Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå gir jeg snart opp!


Vilmas
 Share

Recommended Posts

Vi skulle hente den etterlengtede lille Goldenvalpen vår om tre små uker - fikk nå telefon fra oppdretter om at valpen vi skulle ha døde i natt... Vi skulle i utgangspunktet få valp i fjor sommer, men så ble det utsatt til i år, for så å få denne beskjeden. Pga. jobb og mulighet til å ta ut ferie, er det juni som passer å få valp, og muligheten til å kunne være lenge hjemme med valpen er dårlig resten av året. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Skyter litt i blinde, og ringer rundt på valpelista, men der er jo selvfølgelig alle valpene reserverte.

Det er nesten så jeg vil vurdere en annen rase, siden Golden er så inni hampen vanskelig å få tak i... Noen som har noen tips? Noe som helst? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Vilmas skrev:

Vi skulle hente den etterlengtede lille Goldenvalpen vår om tre små uker - fikk nå telefon fra oppdretter om at valpen vi skulle ha døde i natt... Vi skulle i utgangspunktet få valp i fjor sommer, men så ble det utsatt til i år, for så å få denne beskjeden. Pga. jobb og mulighet til å ta ut ferie, er det juni som passer å få valp, og muligheten til å kunne være lenge hjemme med valpen er dårlig resten av året. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Skyter litt i blinde, og ringer rundt på valpelista, men der er jo selvfølgelig alle valpene reserverte.

Det er nesten så jeg vil vurdere en annen rase, siden Golden er så inni hampen vanskelig å få tak i... Noen som har noen tips? Noe som helst? 

Har du gått inn på alle på oppdretterlista også, og sjekket på hjemmesider mm om det er kull som ikke er lagt ut i valpelista? Det er ikke alle oppdretterne som annonserer på valpelista, og det er ikke nødvendigvis fordi de ikke kvalifiserer for det, heller fordi de vet de får solgt uansett...

Det var sånn vi fant vår golden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har du gått inn på alle på oppdretterlista også, og sjekket på hjemmesider mm om det er kull som ikke er lagt ut i valpelista? Det er ikke alle oppdretterne som annonserer på valpelista, og det er ikke nødvendigvis fordi de ikke kvalifiserer for det, heller fordi de vet de får solgt uansett...

Det var sånn vi fant vår golden?

Holder på nå... Føler bare alle svarer at etterspørselen er enorm, og at de har fullt! Måtte dere vente lenge før dere fant deres, eller var det som at valpene var planlagt/født, og det var noen ledige??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om alle valpene er reserverte så ta kontakt både med oppdrettere som har og nylig har hatt kull. Det hender at valper kommer i retur til oppdretter etter kort tid, eller folk trekke seg i siste liten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Vilmas skrev:

Holder på nå... Føler bare alle svarer at etterspørselen er enorm, og at de har fullt! Måtte dere vente lenge før dere fant deres, eller var det som at valpene var planlagt/født, og det var noen ledige??

Valpene var født. Vi måtte avlive vår forrige hund, og skulle egentlig vente litt med ny hund. Men vi visste hvilken rase vi ville ha, og fant ut at det var perfekt tidspunkt allikevel, så vi begynte egentlig med seriøs leting på denne tiden for tre år siden, og hentet valp 1.juli.(Egentlig et litt vel spontant kjøp for meg, men rasen var ikke helt ukjent og vi visste hva vi ville ha). Vi var heldige og fant en oppdretter som hadde en ledig valp, og jeg var fornøyd med kullet. Fikk faktisk først tilbud om en valp hos en annen også, men den ble «kuppet» (?) av noen andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

16 minutter siden, Sprettballen skrev:

Kanskje du kan kikke på labrador? De ligner en del på golden i gemytt og væremåte er min erfaring :)

Takk for tips! Har kikket litt på labrador, men ser at det skrives flere plasser at de kan være litt utfordrende som valp/unghund, og da har jeg egentlig slådd det fra meg, uerfarne som vi er! Kjenner heller ingen som har det, så da har jeg ingen å relatere det til... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Vilmas skrev:

Takk for tips! Har kikket litt på labrador, men ser at det skrives flere plasser at de kan være litt utfordrende som valp/unghund, og da har jeg egentlig slådd det fra meg, uerfarne som vi er! Kjenner heller ingen som har det, så da har jeg ingen å relatere det til... 

Alle valper og unghunder av alle raser kan være utfordrende, uansett rase. Så jeg ville ikke tenkt så mye på det egentlig. Det som kan være greit å tenke på er at en del retrievere kan være litt hormonelle som unge, da spesielt hanner. Så det kan være en fordel å velge tispe om dere er førstegangseiere :) 

Uansett hva dere havner på av rase, så kan det være en fordel å delta på et valpekurs som bruker belønningsbaserte metoder. I og med at dere ønsker valp i juni, så kommer dere dere sannsynligvis ikke på valpekurs før i august. Så da anbefaler jeg dere å kjøpe boka "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Siri Linnerud og Arne Aarrestad. Den tar for seg de fleste utfordringer man møter på som valpeeier og hvordan håndtere de :) Et slags oppslagsverk, evt. kan den også leses fra perm til perm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Så trist å høre! Med mindre dere er sånn som meg som generelt absolutt foretrekker hvordan hanner er, ville jeg ha satset på tispe nå og ikke tenkt at golden vs lab hadde spilt så stor rolle med tanken på det du skriver, men som simira nevnte; vær heller mer nøye med at foreldredyrene/linjene er gemyttmessig slik som dere ønsker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.5.2018 at 8:41 AM, simira skrev:

Jeg tenker at golden ikke nødvendigvis er noe enklere enn labrador som valp/unghund. Det er nok mer individ- og linjeavhengig enn raseavhengig.

Jeg tenker at en engelsk springer spaniel også kan være et alternativ til golden ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig trasig for dere :(
Jeg har selv vært den oppdretteren som mistet en valp til en ulykke som noen hadde gledet seg til, helt forferdelig også fra den siden. Håper jeg aldri opplever noe slikt igjen (nå hadde mine litt flaks i uflaksen at det var en annen ledig valp av samme kjønn i kullet, hvis ikke hadde de fått "min").  Ikke at det hjelper dere så klart. 

Håper dere finner drømmevalpen og alt går på skinner om ikke så altfor lenge. :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...