Bjeffing

[Hans]

Hei. 

Vi har to hunder av mindre rase, men ikke av typen veskehund eller populærrase. De er 3 og 5 år gamle og vi har hatt de fra de var valper. Begge hannhunder, men forskjellige raser.

«Problemet» har blitt slik at etter vi fikk barn for et år siden så har vi ikke kunnet dra ut av huset, gjøre hagearbeid eller få besøk etter barnet har lagt seg. De bjeffer uansett hva vi gjør eller ikke gjør. Han ene er veldig på å varsle hvis han tror han hører noe, at det kommer noen eller en bil kjører forbi. Dette trigget også nysgjerrigheten til han andre som også starter å bjeffe. Med en liten baby som skal sove på dagen og natten så har det blitt mye frustrasjon da baby våkner unødvendig mye av bjeffing og ikke får den søvnen som trengs. 

Det må dessverre sies at vi ikke har hatt like mye tid til de da barnet har krevd sitt også. Så noe bunner nok også i mindre stimuli. Ønsker ingen diskusjoner på dette da vi er smertelig klar over situasjonen. 

Det er såklart veldig frustrerende både for hundene og oss. 

Nå som det er sol og vi hadde tenkt å få ordnet og ryddet litt ute så tok vi med både hunder og barn ut siden vi vet at de ville bjeffe inne hvis ikke de fikk være med ut. De ble bundet til langline på gresset der vi holdt til, men vi måtte også bevege oss litt rundt for å rydde. Det er da bjeffinga starter. Vi får dermed ikke gjort noe uten at de bjeffer. Barnet skulle sove ute i vogna si og våknet såklart av all bjeffinga. Det hele endte med at hundene måtte tas inn og heller stå der å bjeffe. Noe som såklart ikke er heldig. Det er tydelig at hundene vil på tur og de har fått tur tidligere på dagen, men akkurat da så skulle vi rydde. De fikk tur litt senere. 

Samboer har nå etter 1 år med å prøve å få dette til å fungere sagt at det nå er hundene eller samboer som flytter. 

Jeg tenker også at det ikke kan være godt for hundene å det slik. De vil til enhver tid være der vi er og gjerne «oppå» oss. Er vi inne alle sammen så er de stort sett rolige og ligger på plassen sin eller ved beina våre. Hører/tror de hører noe så bjeffer de. 

Jeg har vokst opp med hunder og aldri måttet «gi opp» og omplassere en hund. Det er heller ikke noe jeg ønsker eller hadde  i min villeste fantasi kunne sett for meg da vi anskaffet de. Derfor er det veldig tungt å i det hele tatt tenke tanken for å beholde samboer. 

Jeg lurer derfor på om kjemisk kastrering kan ha en effekt på bjeffinga? Mye av problemene i familiedynamikken bunner i varslende bjeffing og at de ikke kan være alene eller «på» oss når vi er ute sammen uten at de starter å bjeffe... 

Noen som har erfaringer rundt det? 

Igjen- ønsker ingen skjennepreken. Men råd og erfaringer ift bjeffing og kjemisk kastrering. 

Takk.

[mushi]

Jeg kan lite om kjemisk kastrering og dette er sikkert ikke svaret du vil ha. Da kan du bare overse det.

Tror du hundene dine har det fint hos deg eller vil de kanskje ha det bedre et annet sted? Du sier svaret på problemet ditt selv. De får lite oppmerksomhet og tur - noe som viser seg som bjeffing hos dine hunder. Noen ganger må man bare innse at man har tatt seg vann over hodet. Kanskje du kan omplassere de, men ha en avtale om at dere vil gjerne passe dem hvis nye eiere skal på ferie eller vil ha litt fri?

Jeg har stor forståelse for at dette er en kjip og vanskelig situasjon, men alle parter skal ha det bra. Baby, kjærring, hund og deg selv. Det høres ikke ut som det er kjekt for noen om dagen egentlig. Kjemisk kastrering hjelper mot hormoner- det tror jeg dessverre ikke er problemet her. Skal du løse problemet må dere endre rutiner. En time tur om dagen, oppmerksomhet, kos, hverdagslydighet, altså investering av mye tid fra alle parter, ikke bare deg.

[Hans]

Akkurat nå, mushi skrev:

Jeg kan lite om kjemisk kastrering og dette er sikkert ikke svaret du vil ha. Da kan du bare overse det.

Tror du hundene dine har det fint hos deg eller vil de kanskje ha det bedre et annet sted? Du sier svaret på problemet ditt selv. De får lite oppmerksomhet og tur - noe som viser seg som bjeffing hos dine hunder. Noen ganger må man bare innse at man har tatt seg vann over hodet. Kanskje du kan omplassere de, men ha en avtale om at dere vil gjerne passe dem hvis nye eiere skal på ferie eller vil ha litt fri?

Jeg har stor forståelse for at dette er en kjip og vanskelig situasjon, men alle parter skal ha det bra. Baby, kjærring, hund og deg selv. Det høres ikke ut som det er kjekt for noen om dagen egentlig. Kjemisk kastrering hjelper mot hormoner- det tror jeg dessverre ikke er problemet her. Skal du løse problemet må dere endre rutiner. En time tur om dagen, oppmerksomhet, kos, hverdagslydighet, altså investering av mye tid fra alle parter, ikke bare deg.

Ja såklart så vil jeg hundenes beste. Og har også tenkt at kanskje de vil få det bedre hos noen som har mulighet til å investere mer tid med de. 

De får vanligvis 3x30 + minutter tur daglig og i helger ofte lengre turer. Etter vi fikk han minste på 3år, startet bjeffinga da han tydeligvis er veldig vokal generelt. 

Han på 5, startet også med bjeffing. Dette var før vi fikk barn. Noe som virket som han ønsket å «overdøve»/dominere han minste?

Vi er nok alle frustrerte og ikke noen god situasjon å befinne seg i for noen av oss.

Vi vurderer såklart beste løsning for hundenes beste. Så om det kan bety enten kjemisk kastrering eller adoptere de bort... 

Men takk for svar. 

 

Hører gjerne flere erfaringer om noen har. 

[Wilhelmina]

Omplasser. Hvorfor skal man tvilholde på understimulerte hunder man vet man ikke har tid til? Og hvis det finnes veterinærer som kastrerer på en sånt grunnlag håper jeg de mister jobben.

[Hans]

32 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Omplasser. Hvorfor skal man tvilholde på understimulerte hunder man vet man ikke har tid til? Og hvis det finnes veterinærer som kastrerer på en sånt grunnlag håper jeg de mister jobben.

Jeg ser at du har mening om dette, men hvilken erfaring har du ift det jeg spør om? 

Syns dog det blir litt svart hvitt svar fra deg da du sier vi ikke har tid, men tid gir vi hundene våre. Minst 1,5 time tur hver dag og noen ganger mer. Men om det er NOK tid ift hundenes preferanser er en annen sak. 

Bjeffingen startet idet vi anskaffet hund nr2 da han er en veldig vokal type. Så problemet er nok litt mer sammensatt enn kun tidsklemma slik du fremlegger det. Men har gått sålangt nå at husfreden er satt på prøve. 

Nå vet jeg lite om deg og om du har barn, men idet vi fikk en nyfødt i huset skiftet naturlig nok også fokus litt i huset. Det ser jeg mange småbarnsforeldre opplever dessverre. Vi har likevel prøvd å sette av tid hvor den ene har barnet og den andre aktiviserer de med lek og litt oppgaver. Men til syvende og sist så har ikke døgnet mer enn 24 timer uansett hvordan man vrir og vender på det.

Vet også at veterinærer ikke steriliserer med mindre det er et medisinsk tilfelle. Så om de hadde gjort det ene og alene fordi hunden er understimulert som du så fint formulerte, så hadde vi aldri tillatt det. 

Har lest på anicura at noen hunder kan slutte å bjeffe ved kastrering og derfor tester kjemisk først. Om en hund hele tiden er på ank ang lyder, må jo dette være slitsomt for dyret. Igjen ødeleggende for dynamikken i familien da barnet ikke får sove og vi ikke kan gjøre noe rundt huset. Derfor vi ønsket å høre erfaringer rundt det om noen har.  

Men takk for engasjementet ditt. 

 

[simira]

Hvis det er hormonelle problemer som forårsaker bjeffingen så kan kastrering hjelpe. I verste fall kan det bli verre. I dette tilfellet antar jeg at bjeffing ligger naturlig for hundene og vil fraråde kastrering.

Jeg antar at dere har hunder som har lav terskel for å bjeffe i utgangspunktet, de fleste små raser har det (og lite med popularitet å gjøre, de fleste små raser er avlet for å varsle). Dere må vite hvor mye bjeffing dere kan leve med, og hva som er normalt for rasene. Det er ikke umulig å begrense bjeffing på én hund av en slik rase, men som dere har oppdaget så blir det mye vanskeligere når det er to. Kan dere ikke leve med det som anses som normalt anbefaler jeg omplassering.

For å få bukt med bjeffingen er det flere tiltak som bør settes i gang. For det første MÅ dere sette av tid til å håndtere konsekvent situasjonene der hundene bjeffer. Da enten fjerne de fra situasjonen, motbetinge (sjekk ut sladretrening), forebygge (sørge for at de ikke ser/hører, sett på musikk/tv i rommet de er i osv?).

Mer stimuli. Kan dere få inn hundelufter som kan gi de en ordentlig tur en dag eller to i uka? Enkel aktivisering ved å gi de mat i en godbitball eller utover gresset i hagen, osv. 5 minutter triksetrening rundt fôrtid?

Ta også kontakt med oppdrettere og rasemiljø av rasene og be om tips og råd for håndtering av bjeffingen.

Det er en vanskelig avgjørelse, men jeg tenker at om dere ikke har tid til å følge opp dette så ville jeg omplassert den av hundene som oftest drar i gang bjeffingen. Det er selvfølgelig en risiko for at dette i seg selv utløser mer bjeffing hos den som blir igjen, så det kan kreve litt ekstra innsats i en overgangsperiode uansett.

Lykke til!

Endret 12. Mai 2018 av simira

[Hans]

18 minutter siden, simira skrev:

Hvis det er hormonelle problemer som forårsaker bjeffingen så kan kastrering hjelpe. I verste fall kan det bli verre. I dette tilfellet antar jeg at bjeffing ligger naturlig for hundene og vil fraråde kastrering.

Jeg antar at dere har hunder som har lav terskel for å bjeffe i utgangspunktet, de fleste små raser har det (og lite med popularitet å gjøre, de fleste små raser er avlet for å varsle). Dere må vite hvor mye bjeffing dere kan leve med, og hva som er normalt for rasene. Det er ikke umulig å begrense bjeffing på én hund av en slik rase, men som dere har oppdaget så blir det mye vanskeligere når det er to. Kan dere ikke leve med det som anses som normalt anbefaler jeg omplassering.

For å få bukt med bjeffingen er det flere tiltak som bør settes i gang. For det første MÅ dere sette av tid til å håndtere konsekvent situasjonene der hundene bjeffer. Da enten fjerne de fra situasjonen, motbetinge (sjekk ut sladretrening), forebygge (sørge for at de ikke ser/hører, sett på musikk/tv i rommet de er i osv?).

Mer stimuli. Kan dere få inn hundelufter som kan gi de en ordentlig tur en dag eller to i uka? Enkel aktivisering ved å gi de mat i en godbitball eller utover gresset i hagen, osv. 5 minutter triksetrening rundt fôrtid?

Ta også kontakt med oppdrettere og rasemiljø av rasene og be om tips og råd for håndtering av bjeffingen.

Det er en vanskelig avgjørelse, men jeg tenker at om dere ikke har tid til å følge opp dette så ville jeg omplassert den av hundene som oftest drar i gang bjeffingen. Det er selvfølgelig en risiko for at dette i seg selv utløser mer bjeffing hos den som blir igjen, så det kan kreve litt ekstra innsats i en overgangsperiode uansett.

Lykke til!

Takk for sakelig tilbakemelding. 

Hos den yngste ligger det nok mer i hans natur å varsle. Og det er stort sett alltid han som starter. Som sagt så bjeffet nesten aldri han eldste før etter yngste kom i hus. Men nå med baby så kan vi ikke ha så mye bjeffing i tillegg som vi har fått en baby vi også må gi en del av tida vår til. 

Det er ikke med lett hjerte vi søker hjelp, så veldig takknemlig for tipsene. 

Vi har prøvd å forebygge en del bjeffing med høyere lyd på TV bl.a.Vi bygget gjerde i store deler av Hagen så de kunne løpe fritt og boltre seg på gresset i tillegg til vanlig luftegård. Der har de diverse leker som inne, også tilgjengelig. Likevel så har ikke bjeffingen blitt veldig mye bedre.  Det er også når de blir avgrenset oss eller vi må dra avgårde uten de, bjeffingen tar av. Men skal vurdere å få inn en som kanskje kan ta de noen dager eller om omplassering kan være det beste for de i lengden... 

Vi anser de jo som familie så er tungt uansett hvilken vei man snur på dette. 

Vi skal sjekke ut med oppdretterne og få råd fra de også.

Tusen takk for god veiledning.

 

[Ingidano]

Kan du ordne med pass/kennel til den yngste noen dager/uke? Da får du en sjanse til å se om atferden har festet seg hos eldste også, eller om den bare hiver seg med fordi den yngste girer seg opp.
Ser det på mine egne to, hver for seg er de "englebarn", mens sammen er de knoll og tott. 

[Hans]

12 timer siden, Ingidano skrev:

Kan du ordne med pass/kennel til den yngste noen dager/uke? Da får du en sjanse til å se om atferden har festet seg hos eldste også, eller om den bare hiver seg med fordi den yngste girer seg opp.
Ser det på mine egne to, hver for seg er de "englebarn", mens sammen er de knoll og tott. 

Takk, det var et godt tips! 

Det skal vi teste. 

[Malamuten]

Nå vet jeg jo ikke hvor ille det er,  men overdreven varsling på lyder bunner jo ofte i en viss grad av usikkerhet.  En trygg hund, selv av varslerrase,  vil ha høyere terskel for å varsle på alt stort og smått. I så måte er det antagelig ikke så veldig sammenhengende med mindre trim,  og kastrering vil mest sannsynlig ikke ha noen positiv effekt,  i verste fall blir det verre av at testosteronet fjernes, siden testosteron gjerne er med på å gjøre hunden tøffere. 

Ifht ute i hagen,  kan det løses så enkelt som at hundene er festet til dere,  i langline eller kortere bånd og får bli med rundt i hagen? Ha på et magebelte,  fest båndet rundt ankelen eller håndleddet eller noe slikt? 

De kan jo høres litt stressa ut mer enn noe annet og siden dere ikke kan bevege dere rundt. Og det kan dere jo trene på. Litt mer rammer rundt hva dere forventer,  hjelp til å legge seg ned å bli der, slappe av. 

Varslingen i seg selv kan dere jo og trene på,  bruk avledning,  belønn rett adferd. Prøv å skape noen nye forventninger pg betinge adferd som dere vil ha. 

Kan hundene være inne og baby legges i vogn om dere vil ut i hagen e.l. etter leggetid? 

Ifht tur,  dere er jo to stk,  kan ikke en av dere rusle en liten tur med hundene i det dere går ut for så å bli med på hagearbeidet etterpå?  Kanskje de roer seg bedre da om de blir bundet rett etter tur?  Har dere prøvd å få til litt mer sammenhengende tur istedet for 3 korte turer? Selv om det blir like mye tid ute så er det mindre belastende og hundene får hentet seg inn imellom hver runde og blir antagelig aldri skikkelig slitne. Om dere bare går tur nå, kan dere spe på med sykkel,  kløv eller lignende for å prøve å få bedre effekt uten å øke tidsbruken?

kan det være nok avledning å strø ut et godbitsøk når dere binder dem ute til at de ikke bryr seg fult så mye om deres bevegelser? Evt gi dem noe å tygge på eller noe slikt? 

 

[Midas]

Jeg har erfaring med at det kan bli mer bjeffing med kjemisk kastrering. Det er et par andre tråder her inne tror jeg om at hunder som blir eldre/syke bjeffer mer, og det samme kan skje ved kjemisk kastrering. De føler seg annerledes og kanskje svakere på et vis, noe som øker trangen til å varsle og være i forkant av "inntrengere". En kjemisk kastrering varer lenge og det er ingen som helst garanti for at det vil gjøre bjeffingen bedre. 

Jeg ville vurdert omplassering eller andre tiltak. Kanskje noen kan hjelpe dere med å gå turer/trene litt med de en periode for å se om det blir bedre av at de får mer stimuli? 

Kastrering hjelper bare på problemer som er hormonskapte, og i andre tilfeller kan mange problemer bli verre ved kastrering (kjemisk eller ikke).