover fra toppturer på vinteren? En ting er jo at de fleste hunder fint kommer seg opp, men så skal de jo holde følge nedover. Det er noe for TS å tenke på også, hvor viktig det er å kjøre fort nedover, man må jo vente på hunden uansett hvilken rase det er.

Helt greit. Han er ikke med på de bratteste turene (da jeg ikke vil han skal løse ut skred over oss, eller over seg selv). Han har null problem med å henge med om det er hard snø, er det mye pudder løper han i sporene. Ikke sjelden han løper forbi heller i skogen osv. Sikkert ikke så bra for de å beinfly nedover. Men han virkelig elsker det, så jeg tenker ikke så mye på slitasjeskader. Han er 5 nå og i knallform. 

Her er fra en veldig enkel tur vi gikk (førsteturen til ei venninne). Eneste filmen jeg har fra topptur. 

https://youtu.be/eSXkGs7DqGs

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lothepus skrev:

Ches har en del gemyttproblemer, og rasen er liten (genpool, avlsdyr, osv). så litt bingo å kjøpe den rasen. Vorsteh må man jobbe ganske mye med for å "opprettholde kontakt" på trening, så om du ikke skal jakte selv, og ønsker en hund som er lett å få inn på innkalling, hadde jeg droppa vorsteh. 
Dalmatiner kan nok passe en del av kriteriene dine, jeg vet ikke om hundeaggresjon/samkjønnsaggresjon er utbredt i rasen. 

Takk for innspill! Jeg har vært så heldig å møte et par Cb-retrievere og begge(også hannhunden) var veldig førerorienterte og uproblematisk med andre hunder, men tydelig at de trenger en stødig fører da de er ganske store, sterke og aktive. Sikkert utrolig viktig med rett oppdretter om det er et kjent problem med gemyttet på enkelte da ?

Vorsteh er en liten favoritt i boka da jeg rett og slett aldri har møtt en som jeg ikke syntes var helt fantastisk. Men ja, da må man nesten bruke den å. Har selv jegerprøven og familie som er aktiv på jakt så man får se om interessen evt tar seg opp. Det er jo litt tullete å ikke bruke hunden til det den er skapt for..

Har selv møtt to dalmatinere. Begge hannhuder. Den ene var aggresiv og kastet seg mot oss da vi med god klaring passerte de på tur. Ble litt redd kvinnemennesket som gikk med han ikke skulle klare å holde hunden igjen. Ikke veldig positivt inntrykk. Så har en i nabolaget en annen hannhund som er bare snill og god. Virker ikke som de bruker han så veldig aktivt utenom tur da så han er en anelse vilter når han skal hilse på staffen vår, noe som selvfølgelig gjør henne dritforbanna ?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poter skrev:

Flat eller en av spanielrasene? Til agility vil det antakelig være greit med en mindre tispe, sånn at de ikke blir for store. Golden er jo også mulig eller en labrador fra lettere linjer.

Har absolutt ingen erfaring med spaniel. Gjerne kom med forslag til type og hvorfor :)

Har tenkt på golden og lab, men synes utstillingslinjene ofte er veldig tunge i kroppen. Lurt å se på jakt eller brukslinjer kanskje ? er flat en lettere type? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

jeg ville nok gått for en vorsteh,  spm er vell bare om den går under kategorien "er lett å få kontakt med".

Dalmatiner kan jo være et godt alternativ også, og evt flat.  Det spørs jo liksom i hvilken grad du tenker at drive er viktig.  De aller aller fleste hunder vil jo greie å henge med på slikt,  men noen gir jo mer av seg selv enn andre. 

En bordercollie hadde sikkert både trivdes og vært godt egnet. Da har man jo egentlig det man trenger. En aktiv allroundhund. Eller en schæfer.  Litt mer å holde kontroll på ofte,  men absolutt egnet. Langhårsbelger  (tervueren/groendael), eller collie(korthpret/langhåret)

 

Tusen takk for mange gode forslag!

Belger hadde jeg aldri kommet til å tenkt på selv, men ser jo på rasestandaren at det kunne passet ja. Veldig flotte var de jo å. Må undersøke om vi har noen i nærområdet vi kan hilse på etterhvert :)

Bordercollie krever enormt ift. Mental utfoldelse så tenker at den blir litt mye igjen. Det er jo ganske sterke gjeterinnstinkter som må brukes til ett eller annet. Er korthårscollien litt enklere kanskje? Har ingen erfaring med de, eller egentlig gjeterhund generelt. 

Schæfer har jeg blitt frarådet rett og slett pga sykdom som fører til hofte/rygg/ledd-problematikk som utelukker den for evt. Kløv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kaja skrev:

Jeg har vorsteh. Hans favoritting å gjøre er definitivt å gå topptur! Jeg er nok i overkant heldig, men min kan gå løs overalt og skiller på jakt og tur :)

 

Han brukes til jakt, kløv, topptur, stisykling, trekk og sofapotet. Syns også lysighet og agility er gøy. Sover gjerne ute sommerstid men ikke superhappy for vintercamping. 

FB_IMG_1529352606423.jpg

IMG_20180509_230024_836.jpg

Ja som nevnt. Vorsteh er en liten favoritt. Jeg har møtt flere og faller pladask hver gang. Liker energien og synes liksom det er en rase med så mange muligheter! 

Trener du mye kontakt med hunden? Jeg er jo innstilt på at man må trene litt ekstra med en jakthund. Heldigvis har jeg jo nettverk som også muligjør å trene den til jakt også. Må vel bare begynne å trene igjen selv ?

Så tar man jo alltid hunden i bånd når man møter andre uansett??‍♀️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er hjernevasket på det, men det tok ikke masse tid. Min er enkel og ukomplisert sånnsett. Tar ikke min i bånd når vi møter andre. Har bryr seg ikke om folk og andre hunder. Løs går han bare forbi de eller på plass hos meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Silja said:

Tusen takk for mange gode forslag!

Belger hadde jeg aldri kommet til å tenkt på selv, men ser jo på rasestandaren at det kunne passet ja. Veldig flotte var de jo å. Må undersøke om vi har noen i nærområdet vi kan hilse på etterhvert :)

Bordercollie krever enormt ift. Mental utfoldelse så tenker at den blir litt mye igjen. Det er jo ganske sterke gjeterinnstinkter som må brukes til ett eller annet. Er korthårscollien litt enklere kanskje? Har ingen erfaring med de, eller egentlig gjeterhund generelt. 

Schæfer har jeg blitt frarådet rett og slett pga sykdom som fører til hofte/rygg/ledd-problematikk som utelukker den for evt. Kløv. 

Belger er en fin allrounder,  litt å jobbe med ifht sport om du vil,  men klarer seg fint uansett i en aktiv hverdag. 

tja,  bc'er flest lever vell ganske standard liv som familiehund.  uten at jeg nødvendigvis skal fremsnakke det, men et aktivt liv i en aktiv familie burde vell kunne være et fint hjem til en bc, spesielt om det blir ispedd litt mental aktivisering innimellom.  Så trenger man jo heller ikke kjøpe fra de mest spissavlede brukslinjene enten det er snakk om gjeting eller andre ting. Selv om jeg tipper det hadde gått bra og,  all den tid maller og korthårshollendere fra de heftigste linjene har det helt fint i en aktiv hverdag,  selv om det blir lite eller ingen spesifik mentaltrening alltid. Men ikke sikkert det er bc du vil ha uansett så skal ikke pushe det. 

collie er først og fremst som familiehund og regne i dag, de er ikke veldig mye,  samtidig er de lette på tå og glad i å være med. De fleste liker nok å trene litt og.  ? så finnes det noen oppdrettere som i større eller mindre grad fokuserer på bruksegenskaper og prøver å avle collien litt heftigere igjen. 

det er ikke hd osv som ville bekymret meg mest om jeg skulle kjøpe schæfer.  hd statistikken er ikke så ille lengre (og har forøvrig ingen sammenheng med utseendet deres),  og det finnes oppdrettere som stort sett bare har hd frie hunder fra sitt oppdrett. Finnes helt klart de oppdretterne som drar snittet ned også så man bør være litt kritisk,  men nå er det jo få hunderaser i dag hvor man ikke må ta en viss risiko ifht helse og/eller mentalitet. Hos schæferen ville jeg vært mest redd for allergi. Collien har litt utfordringer ifht mentalitet(lydredsel, usikkerhet/dårlig mot bla),  og hd, øyesykdommer m.m. forekommer. Belger kan jo og ha hd,  aa, og noen utfordringer ifht mentalitet. Bc vet jeg ikke hva som finnes og hvor utbredt det er,  og egentlig ikke så god oversikt på vorsteh heller. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...