Gå til innhold
Hundesonen.no

Råfôring - hvorfor?


litchi
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Tenk hvilke jobber folk hadde på den tiden. Det meste var fysisk og selv maskinene var tunge å operere. Nå sitter de fleste på kontor eller har veldig lett fysisk arbeid. Folk som jobber hardt fysisk nå og er tjukke er som regel det pga "latskap" /mengden mat som spises (lett å kjøpe boller eller pølse til lunsj). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Jeg er fullt klar over hvor lang tid det tar med fôrbytte. Når jeg sier at vi råfôret "en stund" så snakker jeg om år. Burde ha gått seg til da. Hvis du sjekker litt rundt på nettet @Enlivan finner du flere diskusjoner rundt hunders kosthold. Det har faktisk gjort noe med hundene at de har vært domestiserte ganske lenge nå. På samme måte som at menneskers kosthold og tåleevne og behov har endret seg vesentlig siden steinalderen, og da snakker jeg ikke bare om McDonalds.

Det er også kommet stadig flere tørrfôr med høyere kjøttinnhold og mindre billig fyllstoff. Mais og korn er definitivt ikke hovednæringen til hunder, men de har ikke noe problem med mindre mengder av det. Nå er det også slik at hundene ikke får alt de trenger av ren råfôring heller, det må enten tilsettes vitaminer og mineraler, eller man må sørge for å gi dem grønnsaker eller andre tillegg selv.

Det er mange bra og dårlige fôr til hunder, og det er ingen tvil om at mange hunder hadde hatt fordel av annet fôr enn det de får. Men at ethvert tøffrôr er synonymt med dårligere og et hvilket som helst råfôr synonymt med det beste skal jeg se ganske grundig forskning for å la meg overbevise om.

Ja, hunden er litt forandret fra ulven de opprinnelig stammer fra, men det er ikke mye. Hunder har et enzym i sin fordøyelse som ulver ikke har, som gjør at hunder kan til en viss grad nyttegjøre seg av små mengder karbohydrater. Derav skrev jeg 99% lik ulven. Hunder kan ikke nyttegjøre seg av store mengder karbohydrater, selv om de har vært tamme i årevis. 

Ja, heldigvis er det kommet tørrfor med høyere prosentandel kjøtt. Men hvor kommer kjøttet fra? Hva er alle disse animalske biproduktene som er i tillegg? Fjørfemel hva er det laget av? Det er få eller ingen krav til hva som tilsettes i tørrfor. Det er ingen kontrollorgan som sikrer kvaliteten av disse. Som kunde er man totalt prisgitt opplysningene fra produsentene. Den er heller skral. 

Det kommer stadig nye tørrfor, men les på innholdsfortegnelsen på de mest solgte merkene. Da kan du bli skremt! 

Nei, folk må selvfølgelig fore hunden sin med det de selv vil. Men bare ikke påstå at tørrfor er det beste man kan gi. For det er tull. Lettvindt og mye er billig. Men aldri i livet om det er best... 

Endret av Enlivan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et eksempel på et hundefor veldig mange bruker. Kan noen gi meg EN grunn til at dette er et godt hundefor? 

SAMMENSETNING: tørket fjørfeprotein, ris, animalsk fett, hvete, maismel, hvetemel, vegetabilsk proteinisolat*, hydrolysat av animalsk protein, maisgluten, mais, vegetabilske fibre, mineralsalter, betefiber, fiskeolje, gjær, soyaolje, psyllium frø og skall, frukto-oligo sakkarider, boragoolje, tagetes erecta ekstrakt (luteinkilde), grønn te og drueekstrakt (polyfenolkilde), hydrolysat av krepsdyr (glukosaminkilde), hydrolysat av brusk (kondroitinkilde).TILSETNINGSSTOFFER (pr. kg): Ernæringsmessige tilsetningsstoffer: Vitamin A: 22400 IE, Vitamin D3: 1000 IE, E1 (Jern): 46 mg, E2 (Jod): 4,6 mg, E4 (Kobber): 9 mg, E5 (Mangan): 59 mg, E6 (Sink): 178 mg, E8 (Selen): 0,1 mg - Teknologiske tilsetningsstoffer: Pentanatriumtrifosfat: 3,5 g - Konserveringsmidler - Antioksidanter.ANALYTISKE BESTANDDELER: Proteiner: 26% - Fett: 17% - Aske: 5,8% - Råfiber: 2,5%.*L.I.P.: Utvalgte proteiner som utnyttes meget godt av kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg sier ikke at alle tørrfôr er bra. Eller at alle råfôr er dårlig. Det er bra at folk har blitt mer bevisst på innhold i hundemat. Men å være religiøs på det ene eller andre blir for meg helt feil. Spørsmålene dine om hvor ingrediensene kommer fra og hva som tilsettes er like gyldige for rått som tørt. Det er ikke noe mer kvalitetssikring eller kontrollorganer for rått hundefôr. Og nettopp fordi det er rått kommer det andre faktorer inn i bildet også. I tillegg er det flere varianter som selges som rått, ferskt og mer kjøttholdig fôr som er varmebehandlet eller frysetørket.

Det er bare ikke så enkelt som å si at det ene er bra eller det andre er dårlig.

For ordens skyld er det heller ikke noe enklere eller vanskeligere for meg å hente opp en kopp med Provit av fryseren enn en kopp med tørt fra tønna.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Vi og hundene våre har det til felles at vi i økende grad spiser ultra-prosessert mat. Og vi får mange av de samme plagene. Et eksempel er det faktum at vi får i oss farlig mye fosfor, og grunnen er at fosfor-forbindelser brukes som tilsetningsstoffer både i råstoff og i ferdig vare. Mengden fosfor fremkommer ikke i næringsinnholdet fordi fosfor i tilsetningsstoffer ikke regnes med. For mennesker er disse godkjent i næringsmidler: Phosphoric acid (E 338), Sodium phosphates (E 339), Potassium phosphates (E 340), Calcium phosphates (E 341), Magnesium phosphates (E 343), Diphosphates (E 450), Triphosphates (E 451), Polyphosphates (E 452)

Flere andre varianter av fosfor-forbindelser er godkjent til fôr f.eks Pentasodium tripolyphosphate  (eller Pentanatriumtrifosfat som det står i Enlivans innlegg) som ellers er godkjent til bruk i vaskemidler o.l.  og L-ascorbyl-2-polyphosphate (kalles ofte bare  C-vitamin)

Hidden sources of phosphorus: presence of phosphorus-containing additives in processed foods

Et stykke ned i denne artikkelen er det tabeller som viser målt og oppgitt fosfatinnhold i ulike matvarer. Ganske ille.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Endret av mara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.6.2018 at 9:23 PM, mara skrev:

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli.
Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant?
Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. 

Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Lene_S said:

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli.
Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant?
Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. 

Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

Feks har vi ulike enzymer i magesekken som gjør de vi har vidt forskjellig utnyttelsesgrad av ulike typer proteiner. Vi har naturlig ulik pH i magesekken og vi har ulik lengde på tarmene. Vi har ulike tenner og ulik sammensetning i spyttet. Og en haug av andre forskjeller er det. Fordøyelsen til hund og mennesker er veldig forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, borderen skrev:

Feks har vi ulike enzymer i magesekken som gjør de vi har vidt forskjellig utnyttelsesgrad av ulike typer proteiner. Vi har naturlig ulik pH i magesekken og vi har ulik lengde på tarmene. Vi har ulike tenner og ulik sammensetning i spyttet. Og en haug av andre forskjeller er det. Fordøyelsen til hund og mennesker er veldig forskjellig :)

Selvfølgelig er det forskjeller, skulle jo bare mangle, men det er også mange likheter, spesielt hvordan ernæring påvirker resten av systemet. Argumentet var at livslengde, samt forskjeller i mentale og fysiologiske behov, gjorde at vi ikke var sammenlignbare, og i den sammenheng mener jeg at de forskjellene som finnes er ubetydelige. Konsekvensene av dårlig og/eller feil ernæring er veldig like hos alle pattedyr, selv om næringsbehovene på detaljnivå er forskjellige. Derfor mener jeg det er helt innafor å trekke paralleller mellom dårlig ernæring hos mennesker, og dårlig ernæring hos hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...