Sjeldne hunderaser sånn generelt.

[Katharina]

Kan du nevne sjeldne hunderaser og hvorfor du tror at nettopp den rasen er sjelden? Er det pga. helsa, personlighet, væremåte, bruksområde, arv, gemytt, størrelse, pelstype, pelsstell? Bare ramse opp hva dere tror og hvorfor folk flest ikke har akkurat den rasen?

Eller er det bare at noen hunderaser bare er sjeldne og vanskelige å skaffe seg men hvorfor er akkurat de hunderasene det? Mye jeg lurer på. Bare tenker på mye rart jeg. 

[MaritaS]

Akita - kanskje mer uvanlig enn sjelden. STOR rase i Europa, men ikke i Norge. Stor hund med veldig sterke meninger om ting tror jeg er grunnen til at den ikke er mer vanlig her til lands.

[Snøfrost]

Mange raser er sjeldne utenfor sitt opprinnelsesland og kanskje nabolandene. F.eks. podengo portoguese medio og grande er det vel så og si ingen av i Norge, et lite fåtall i Sverige (uavhengig av pelstypen). I hjemlandet er ikke rasen mangetalling, men det er en del individer der. Dessverre er ikke alle registrert inn i kennelsystemet men raseklubben jobber med å få flest mulig registrert så de blir mer tilgjengelige for å rasens videre overlevelse.  Dette er urhunder/spisshunder som også er jakthunder, men jeg ser ikke helt noen andferdsmessige årsaker til at de skal være langt mindre populære enn mye annet, f.eks. faraohund som er samme type hund på mange måter og den klart mest populære og utbredte av podengo/podenco variantene. 

[Tyttebæra]

Kan ta glatthåret fox terrier. Den er mer uvanlig enn sjelden. Rasen var jevnt over ganske populær i 70-årene. Tror JRT, PRT og andre enklere terriere med samme type personlighet har tatt over markedet for rasen.

For det første er det ikke en enkel rase i utgangspunktet. I verste fall får man en hund med alle stereotypiske terrierfakter på speed.

Den andre årsaken er at det er en del drittbikkjementalitet på utstillingslinjene her i landet. Folk skaffer seg en, og aldri flere. Skal man ikke ha etter jaktlinjer burde man være nøye med å treffe mange individer og gå for kombinasjoner med nyere importblod.

[Ederi]

Tror mange sjeldne raser er sjeldne nettopp fordi folk ikke har hørt om de, kjenner noen som har det eller sett en. Når jeg snakker med folk som ønsker hund så tar de valget ofte i linjene "Å, naboen min hadde en golden, og den var bare så herlig. Derfor vil vi ha en også". 
De baserer seg mye på erfaring (gjerne på den håndfullen hunder de kjenner/vet om), og lite på "research".  

Film, kjendiser og media har også mye å si. Chihuahua var ganske sjelden før, og jeg husker jeg så den i en hundebok og syntes den var kjempekul. Så fikk Paris Hilton chihuahuaen sin Tinkerbell.

Her er en figur basert på NKK sine data på antall avkom fra 1980 til 2017:

https://i.imgur.com/Fvj75Ma.png


 

Den blå streken indikerer året Paris Hilton fikk Tinkerbell (2001). Dataene er basert på antall langhårete og korthårete chihuahuaer født i og registrert i Norge i perioden og er tilgjengelig her: http://web2.nkk.no/no/om_nkk/for_presse/statistikk/ 

Helt vannvittig eksplosjon, kjempestilig altså.

 

[Woola]

Godt poeng med chihuahua.

Jeg er vokst opp med hunder og i et hundemiljø, og kan fortsatt huske den første chihuahuaen jeg så på ekte, på nittitallet en gang. Det var utrolig spesielt! 

Nå kan jeg jo ikke gå tur uten å se en eller flere.

[Lene_S]

5 timer siden, Woola skrev:

Godt poeng med chihuahua.

Jeg er vokst opp med hunder og i et hundemiljø, og kan fortsatt huske den første chihuahuaen jeg så på ekte, på nittitallet en gang. Det var utrolig spesielt! 

Nå kan jeg jo ikke gå tur uten å se en eller flere.

Jeg så faktisk to chihuahuaer midt på 80-tallet en gang. En dame, som for meg den gangen selvfølgelig virket eldgammel, hadde to stykker. De bodde ikke så langt unna meg, og jeg var dønn fascinerte: At det gikk at å få sååå små hunder, liksom

6 timer siden, Ederi skrev:

Tror mange sjeldne raser er sjeldne nettopp fordi folk ikke har hørt om de, kjenner noen som har det eller sett en. Når jeg snakker med folk som ønsker hund så tar de valget ofte i linjene "Å, naboen min hadde en golden, og den var bare så herlig. Derfor vil vi ha en også". 
De baserer seg mye på erfaring (gjerne på den håndfullen hunder de kjenner/vet om), og lite på "research".  
 

De færreste velger seg vel en rase de kun har lest om i en eller annen obskur hundebok? Å velge rase etter erfaring må jo være greit, eller? Det lønner seg jo, i hvert fall for de fleste, å i hvert fall møte, for ikke å si bli kjent med, individer av den rasen man vil ha, fremfor å basere seg kun på beskrivelser på nettet og i bøker. 

Mulig jeg tenker sånn fordi det jo var akkurat sånn jeg endte med chihuahua. Hadde aldri vurdert dem engang før naboen fikk sin, og jeg fikk rettet opp en del fordommer mot rasen. Synes ikke det var den verste måten å velge rase på...

[Ederi]

10 hours ago, Lene_S said:

Jeg så faktisk to chihuahuaer midt på 80-tallet en gang. En dame, som for meg den gangen selvfølgelig virket eldgammel, hadde to stykker. De bodde ikke så langt unna meg, og jeg var dønn fascinerte: At det gikk at å få sååå små hunder, liksom

De færreste velger seg vel en rase de kun har lest om i en eller annen obskur hundebok? Å velge rase etter erfaring må jo være greit, eller? Det lønner seg jo, i hvert fall for de fleste, å i hvert fall møte, for ikke å si bli kjent med, individer av den rasen man vil ha, fremfor å basere seg kun på beskrivelser på nettet og i bøker. 

Mulig jeg tenker sånn fordi det jo var akkurat sånn jeg endte med chihuahua. Hadde aldri vurdert dem engang før naboen fikk sin, og jeg fikk rettet opp en del fordommer mot rasen. Synes ikke det var den verste måten å velge rase på...

Ja, det er bedre at de baserer seg på at "søskenbarnets irske setter var en grei hund" heller enn å slå opp i en bok og tenke "så vakker en slik husky er!" ev. gå på Finn "å så søte disse er!" og få tak i en slik uten å først finne ut om det er en hund som passer. Når det er sagt, så har Internett og bøker masse informasjon om hunderaser, hva de krever, hvordan de er (generelt) og rasevelgere for de som har valgt ut sine kriterier. Og derfra kan man ta kontakt med oppdrettere og gå  på utstilling / andre hundeaktiviteter for å treffe andre med hunder man har sett på og spør om deres erfaring. En kombinasjon av erfaring og research er "the best of both worlds".   

F.eks kjenner jeg dessverre mange som tror chihuahuaer er "ankelbitende gneldrerotter" fordi de har bare erfaring med f.eks "søskenbarnets hund" som ikke er sosialisert. Så velger de ikke det selv om det kanskje hadde vært "perfect match". 

Det er flere som har kommet til meg og spurt om valg til rase og da har jeg måttet knuse noen myter flere ganger. Flere som var overbevist om at kort pels = lite røyting, lang pels = masse røyting. Jeg må forklare hva goldendoodle er og hvorfor det ikke anbefales. Og bare fordi en hund er liten betyr ikke at den krever lite aktivitet og ikke kan være med på fjelltur. 

Det er mange populære hunder som egner seg for ganske mange, som retrievere, puddel og whippet. Så på den siden er det kanskje ikke så farlig at folk baserer seg på de hundene de kjenner til. På en andre siden er BC en av  de mest populære her til lands, og den egner seg ikke for alle. 

Men ønsker vi at sjeldne raser skal bli mer kjente/populære? Jeg kunne gjerne tenkt meg at faraohund var mer kjent slik at det var lettere å få tak i en, men samtidig kan det da tiltrekke folk som vil drive oppdrett for profitt, avle uten hensyn til noe, gå utover helse, og selge hundene til folk som ikke vet hva de går til. Hva er grensen for når en hund er "populær nok"?

 

[QUEST]

18 timer siden, Ederi skrev:

https://i.imgur.com/Fvj75Ma.png


 

Den blå streken indikerer året Paris Hilton fikk Tinkerbell (2001). Dataene er basert på antall langhårete og korthårete chihuahuaer født i og registrert i Norge i perioden og er tilgjengelig her: http://web2.nkk.no/no/om_nkk/for_presse/statistikk/ 

Helt vannvittig eksplosjon, kjempestilig altså.

Dt er skremmende og tragisk at en rase skal bli  populær og ødelagt fordi et eller annet kjendisnek skaffer seg tilbehør til garderoben.. Når jeg ser horden med chiannonser på finn og andre steder..hva slags liv får disse stakkarene i mange tilfeller..

11 timer siden, Lene_S skrev:

De færreste velger seg vel en rase de kun har lest om i en eller annen obskur hundebok? Å velge rase etter erfaring må jo være greit, eller? Det lønner seg jo, i hvert fall for de fleste, å i hvert fall møte, for ikke å si bli kjent med, individer av den rasen man vil ha, fremfor å basere seg kun på beskrivelser på nettet og i bøker. 

Lese en bok?? Eh..later til at mange skaffer seg bikkje etter hva de har sett på fb og TV.. Hvis ens forbilder er hjernedøde kjendiser , så MÅ man jo bare ha samme 'tilbehøret' til garderoben som idolet..

Akkurat nå, Ederi skrev:

Det er mange populære hunder som egner seg for ganske mange, som retrievere, puddel og whippet. Så på den siden er det kanskje ikke så farlig at folk baserer seg på de hundene de kjenner til. På en andre siden er BC en av  de mest populære her til lands, og den egner seg ikke for alle. 

Men ønsker vi at sjeldne raser skal bli mer kjente/populære? Jeg kunne gjerne tenkt meg at faraohund var mer kjent slik at det var lettere å få tak i en, men samtidig kan det da tiltrekke folk som vil drive oppdrett for profitt, avle uten hensyn til noe, gå utover helse, og selge hundene til folk som ikke vet hva de går til. Hva er grensen for når en hund er "populær nok"?

Nei, whippet egner seg ikke for 'ganske mange'! Rasen har dessverre havnet i hendene på folk som avler ukritisk og promoterer rasen like ukritisk..Det er trist å se hvor mange hvalpekull som annonseres på finn og andre plasser, noen har jo endog hele TO kull samtidig og det er nå ikke helt uvanlig å se whippets til omplassering pga ulike adferds'utfordringer'.

 

For egen del; jeg ønsker INGEN rase den vanskjebne det er å bli 'populær' og særdeles ikke 'mine' raser..

Såkalt popularitet gavner KUN de som avler for profitt og INGEN andre, aller minst rasen selv og individene den består av. 

Endret 29. April 2018 av QUEST

[Ederi]

12 minutes ago, QUEST said:

Nei, whippet egner seg ikke for 'ganske mange'! Rasen har dessverre havnet i hendene på folk som avler ukritisk og promoterer rasen like ukritisk..Det er trist å se hvor mange hvalpekull som annonseres på finn og andre plasser, noen har jo endog hele TO kull samtidig og det er nå ikke helt uvanlig å se whippets til omplassering pga ulike adferds'utfordringer'.

Da beklager jeg, visste ikke at whippet var blitt utsatt for dette også.

[MaritaS]

1 hour ago, Ederi said:

Men ønsker vi at sjeldne raser skal bli mer kjente/populære? Jeg kunne gjerne tenkt meg at faraohund var mer kjent slik at det var lettere å få tak i en, men samtidig kan det da tiltrekke folk som vil drive oppdrett for profitt, avle uten hensyn til noe, gå utover helse, og selge hundene til folk som ikke vet hva de går til. Hva er grensen for når en hund er "populær nok"?

 

Hos oss heter sikkert halvparten av alle akita Hachi eller Hachiko etter Richard Gere filmen i 2009.. Her i Norge begrenser populariteten seg litt da det er få oppdrettere og de er ganske så flinke å velge sine valpekjøpere, samtidig som ikke så veldig mange velger å importere. Har hatt noen som har avlet mye uregistrerte hunder, men de har nå heldigvis/desverre slutta med akita og gått over til engelsk bulldog. Jeg trur at i vårt tilfelle om det hadde vært enklere å få tak i rasen i Norge ville det vært vanskeligere for de som avla uregistrerte å få solgt valpene sine.

Endret 29. April 2018 av MaritaS
Gramatikk og sånn...

[QUEST]

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hos oss heter sikkert halvparten av alle akita Hachi eller Hachiko etter Richard Gere filmen i 2009.. Her i Norge begrenser populariteten seg litt da det er få oppdrettere og de er ganske så flinke å velge sine valpekjøpere, samtidig som ikke så veldig mange velger å importere. Har hatt noen som har avlet mye uregistrerte hunder, men de har nå heldigvis/desverre slutta med akita og gått over til engelsk bulldog. Jeg trur at i vårt tilfelle om det hadde vært enklere å få tak i rasen i Norge ville det vært vanskeligere for de som avla uregistrerte å få solgt valpene sine.

Tja..jeg er ikke så sikker på det, at større tilgjengelighet hadde fostret færre uregistrerte oppdrettere..Mtp chi f.eks, så mangler det da ikke på registrerte hvalper, heller tvert om men det ser da ikke ut til å være noen brems på de horder av 'oppdrettere' som stadig tilbyr hvalper..

For din egen del, ville du ønsket at din rase fikk større ller mindre utbredelse? Det er jo helt åpebart ikke en rase for hvem som helst. 

[yurij]

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hos oss heter sikkert halvparten av alle akita Hachi eller Hachiko etter Richard Gere filmen i 2009.. Her i Norge begrenser populariteten seg litt da det er få oppdrettere og de er ganske så flinke å velge sine valpekjøpere, samtidig som ikke så veldig mange velger å importere. Har hatt noen som har avlet mye uregistrerte hunder, men de har nå heldigvis/desverre slutta med akita og gått over til engelsk bulldog. Jeg trur at i vårt tilfelle om det hadde vært enklere å få tak i rasen i Norge ville det vært vanskeligere for de som avla uregistrerte å få solgt valpene sine.

En av oppdretterne holder på fremdeles :/  De har valper nå...

[Meg]

min rase er ikke akkurat sjelden,  og antallet har økt de siste åra. Utrolig mange Sansa, Arya, Ghost osv der ute... 

[QUEST]

Akkurat nå, Meg skrev:

min rase er ikke akkurat sjelden,  og antallet har økt de siste åra. Utrolig mange Sansa, Arya, Ghost osv der ute... 

Navnevalgene alene sier jo noe om egnetheten til de nye eierne..

[Woola]

Når der gjelder min egen rase så er det nok en veldig effektiv kombinasjon av ordet «terrier» og et mildt sagt spesielt utseendet som gjør at folk flest skygger unna. Og helt greit for meg!

Hadde jeg fått en tier for hver gang noen sier at Bedlington er stygg så hadde jeg hatt en fin sum på kontoen nå.

 

[Meg]

Just now, QUEST said:

Navnevalgene alene sier jo noe om egnetheten til de nye eierne..

hehe ja. Noe av eierne er helt ok da

[Bellare]

Etnahund er ein sjeldan rase her til lands. Meg bekjent, er det vel under 100 individ i Noreg. Er jo uhyre få som har hørt om rasen, og tenker det kanskje kan ha litt med at folk som er på utkikk etter ein familiehund, gjerne ikkje ser så mykje på gruppe 5 hundar? Spisshundar er jo "kjent" for og vere meir lauskjefta og urhundar muligens meir stri, egenrådige og sære.
Dei er jo heller ikkje den enklaste rasen og skaffe seg, då det er svært få kull både her til lands og i nabolanda.

Sjølv kom eg over rasen reint tilfeldig, var jo slettes ikkje det her eg var på leit etter ein gong. Men jo meir eg las, jo meir lot eg meg fascinere  

[Illiya]

On 4/28/2018 at 1:01 AM, Katharina said:

Kan du nevne sjeldne hunderaser og hvorfor du tror at nettopp den rasen er sjelden? Er det pga. helsa, personlighet, væremåte, bruksområde, arv, gemytt, størrelse, pelstype, pelsstell? Bare ramse opp hva dere tror og hvorfor folk flest ikke har akkurat den rasen?

Eller er det bare at noen hunderaser bare er sjeldne og vanskelige å skaffe seg men hvorfor er akkurat de hunderasene det? Mye jeg lurer på. Bare tenker på mye rart jeg. 

Jeg har Cane Corso, og den er ganske sjelden her til lands. I sitt hjemland Italia brukes den til å vokte eiendommer, og er veldig selvstendig, med både vakt og vokt i seg. Samt at den blir brukt til jakt på villsvin, så den har også jaktinstinkt. Det er også samkjønnsaggresjon på denne rasen, og selv om det er motsatt kjønn, så godtar de ikke en annen hund med en gang. Det må tilvenning til uansett.

Med selvstendighet , samkjønnsaggresjon, vakt/vokt og jaktinstinkt på en så stor hund, så er den ikke egnet for mange. Rasen var litt populær her for 10-15 år siden, men nå finnes det knapt oppdrettere i Norge. Jeg valgte selv å ikke avle på min gode tispe, fordi det var få gode valpekjøpere for rasen.

Den blir betegnet som en brukshund, men med sin selvstendighet er den ikke så populær blant de som vil ha en god brukshund. Den tar egne avgjørelser, og er ikke så god til å høre på eier i alt. Og med sitt vakt/vokterinstinkt er den heller ikke en hund som er egnet for en familie, der fremmede barn ofte er på besøk. Den vil gjerne beskytte egne barn mot andre barn om det blir høylytt lek eller krangel.

Rasen passer best der folk bor på store eiendommer, og ikke i byggefelt eller leilighet. Den er ikke alltid glad i fremmede, og jeg opplever at den alltid er på vakt. Den passer heller ikke til folk som reiser mye.

Min Cane Corso tispe er veldig omgjengelig og grei, mye mer enn jeg opplever at mange andre av rasen er. Så hun fungerer veldig godt i hverdagen vår. Selv om vi også har hatt våre utfordringer der. Nå er hun 9 år, og har alltid vært en herlig hund. 

Jeg har også hatt kullbroren hennes i mange år, og han ble en risiko for omgivelsene. Vi fikk han da han var 9 mnd. Såpass at han måtte avlives. Han godtok ikke fremmede i det hele tatt om han ikke ble vant til de gradvis over tid. Vi fikk han som unghund, og allerede da så vi at han reagerte veldig mye på både folk og hunder. Han var mye mer førermyk enn tispa jeg har. Så han gjorde alltid så godt han kunne, og gikk alltid ved fot om jeg ba han om det. Han kunne passere folk og hunder uten reaksjon, men om noen stoppet for å prate med oss, så hadde han en grense, og om noen kom for nær, så sa han i fra. Og om noen kom på besøk til oss, så måtte han være i bånd, for han kunne reagere om noen beskrev ting med å veive med armer. 

Han er ikke uvanlig for sin rase. Da er heller min tispe uvanlig, som er såpass omgjengelig som hun er. Men om rasen er normalt sånn som han var (mer eller mindre), så passer de ikke inn i den norske måten å ha hund på. For vi forventer jo at hunder skal kunne omgås alt og alle, og at de skal være med på alt.

Min tispe er kanskje mer omgjengelig enn normalen er for sin rase. Hun elsker folk, og er sånn sett ikke typisk for rasen. Og hun er altså kullsøster til den hannen som måtte avlives fordi han var for fiendtlig. 

Når jeg går inn på facebooksider for min rase, ser jeg at min tispe er uvanlig sosial, og at det regnes som en negativ ting at de er så sosiale. Men vi har sosialisert godt fra hun var liten, og hun ble vant til mange folk. 

Jeg har altså hatt to ytterligheter av samme rase. Hadde jeg kun hatt den ene, hadde jeg kun hatt erfaringer fra den, som jeg gjerne ville delt som en sannhet. Men nå har jeg to.

Så jeg kan si at denne rasen ikke er for de fleste uansett. Det er utrolig mye jobb med dem for å få de til å være greie voksne hunder.

[MaritaS]

5 hours ago, yurij said:

En av oppdretterne holder på fremdeles :/  De har valper nå...

Fant de nå :/ dang. Da er det på'an igjen med advarsler på klubbsidene. Er så mange som har fått problemer med hundene sine derfra, både helse og gemytt.. også reklamerer de med at foreldredyra har stamtavler, men usikker på hvor ekte de er, avkommet leveres i alle fall uten.

[yurij]

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Fant de nå :/ dang. Da er det på'an igjen med advarsler på klubbsidene. Er så mange som har fått problemer med hundene sine derfra, både helse og gemytt.. også reklamerer de med at foreldredyra har stamtavler, men usikker på hvor ekte de er, avkommet leveres i alle fall uten.

Så det helt tilfeldig  Det er veldig mye valper der hele tiden , små raser også. Hadde nok vært bekymret for litt av hvert uten å gå nærmere innpå det her. 

Endret 29. April 2018 av yurij

[jaktlykke]

Min rase (stabijhoun) er ikke særlig vanlig utenfor hjemlandet Nederland.  Har ikke helt oversikten men på verdensbasis er det 5-6000 av dem; de fleste selvsagt i hjemlandet mens resten av dem er i Norden (flest i Sverige).  Noen få i USA/Canada.

Den første stabijen kom til Norge i 1998.  Dengang jeg fikk Amigo i 2005 fantes det kun 38 individer her og nå er antallet oppe i 170-ish.

Grunnen til at de er så fåtallige er ikke så godt å si; det er en gårds-, jakt-, vakthund som ikke utmerker seg på noen måte utseendemessig og rasen har vel ikke blitt promotert så mye utenfor Nederlands grenser. 
Det er vel helst skandinaver som har vært på besøk i Nederland og falt for rasen.  For det er en utrolig kjekk og allsidig rase med mange bruksområder, passe størrelse og minimalt med pelsstell. 

 

Endret 29. April 2018 av jaktlykke

[Elisabeth00]

På 29.4.2018 at 9:31 AM, Ederi skrev:

Da beklager jeg, visste ikke at whippet var blitt utsatt for dette også.

Er enig i at det er overavl på dem, og at det selvsagt ikke er bra. Likevel er whippets  fremdeles jevnt over enkle og greie hunder, som vil passe for mange og som ikke krever en erfaren eier. Legger man inn et absolutt minimum av research når det gjelder oppdretter er det fullstendig uproblematisk å få tak i en flott whippet. Det er viktig at det settes fokus på overavl, men det trengs ikke å dras fullstendig ut av proporsjoner...

Endret 30. April 2018 av Elisabeth00

[julnil]

Lundehunden?

[Sprettballen]

12 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Er enig i at det er overavl på dem, og at det selvsagt ikke er bra. Likevel er whippets  fremdeles jevnt over enkle og greie hunder, som vil passe for mange og som ikke krever en erfaren eier. Legger man inn et absolutt minimum av research når det gjelder oppdretter er det fullstendig uproblematisk å få tak i en flott whippet. Det er viktig at det settes fokus på overavl, men det trengs ikke å dras fullstendig ut av proporsjoner...

Ja, det er ganske drøyt hvor mye whippet-valper det er i omløp nå og har vært en stund. Jeg synes jeg ser valpekull hele tiden. Jeg vurderte selv å ha kull på den ene tispa mi, men med den produksjonen det er av valper nå, så kommer jeg ikke til å gjøre det. Jeg synes hun er i utrolig bra tispe, men jeg regner med at kullsøster går i avl en eller annen gang når de er gamle nok, så genene går ikke tapt  

Selv om whippet i utgangspunktet er en enkel og grei rase, så synes jeg at jeg ser litt endring i mentaliteten. Ikke at jeg har kjent rasen i mange år, men jeg synes jeg treffer flere whippeter som har mindre flatterende sider ved seg. De er kanskje i for stor grad solgt som uproblematiske "oppdrar seg selv"-hunder. 

Unghundwhipsen jeg har nå er forøvrig noe av det mer krevende jeg har vært borti, uten at vi her snakker problematferd men kun ekstrem unghundatferd som jeg vil påstå er normal, men ganske mye