Gå til innhold
Hundesonen.no

Poe - en bedlington terrier


Mari
 Share

Recommended Posts

1 minute ago, Lillekrapyl said:

Så skjønn!

Dette er en rase jeg må lese mer om, og vurdere til neste hund.

Hvordan uttaler du Poe?

Liker henne veldig godt så langt iallfall. Jeg trodde hun ville være mer forsiktig, men hun er tøff og frampå ? Uttaler det som i Edgar Allen Poe ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
On 6/20/2018 at 4:08 PM, Artemis said:

Hun er knallsøt. :wub: Ser ikke ekte ut. :lol::wub:

Hva var det som gjorde at dere valgte å gå for akkurat den rasen? Må jo sies å skille seg litt ut fra dine tidligere hunder?  

Oj, så ikke dette spørsmålet før nå. Mannens allergi var grunn nummer en egentlig. Tror neppe jeg hadde gått for noe annet enn bullehund hvis det ikke var for det. Romantiker der gitt :) Og når vi først måtte ha en klippehund så var det bedlington som appellerte mest rett og slett. Mulig er det å banne i kirka, men pudler har jeg aldri helt sett sjarmen i ?

On 10/7/2018 at 9:44 AM, giggi said:

Så søt valp å så lenge siden nye bilder -ikke greit:icon_confused: 

Hun ser skikkelig kul ut:wub:

Hvordan har det vært med valp etter så lang tid uten?(om jeg ikke husker feil) 

Du, nå skal du høre. Hun er bare rett og slett helt superherlig og det synes jeg hun har vært fra første dag. Jeg husker jeg ikke likte valpetida med forrige hunder (og ja, det er leeenge siden sist valp), så jeg var ganske smånervøs da jeg hentet henne. Men jeg overrasket meg selv og ble superforelska i den lille dotten. Det har gått veldig fint å ha valp igjen. Jeg har ikke stresset med noe som helst og bare tatt det hele med knusende ro. Ikke forebygget, ikke trent, ikke bekymra meg, bare kost oss liksom? Til gjengjeld kan hun jo nesten ingenting i det hele tatt ?Hun kan å sitte, ligge(ish), nei og hun kommer når jeg roper på henne. Men jeg tror at ved å bare ikke ha styra med så mye og heller bare hatt fokus på kos og gøy uten krav og mas, så har hun knyttet seg tett til meg og skjønner stort sett hva det er jeg vil av henne. Om det gir mening? Jeg finner meg selv i å snakke til henne som om hun var et mennesker, typ; "neimen Poe da, ikke tygg på den greia til H, gå og finn deg ditt eget kosedyr i stedet". Altså det er jo helt corny, men utrolig nok så funker det i de aller fleste tilfeller og hun virker å skjønne hva jeg mener. Så får vi se hvor mye hun lærer seg etterhvert. Sannsynligvis heller lite da vi trives så godt i hverdagen begge to (og resten av familien). Alt det sagt så er hun jo en skikkelig ramp også. Fikk tak i strikketøyet mitt her om dagen og dro ut 16 nøster som bare ble rota sammen og laget en helt syk ryddejobb, men det er sånn man bare må le av og tross alt huske at man egentlig synes det er svært så sjarmerende. Hun er 6 måneder nå og vil fortsatt tygge på det meste, heldigvis ikke oss lengre ?

Den eneste tingen jeg faktisk jobber med er at hun har en tendens til å bjeffe på andre hunder. Vi har kommet dit at om jeg klarer å være i forkant så går det helt fint, men kommer det en stor hund brått på så lager hun lyd. Skjønner at når man er 5-6-7 kilo så kan store hunder være litt skummelt. Det er uansett ikke noen biggie. Hun går mye løs, er vennlig mot folk og fe, fin med unger, har masse mot, er tøff men myk, og er generelt godt balansert inni den lille nøtta si. Synes jeg da, jeg er ikke objektiv på noe vis.

Her er hun vel 13 uker eller noe

30280643927_be057ef75e_c.jpg

 

Vi er ikke så stødige på den der klippinga, så hun kommer neppe til å sporte noen bedlingtonklipp, men vi synes hun er like søt allikevel

44308850645_98702058bc_c.jpg

 

44308851185_efab5ec59d_c.jpg

 

30280484747_35dc86f2a7_c.jpg

44308850125_5c1bc61c52_c.jpg

30280484457_84179483e2_c.jpg

 

Hun kollapser helt og ser ut som ei rotte når det regner og hun HAAAATER det. Jeg kan ikke få understrekt nok nivået av hvor patetisk hun blir bare det faller noen dråper ?Jeg visste at de ofte er litt sære på vær, men come on liksom ?

44308849635_cc44cb9ae1_c.jpg

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig rar og fin liten frøken, både fra beskrivelsen din av henne og fra bildene :wub: Høres ut som en helt fantastisk deilig valpetilværelse! Så lenge hun er fin med folk og dyr og dere alle trives i hverdagen så er det jo strengt talt ikke så viktig hva annet hun kan og ikke kan.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutes ago, Djervekvinnen said:

Så søøøt! Følger noen bedliss grupper på facebook. Artig å se hvor "ulike" de er, med tanke på pels og klipp. Noen er bare helt natural og andre med klipp. De ser så ulike ut da.

Ja, helt urolig hvor stor forskjell klippen gjør! Du er kanskje på de samme gruppene som meg :) Spesielt britene lar det bare stå til synes jeg. Møtte også en bedlington på veterinærkontoret som var klipt med samme skjær over hele kroppen, og hun så utrolig rar ut. Kanskje rarere enn de med fancy klipp? Det virker som det ikke går an å klippe de til å ikke se rare ut ?Litt fascinerende det der. 

Vi har hatt litt smågrums hos veterinæren da. Hun lekket tiss og går derfor på lav dose Rinexin fram til løpetiden. Umoden lukkemuskel sier vetten. Visstnok ikke så uvanlig. Så måtte hun trekke 6 melketenner som bare satt som støpt. I tillegg har hun hatt det som ser ut som en liten cherry eye som har kommet fram ved tre anledninger. Den er lett å massere på plass, så vi avventer inntil videre. Oppdretter er helt i stuss og veldig lei seg. Jeg tenker at hun er heldigvis ikke syk. Men ja, håper det ikke blir noe mer med det øyet og at vi har lagt vetten bak oss for mange år framover :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...