Gå til innhold
Hundesonen.no

Råfôring - hvorfor?


litchi
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Tenk hvilke jobber folk hadde på den tiden. Det meste var fysisk og selv maskinene var tunge å operere. Nå sitter de fleste på kontor eller har veldig lett fysisk arbeid. Folk som jobber hardt fysisk nå og er tjukke er som regel det pga "latskap" /mengden mat som spises (lett å kjøpe boller eller pølse til lunsj). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Jeg er fullt klar over hvor lang tid det tar med fôrbytte. Når jeg sier at vi råfôret "en stund" så snakker jeg om år. Burde ha gått seg til da. Hvis du sjekker litt rundt på nettet @Enlivan finner du flere diskusjoner rundt hunders kosthold. Det har faktisk gjort noe med hundene at de har vært domestiserte ganske lenge nå. På samme måte som at menneskers kosthold og tåleevne og behov har endret seg vesentlig siden steinalderen, og da snakker jeg ikke bare om McDonalds.

Det er også kommet stadig flere tørrfôr med høyere kjøttinnhold og mindre billig fyllstoff. Mais og korn er definitivt ikke hovednæringen til hunder, men de har ikke noe problem med mindre mengder av det. Nå er det også slik at hundene ikke får alt de trenger av ren råfôring heller, det må enten tilsettes vitaminer og mineraler, eller man må sørge for å gi dem grønnsaker eller andre tillegg selv.

Det er mange bra og dårlige fôr til hunder, og det er ingen tvil om at mange hunder hadde hatt fordel av annet fôr enn det de får. Men at ethvert tøffrôr er synonymt med dårligere og et hvilket som helst råfôr synonymt med det beste skal jeg se ganske grundig forskning for å la meg overbevise om.

Ja, hunden er litt forandret fra ulven de opprinnelig stammer fra, men det er ikke mye. Hunder har et enzym i sin fordøyelse som ulver ikke har, som gjør at hunder kan til en viss grad nyttegjøre seg av små mengder karbohydrater. Derav skrev jeg 99% lik ulven. Hunder kan ikke nyttegjøre seg av store mengder karbohydrater, selv om de har vært tamme i årevis. 

Ja, heldigvis er det kommet tørrfor med høyere prosentandel kjøtt. Men hvor kommer kjøttet fra? Hva er alle disse animalske biproduktene som er i tillegg? Fjørfemel hva er det laget av? Det er få eller ingen krav til hva som tilsettes i tørrfor. Det er ingen kontrollorgan som sikrer kvaliteten av disse. Som kunde er man totalt prisgitt opplysningene fra produsentene. Den er heller skral. 

Det kommer stadig nye tørrfor, men les på innholdsfortegnelsen på de mest solgte merkene. Da kan du bli skremt! 

Nei, folk må selvfølgelig fore hunden sin med det de selv vil. Men bare ikke påstå at tørrfor er det beste man kan gi. For det er tull. Lettvindt og mye er billig. Men aldri i livet om det er best... 

Endret av Enlivan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et eksempel på et hundefor veldig mange bruker. Kan noen gi meg EN grunn til at dette er et godt hundefor? 

SAMMENSETNING: tørket fjørfeprotein, ris, animalsk fett, hvete, maismel, hvetemel, vegetabilsk proteinisolat*, hydrolysat av animalsk protein, maisgluten, mais, vegetabilske fibre, mineralsalter, betefiber, fiskeolje, gjær, soyaolje, psyllium frø og skall, frukto-oligo sakkarider, boragoolje, tagetes erecta ekstrakt (luteinkilde), grønn te og drueekstrakt (polyfenolkilde), hydrolysat av krepsdyr (glukosaminkilde), hydrolysat av brusk (kondroitinkilde).TILSETNINGSSTOFFER (pr. kg): Ernæringsmessige tilsetningsstoffer: Vitamin A: 22400 IE, Vitamin D3: 1000 IE, E1 (Jern): 46 mg, E2 (Jod): 4,6 mg, E4 (Kobber): 9 mg, E5 (Mangan): 59 mg, E6 (Sink): 178 mg, E8 (Selen): 0,1 mg - Teknologiske tilsetningsstoffer: Pentanatriumtrifosfat: 3,5 g - Konserveringsmidler - Antioksidanter.ANALYTISKE BESTANDDELER: Proteiner: 26% - Fett: 17% - Aske: 5,8% - Råfiber: 2,5%.*L.I.P.: Utvalgte proteiner som utnyttes meget godt av kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg sier ikke at alle tørrfôr er bra. Eller at alle råfôr er dårlig. Det er bra at folk har blitt mer bevisst på innhold i hundemat. Men å være religiøs på det ene eller andre blir for meg helt feil. Spørsmålene dine om hvor ingrediensene kommer fra og hva som tilsettes er like gyldige for rått som tørt. Det er ikke noe mer kvalitetssikring eller kontrollorganer for rått hundefôr. Og nettopp fordi det er rått kommer det andre faktorer inn i bildet også. I tillegg er det flere varianter som selges som rått, ferskt og mer kjøttholdig fôr som er varmebehandlet eller frysetørket.

Det er bare ikke så enkelt som å si at det ene er bra eller det andre er dårlig.

For ordens skyld er det heller ikke noe enklere eller vanskeligere for meg å hente opp en kopp med Provit av fryseren enn en kopp med tørt fra tønna.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Vi og hundene våre har det til felles at vi i økende grad spiser ultra-prosessert mat. Og vi får mange av de samme plagene. Et eksempel er det faktum at vi får i oss farlig mye fosfor, og grunnen er at fosfor-forbindelser brukes som tilsetningsstoffer både i råstoff og i ferdig vare. Mengden fosfor fremkommer ikke i næringsinnholdet fordi fosfor i tilsetningsstoffer ikke regnes med. For mennesker er disse godkjent i næringsmidler: Phosphoric acid (E 338), Sodium phosphates (E 339), Potassium phosphates (E 340), Calcium phosphates (E 341), Magnesium phosphates (E 343), Diphosphates (E 450), Triphosphates (E 451), Polyphosphates (E 452)

Flere andre varianter av fosfor-forbindelser er godkjent til fôr f.eks Pentasodium tripolyphosphate  (eller Pentanatriumtrifosfat som det står i Enlivans innlegg) som ellers er godkjent til bruk i vaskemidler o.l.  og L-ascorbyl-2-polyphosphate (kalles ofte bare  C-vitamin)

Hidden sources of phosphorus: presence of phosphorus-containing additives in processed foods

Et stykke ned i denne artikkelen er det tabeller som viser målt og oppgitt fosfatinnhold i ulike matvarer. Ganske ille.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Endret av mara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.6.2018 at 9:23 PM, mara skrev:

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli.
Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant?
Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. 

Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Lene_S said:

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli.
Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant?
Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. 

Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

Feks har vi ulike enzymer i magesekken som gjør de vi har vidt forskjellig utnyttelsesgrad av ulike typer proteiner. Vi har naturlig ulik pH i magesekken og vi har ulik lengde på tarmene. Vi har ulike tenner og ulik sammensetning i spyttet. Og en haug av andre forskjeller er det. Fordøyelsen til hund og mennesker er veldig forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, borderen skrev:

Feks har vi ulike enzymer i magesekken som gjør de vi har vidt forskjellig utnyttelsesgrad av ulike typer proteiner. Vi har naturlig ulik pH i magesekken og vi har ulik lengde på tarmene. Vi har ulike tenner og ulik sammensetning i spyttet. Og en haug av andre forskjeller er det. Fordøyelsen til hund og mennesker er veldig forskjellig :)

Selvfølgelig er det forskjeller, skulle jo bare mangle, men det er også mange likheter, spesielt hvordan ernæring påvirker resten av systemet. Argumentet var at livslengde, samt forskjeller i mentale og fysiologiske behov, gjorde at vi ikke var sammenlignbare, og i den sammenheng mener jeg at de forskjellene som finnes er ubetydelige. Konsekvensene av dårlig og/eller feil ernæring er veldig like hos alle pattedyr, selv om næringsbehovene på detaljnivå er forskjellige. Derfor mener jeg det er helt innafor å trekke paralleller mellom dårlig ernæring hos mennesker, og dårlig ernæring hos hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...