Gå til innhold
Hundesonen.no

Store problemer med min dobermann


maridobermann
 Share

Recommended Posts

Hei,
Jeg har en vanskelig situasjon med min hund. Han er en dobermann hannhund født november 2016, 50 kg ukastrert.
Han er veldig dominerende og rett og slett ulydig. Han hopper og napper i klær til forbipasserende, har til og med bitt gjennom jakke og genser til min bestefar så han blødde. Jeg har vokst opp med hunder, Rhodesian Ridgeback, så vandt med store hunder. Jeg har ikke oppdratt denne herremannen her annerledes, jeg har både sosialisert han, gått på kurs, så si daglig mosjon og hjernetrim og selvfølgelig masse kos og kjærlighet. Bitingen hans er ikke agressiv, han vil ha oppmerksomhet og lek. Men gjør det ikke mere akseptabelt av den grunn. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, bruker all min tid på han og prøver å forstå hva som er feil, hvorfor han oppfører seg som han gjør. Han kan løpe i full fart mot folk, både voksne og barn, og hoppe på de med full makt. Gjorde det en gang på meg også så jeg mistet pusten og ble liggende lenge. Hva gjør man med slike hunder som han?
Jeg bor og eier en turistgård, så vi har utrolig masse gjester hver sommer. Har bygget hundegård, men står kun og bjeffer. Løpestreng går ikke, da jeg er livredd noen skal gå bort til han (må si at løpestreng og hundegård er noe jeg bruker svært lite, kun når jeg betjener turstene eller har guiding/vasker så han skal slippe være inne. Får masse mosjon hver dag). 
Jeg er så redd han skal bite noen gjester, eller hoppe de ned i fart om han skal være uheldig å komme seg løs fra meg, inne eller hundegården. Familien min har hatt store hunder i alle generasjoner, men ingen har sett maken til han.
Han er snillere med meg enn med andre.

Hva har du kommet til å gjort? Noen snille sjeler som har noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke umulig å få kontroll på slike overglade villbasser,  men det krever litt målrettet trening rettet mot det faktiske problemet og ikke bare å møte de andre grunnøeggende behovene. 

Gjør det enkelt, ved gjester  ha han enten i bånd ved deg og lommen full av godbiter eller evt leke om han ikke er så glad i mat, eller forsvarlig inngjerdet /bortstengt.  Det er litt kjipt i starten og det krever kanskje litt ekstra av en ila dagen,  men det er midlertidig.  Dessuten så er det greiest å gjøre ting veldig sort/hvitt så de fordtår bedre og raskere.  

Tren kontakt /fokus på deg rundt det som forstyrrer han.  Folk,  hunder og evt andre ting. Pøs på med godbiter for at han velger å fokusere på deg,  sitte/ligge rolig osv selv om det er folk rundt. Generelt positivt å jobbe med samarbeid og fokus og lydighet/kontroll mellom deg og hunden, også selv om det ikke er forstyrrelser der. Jo mer forventninger han har til deg, jo mindre vil han bry seg om andre, etterhvert. 

Jobb med selvkontroll,  også i andre settinger enn de som er direkte knyttet til folk.  Det vil ikke løse hele problemet,  men det vil hjelpe han på veien.  Legg mat på labbene hans som han ikke får ta før dere sier værsågod, kast en ball avgårde som han ikke får løpe etter før han sitter og gir kontakt,  feks,  omvendtlokking osv osv, bare fantasien setter grenser ?

Om/når dere ikke har gjester,  men likevell har folk der som han kan være slik til,  begrens han så han ikke får mulighet. Bånd hos deg,  bundet ute,  hundegård etc. Han bør ikke få oppleve at det går an å oppføre seg slik, da blir det bare verre å bli kvitt det. Og begynn å jobbe med en lydighet som sitter også når ting blir vanskelig.  En stødig ligg kommando feks,  eller ha en seng eller noe som kan være plassen hans. Ofte er det et greit mellomledd fra bånd til litt mer selvstendig. Det er lettere å beherske seg når man har en enkel oppgave og forholde seg til enn om man bare får cruise rundt selv. 

Til sist, og lenge til enda,  kan dere evt prøve at folk som kommer/er på besøk har godbiter på seg (ha godis lett tilgjengelig flere plasser), slik at de kan avlede hunden litt i hilsesituasjoner. Folk kan da be han sitte  når han kommer bort (helt rolig stemme),  gi han godis og gå videre uten å si eller gjøre noe mer.  Da tar man spenninga ut av situasjonen,  ingen hauser opp hunden unødig også går man fra en ganske lugn hund som da mest sannsynlig ikke flyr i taket og ikke bryr seg så mye etterpå. 

Generelt grelt at folk får beskjed om å ignorere hunden,  og ihvertfall ikke begynne med babystemme, eller herjing osv. Bare rolig. 

Imens  får du forsøke å trøste deg med at hunden iallefall bare er glad og "snill" i påvente av en litt høfligere fremtreden.  

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse for slik adferd! Gi ham rett og slett ikke anledning til det. Mange gode råd fra @Malamuten her. Ha ham i bånd eller sørg for at han er under full kontroll når det er folk i nærheten. Jobb MYE med kontakt og selvkontroll. Jeg ville også lært inn en "stopp"/stå under marsj-kommando du kan bruke når han setter i mot folk, om uhellet skulle være ute. Hvis du kan få ham til å stoppe på stedet og stå der til du tar ham inn (eller da får god nok kontakt til å kalle ham inn). Men sånn i utgangspunktet bør han altså ikke få anledning til det.

Jeg ville også hatt ham inne på et rom eller et annet sted hvor man ikke merker så godt at folk kommer, om det er slik at han står og girer seg opp og bjeffer for det.

Får han noe mental aktivisering? I forhold til ridgeback så er jo dette en utrolig mye mer krevende hund, og det holder ikke å gi nok mosjon. I tillegg til ren mental aktivisering så vil lydighetstrenin gi bedre samarbeid. Jeg ville definitivt fått noen til å hjelpe med dette, eventuelt gått et grunnkurs/lydighetskurs hos en flink instruktør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...