Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjeldne hunderaser sånn generelt.


Katharina
 Share

Recommended Posts

Kan du nevne sjeldne hunderaser og hvorfor du tror at nettopp den rasen er sjelden? Er det pga. helsa, personlighet, væremåte, bruksområde, arv, gemytt, størrelse, pelstype, pelsstell? Bare ramse opp hva dere tror og hvorfor folk flest ikke har akkurat den rasen?

Eller er det bare at noen hunderaser bare er sjeldne og vanskelige å skaffe seg men hvorfor er akkurat de hunderasene det? Mye jeg lurer på. Bare tenker på mye rart jeg. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange raser er sjeldne utenfor sitt opprinnelsesland og kanskje nabolandene. F.eks. podengo portoguese medio og grande er det vel så og si ingen av i Norge, et lite fåtall i Sverige (uavhengig av pelstypen). I hjemlandet er ikke rasen mangetalling, men det er en del individer der. Dessverre er ikke alle registrert inn i kennelsystemet men raseklubben jobber med å få flest mulig registrert så de blir mer tilgjengelige for å rasens videre overlevelse.  Dette er urhunder/spisshunder som også er jakthunder, men jeg ser ikke helt noen andferdsmessige årsaker til at de skal være langt mindre populære enn mye annet, f.eks. faraohund som er samme type hund på mange måter og den klart mest populære og utbredte av podengo/podenco variantene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ta glatthåret fox terrier. Den er mer uvanlig enn sjelden. Rasen var jevnt over ganske populær i 70-årene. Tror JRT, PRT og andre enklere terriere med samme type personlighet har tatt over markedet for rasen.

For det første er det ikke en enkel rase i utgangspunktet. I verste fall får man en hund med alle stereotypiske terrierfakter på speed.

Den andre årsaken er at det er en del drittbikkjementalitet på utstillingslinjene her i landet. Folk skaffer seg en, og aldri flere. Skal man ikke ha etter jaktlinjer burde man være nøye med å treffe mange individer og gå for kombinasjoner med nyere importblod.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mange sjeldne raser er sjeldne nettopp fordi folk ikke har hørt om de, kjenner noen som har det eller sett en. Når jeg snakker med folk som ønsker hund så tar de valget ofte i linjene "Å, naboen min hadde en golden, og den var bare så herlig. Derfor vil vi ha en også". 
De baserer seg mye på erfaring (gjerne på den håndfullen hunder de kjenner/vet om), og lite på "research".  

Film, kjendiser og media har også mye å si. Chihuahua var ganske sjelden før, og jeg husker jeg så den i en hundebok og syntes den var kjempekul. Så fikk Paris Hilton chihuahuaen sin Tinkerbell.

Her er en figur basert på NKK sine data på antall avkom fra 1980 til 2017:


https://i.imgur.com/Fvj75Ma.png

Fvj75Ma.png
 

Den blå streken indikerer året Paris Hilton fikk Tinkerbell (2001). Dataene er basert på antall langhårete og korthårete chihuahuaer født i og registrert i Norge i perioden og er tilgjengelig her: http://web2.nkk.no/no/om_nkk/for_presse/statistikk/ 

Helt vannvittig eksplosjon, kjempestilig altså.

 

  • Like 2
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng med chihuahua.

Jeg er vokst opp med hunder og i et hundemiljø, og kan fortsatt huske den første chihuahuaen jeg så på ekte, på nittitallet en gang. Det var utrolig spesielt! 

Nå kan jeg jo ikke gå tur uten å se en eller flere.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Woola skrev:

Godt poeng med chihuahua.

Jeg er vokst opp med hunder og i et hundemiljø, og kan fortsatt huske den første chihuahuaen jeg så på ekte, på nittitallet en gang. Det var utrolig spesielt! 

Nå kan jeg jo ikke gå tur uten å se en eller flere.

Jeg så faktisk to chihuahuaer midt på 80-tallet en gang. En dame, som for meg den gangen selvfølgelig virket eldgammel, hadde to stykker. De bodde ikke så langt unna meg, og jeg var dønn fascinerte: At det gikk at å få sååå små hunder, liksom :P

6 timer siden, Ederi skrev:

Tror mange sjeldne raser er sjeldne nettopp fordi folk ikke har hørt om de, kjenner noen som har det eller sett en. Når jeg snakker med folk som ønsker hund så tar de valget ofte i linjene "Å, naboen min hadde en golden, og den var bare så herlig. Derfor vil vi ha en også". 
De baserer seg mye på erfaring (gjerne på den håndfullen hunder de kjenner/vet om), og lite på "research".  
 

De færreste velger seg vel en rase de kun har lest om i en eller annen obskur hundebok? Å velge rase etter erfaring må jo være greit, eller? Det lønner seg jo, i hvert fall for de fleste, å i hvert fall møte, for ikke å si bli kjent med, individer av den rasen man vil ha, fremfor å basere seg kun på beskrivelser på nettet og i bøker. 

Mulig jeg tenker sånn fordi det jo var akkurat sånn jeg endte med chihuahua. Hadde aldri vurdert dem engang før naboen fikk sin, og jeg fikk rettet opp en del fordommer mot rasen. Synes ikke det var den verste måten å velge rase på...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Lene_S said:

Jeg så faktisk to chihuahuaer midt på 80-tallet en gang. En dame, som for meg den gangen selvfølgelig virket eldgammel, hadde to stykker. De bodde ikke så langt unna meg, og jeg var dønn fascinerte: At det gikk at å få sååå små hunder, liksom :P

De færreste velger seg vel en rase de kun har lest om i en eller annen obskur hundebok? Å velge rase etter erfaring må jo være greit, eller? Det lønner seg jo, i hvert fall for de fleste, å i hvert fall møte, for ikke å si bli kjent med, individer av den rasen man vil ha, fremfor å basere seg kun på beskrivelser på nettet og i bøker. 

Mulig jeg tenker sånn fordi det jo var akkurat sånn jeg endte med chihuahua. Hadde aldri vurdert dem engang før naboen fikk sin, og jeg fikk rettet opp en del fordommer mot rasen. Synes ikke det var den verste måten å velge rase på...

Ja, det er bedre at de baserer seg på at "søskenbarnets irske setter var en grei hund" heller enn å slå opp i en bok og tenke "så vakker en slik husky er!" ev. gå på Finn "å så søte disse er!" og få tak i en slik uten å først finne ut om det er en hund som passer. Når det er sagt, så har Internett og bøker masse informasjon om hunderaser, hva de krever, hvordan de er (generelt) og rasevelgere for de som har valgt ut sine kriterier. Og derfra kan man ta kontakt med oppdrettere og gå  på utstilling / andre hundeaktiviteter for å treffe andre med hunder man har sett på og spør om deres erfaring. En kombinasjon av erfaring og research er "the best of both worlds".  :) 

F.eks kjenner jeg dessverre mange som tror chihuahuaer er "ankelbitende gneldrerotter" fordi de har bare erfaring med f.eks "søskenbarnets hund" som ikke er sosialisert. Så velger de ikke det selv om det kanskje hadde vært "perfect match". 

Det er flere som har kommet til meg og spurt om valg til rase og da har jeg måttet knuse noen myter flere ganger. Flere som var overbevist om at kort pels = lite røyting, lang pels = masse røyting. Jeg må forklare hva goldendoodle er og hvorfor det ikke anbefales. Og bare fordi en hund er liten betyr ikke at den krever lite aktivitet og ikke kan være med på fjelltur. 

Det er mange populære hunder som egner seg for ganske mange, som retrievere, puddel og whippet. Så på den siden er det kanskje ikke så farlig at folk baserer seg på de hundene de kjenner til. På en andre siden er BC en av  de mest populære her til lands, og den egner seg ikke for alle. 

Men ønsker vi at sjeldne raser skal bli mer kjente/populære? Jeg kunne gjerne tenkt meg at faraohund var mer kjent slik at det var lettere å få tak i en, men samtidig kan det da tiltrekke folk som vil drive oppdrett for profitt, avle uten hensyn til noe, gå utover helse, og selge hundene til folk som ikke vet hva de går til. Hva er grensen for når en hund er "populær nok"?


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Ederi skrev:


https://i.imgur.com/Fvj75Ma.png

Fvj75Ma.png
 

Den blå streken indikerer året Paris Hilton fikk Tinkerbell (2001). Dataene er basert på antall langhårete og korthårete chihuahuaer født i og registrert i Norge i perioden og er tilgjengelig her: http://web2.nkk.no/no/om_nkk/for_presse/statistikk/ 

Helt vannvittig eksplosjon, kjempestilig altså.

Dt er skremmende og tragisk at en rase skal bli  populær og ødelagt fordi et eller annet kjendisnek skaffer seg tilbehør til garderoben.. Når jeg ser horden med chiannonser på finn og andre steder..hva slags liv får disse stakkarene i mange tilfeller..:no:

11 timer siden, Lene_S skrev:

De færreste velger seg vel en rase de kun har lest om i en eller annen obskur hundebok? Å velge rase etter erfaring må jo være greit, eller? Det lønner seg jo, i hvert fall for de fleste, å i hvert fall møte, for ikke å si bli kjent med, individer av den rasen man vil ha, fremfor å basere seg kun på beskrivelser på nettet og i bøker. 

Lese en bok?? Eh..later til at mange skaffer seg bikkje etter hva de har sett på fb og TV.. Hvis ens forbilder er hjernedøde kjendiser , så MÅ man jo bare ha samme 'tilbehøret' til garderoben som idolet..

Akkurat nå, Ederi skrev:

Det er mange populære hunder som egner seg for ganske mange, som retrievere, puddel og whippet. Så på den siden er det kanskje ikke så farlig at folk baserer seg på de hundene de kjenner til. På en andre siden er BC en av  de mest populære her til lands, og den egner seg ikke for alle. 

Men ønsker vi at sjeldne raser skal bli mer kjente/populære? Jeg kunne gjerne tenkt meg at faraohund var mer kjent slik at det var lettere å få tak i en, men samtidig kan det da tiltrekke folk som vil drive oppdrett for profitt, avle uten hensyn til noe, gå utover helse, og selge hundene til folk som ikke vet hva de går til. Hva er grensen for når en hund er "populær nok"?

Nei, whippet egner seg ikke for 'ganske mange'! Rasen har dessverre havnet i hendene på folk som avler ukritisk og promoterer rasen like ukritisk..Det er trist å se hvor mange hvalpekull som annonseres på finn og andre plasser, noen har jo endog hele TO kull samtidig og det er nå ikke helt uvanlig å se whippets til omplassering pga ulike adferds'utfordringer'.

 

For egen del; jeg ønsker INGEN rase den vanskjebne det er å bli 'populær' og særdeles ikke 'mine' raser..

Såkalt popularitet gavner KUN de som avler for profitt og INGEN andre, aller minst rasen selv og individene den består av. 

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, QUEST said:

Nei, whippet egner seg ikke for 'ganske mange'! Rasen har dessverre havnet i hendene på folk som avler ukritisk og promoterer rasen like ukritisk..Det er trist å se hvor mange hvalpekull som annonseres på finn og andre plasser, noen har jo endog hele TO kull samtidig og det er nå ikke helt uvanlig å se whippets til omplassering pga ulike adferds'utfordringer'.

Da beklager jeg, visste ikke at whippet var blitt utsatt for dette også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Ederi said:

Men ønsker vi at sjeldne raser skal bli mer kjente/populære? Jeg kunne gjerne tenkt meg at faraohund var mer kjent slik at det var lettere å få tak i en, men samtidig kan det da tiltrekke folk som vil drive oppdrett for profitt, avle uten hensyn til noe, gå utover helse, og selge hundene til folk som ikke vet hva de går til. Hva er grensen for når en hund er "populær nok"?


 

Hos oss heter sikkert halvparten av alle akita Hachi eller Hachiko etter Richard Gere filmen i 2009.. Her i Norge begrenser populariteten seg litt da det er få oppdrettere og de er ganske så flinke å velge sine valpekjøpere, samtidig som ikke så veldig mange velger å importere. Har hatt noen som har avlet mye uregistrerte hunder, men de har nå heldigvis/desverre slutta med akita og gått over til engelsk bulldog. Jeg trur at i vårt tilfelle om det hadde vært enklere å få tak i rasen i Norge ville det vært vanskeligere for de som avla uregistrerte å få solgt valpene sine.

Endret av MaritaS
Gramatikk og sånn...
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hos oss heter sikkert halvparten av alle akita Hachi eller Hachiko etter Richard Gere filmen i 2009.. Her i Norge begrenser populariteten seg litt da det er få oppdrettere og de er ganske så flinke å velge sine valpekjøpere, samtidig som ikke så veldig mange velger å importere. Har hatt noen som har avlet mye uregistrerte hunder, men de har nå heldigvis/desverre slutta med akita og gått over til engelsk bulldog. Jeg trur at i vårt tilfelle om det hadde vært enklere å få tak i rasen i Norge ville det vært vanskeligere for de som avla uregistrerte å få solgt valpene sine.

Tja..jeg er ikke så sikker på det, at større tilgjengelighet hadde fostret færre uregistrerte oppdrettere..Mtp chi f.eks, så mangler det da ikke på registrerte hvalper, heller tvert om men det ser da ikke ut til å være noen brems på de horder av 'oppdrettere' som stadig tilbyr hvalper..

For din egen del, ville du ønsket at din rase fikk større ller mindre utbredelse? Det er jo helt åpebart ikke en rase for hvem som helst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hos oss heter sikkert halvparten av alle akita Hachi eller Hachiko etter Richard Gere filmen i 2009.. Her i Norge begrenser populariteten seg litt da det er få oppdrettere og de er ganske så flinke å velge sine valpekjøpere, samtidig som ikke så veldig mange velger å importere. Har hatt noen som har avlet mye uregistrerte hunder, men de har nå heldigvis/desverre slutta med akita og gått over til engelsk bulldog. Jeg trur at i vårt tilfelle om det hadde vært enklere å få tak i rasen i Norge ville det vært vanskeligere for de som avla uregistrerte å få solgt valpene sine.

En av oppdretterne holder på fremdeles :/  De har valper nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når der gjelder min egen rase så er det nok en veldig effektiv kombinasjon av ordet «terrier» og et mildt sagt spesielt utseendet som gjør at folk flest skygger unna. Og helt greit for meg!

Hadde jeg fått en tier for hver gang noen sier at Bedlington er stygg så hadde jeg hatt en fin sum på kontoen nå.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnahund er ein sjeldan rase her til lands. Meg bekjent, er det vel under 100 individ i Noreg. Er jo uhyre få som har hørt om rasen, og tenker det kanskje kan ha litt med at folk som er på utkikk etter ein familiehund, gjerne ikkje ser så mykje på gruppe 5 hundar? Spisshundar er jo "kjent" for og vere meir lauskjefta og urhundar muligens meir stri, egenrådige og sære.
Dei er jo heller ikkje den enklaste rasen og skaffe seg, då det er svært få kull både her til lands og i nabolanda.

Sjølv kom eg over rasen reint tilfeldig, var jo slettes ikkje det her eg var på leit etter ein gong. Men jo meir eg las, jo meir lot eg meg fascinere :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/28/2018 at 1:01 AM, Katharina said:

Kan du nevne sjeldne hunderaser og hvorfor du tror at nettopp den rasen er sjelden? Er det pga. helsa, personlighet, væremåte, bruksområde, arv, gemytt, størrelse, pelstype, pelsstell? Bare ramse opp hva dere tror og hvorfor folk flest ikke har akkurat den rasen?

Eller er det bare at noen hunderaser bare er sjeldne og vanskelige å skaffe seg men hvorfor er akkurat de hunderasene det? Mye jeg lurer på. Bare tenker på mye rart jeg. :teehe:

Jeg har Cane Corso, og den er ganske sjelden her til lands. I sitt hjemland Italia brukes den til å vokte eiendommer, og er veldig selvstendig, med både vakt og vokt i seg. Samt at den blir brukt til jakt på villsvin, så den har også jaktinstinkt. Det er også samkjønnsaggresjon på denne rasen, og selv om det er motsatt kjønn, så godtar de ikke en annen hund med en gang. Det må tilvenning til uansett.

Med selvstendighet , samkjønnsaggresjon, vakt/vokt og jaktinstinkt på en så stor hund, så er den ikke egnet for mange. Rasen var litt populær her for 10-15 år siden, men nå finnes det knapt oppdrettere i Norge. Jeg valgte selv å ikke avle på min gode tispe, fordi det var få gode valpekjøpere for rasen.

Den blir betegnet som en brukshund, men med sin selvstendighet er den ikke så populær blant de som vil ha en god brukshund. Den tar egne avgjørelser, og er ikke så god til å høre på eier i alt. Og med sitt vakt/vokterinstinkt er den heller ikke en hund som er egnet for en familie, der fremmede barn ofte er på besøk. Den vil gjerne beskytte egne barn mot andre barn om det blir høylytt lek eller krangel.

Rasen passer best der folk bor på store eiendommer, og ikke i byggefelt eller leilighet. Den er ikke alltid glad i fremmede, og jeg opplever at den alltid er på vakt. Den passer heller ikke til folk som reiser mye.

Min Cane Corso tispe er veldig omgjengelig og grei, mye mer enn jeg opplever at mange andre av rasen er. Så hun fungerer veldig godt i hverdagen vår. Selv om vi også har hatt våre utfordringer der. Nå er hun 9 år, og har alltid vært en herlig hund. 

Jeg har også hatt kullbroren hennes i mange år, og han ble en risiko for omgivelsene. Vi fikk han da han var 9 mnd. Såpass at han måtte avlives. Han godtok ikke fremmede i det hele tatt om han ikke ble vant til de gradvis over tid. Vi fikk han som unghund, og allerede da så vi at han reagerte veldig mye på både folk og hunder. Han var mye mer førermyk enn tispa jeg har. Så han gjorde alltid så godt han kunne, og gikk alltid ved fot om jeg ba han om det. Han kunne passere folk og hunder uten reaksjon, men om noen stoppet for å prate med oss, så hadde han en grense, og om noen kom for nær, så sa han i fra. Og om noen kom på besøk til oss, så måtte han være i bånd, for han kunne reagere om noen beskrev ting med å veive med armer. 

Han er ikke uvanlig for sin rase. Da er heller min tispe uvanlig, som er såpass omgjengelig som hun er. Men om rasen er normalt sånn som han var (mer eller mindre), så passer de ikke inn i den norske måten å ha hund på. For vi forventer jo at hunder skal kunne omgås alt og alle, og at de skal være med på alt.

Min tispe er kanskje mer omgjengelig enn normalen er for sin rase. Hun elsker folk, og er sånn sett ikke typisk for rasen. Og hun er altså kullsøster til den hannen som måtte avlives fordi han var for fiendtlig. 

Når jeg går inn på facebooksider for min rase, ser jeg at min tispe er uvanlig sosial, og at det regnes som en negativ ting at de er så sosiale. Men vi har sosialisert godt fra hun var liten, og hun ble vant til mange folk. 

Jeg har altså hatt to ytterligheter av samme rase. Hadde jeg kun hatt den ene, hadde jeg kun hatt erfaringer fra den, som jeg gjerne ville delt som en sannhet. Men nå har jeg to.

Så jeg kan si at denne rasen ikke er for de fleste uansett. Det er utrolig mye jobb med dem for å få de til å være greie voksne hunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, yurij said:

En av oppdretterne holder på fremdeles :/  De har valper nå...

Fant de nå :/ dang. Da er det på'an igjen med advarsler på klubbsidene. Er så mange som har fått problemer med hundene sine derfra, både helse og gemytt.. også reklamerer de med at foreldredyra har stamtavler, men usikker på hvor ekte de er, avkommet leveres i alle fall uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Fant de nå :/ dang. Da er det på'an igjen med advarsler på klubbsidene. Er så mange som har fått problemer med hundene sine derfra, både helse og gemytt.. også reklamerer de med at foreldredyra har stamtavler, men usikker på hvor ekte de er, avkommet leveres i alle fall uten.

Så det helt tilfeldig  Det er veldig mye valper der hele tiden , små raser også. Hadde nok vært bekymret for litt av hvert uten å gå nærmere innpå det her. 

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase (stabijhoun) er ikke særlig vanlig utenfor hjemlandet Nederland.  Har ikke helt oversikten men på verdensbasis er det 5-6000 av dem; de fleste selvsagt i hjemlandet mens resten av dem er i Norden (flest i Sverige).  Noen få i USA/Canada.

Den første stabijen kom til Norge i 1998.  Dengang jeg fikk Amigo i 2005 fantes det kun 38 individer her og nå er antallet oppe i 170-ish.

Grunnen til at de er så fåtallige er ikke så godt å si; det er en gårds-, jakt-, vakthund som ikke utmerker seg på noen måte utseendemessig og rasen har vel ikke blitt promotert så mye utenfor Nederlands grenser. 
Det er vel helst skandinaver som har vært på besøk i Nederland og falt for rasen.  For det er en utrolig kjekk og allsidig rase med mange bruksområder, passe størrelse og minimalt med pelsstell. 

 

Endret av jaktlykke
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.4.2018 at 9:31 AM, Ederi skrev:

Da beklager jeg, visste ikke at whippet var blitt utsatt for dette også.

Er enig i at det er overavl på dem, og at det selvsagt ikke er bra. Likevel er whippets  fremdeles jevnt over enkle og greie hunder, som vil passe for mange og som ikke krever en erfaren eier. Legger man inn et absolutt minimum av research når det gjelder oppdretter er det fullstendig uproblematisk å få tak i en flott whippet. Det er viktig at det settes fokus på overavl, men det trengs ikke å dras fullstendig ut av proporsjoner...

Endret av Elisabeth00
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Er enig i at det er overavl på dem, og at det selvsagt ikke er bra. Likevel er whippets  fremdeles jevnt over enkle og greie hunder, som vil passe for mange og som ikke krever en erfaren eier. Legger man inn et absolutt minimum av research når det gjelder oppdretter er det fullstendig uproblematisk å få tak i en flott whippet. Det er viktig at det settes fokus på overavl, men det trengs ikke å dras fullstendig ut av proporsjoner...

Ja, det er ganske drøyt hvor mye whippet-valper det er i omløp nå og har vært en stund. Jeg synes jeg ser valpekull hele tiden. Jeg vurderte selv å ha kull på den ene tispa mi, men med den produksjonen det er av valper nå, så kommer jeg ikke til å gjøre det. Jeg synes hun er i utrolig bra tispe, men jeg regner med at kullsøster går i avl en eller annen gang når de er gamle nok, så genene går ikke tapt :) 

Selv om whippet i utgangspunktet er en enkel og grei rase, så synes jeg at jeg ser litt endring i mentaliteten. Ikke at jeg har kjent rasen i mange år, men jeg synes jeg treffer flere whippeter som har mindre flatterende sider ved seg. De er kanskje i for stor grad solgt som uproblematiske "oppdrar seg selv"-hunder. 

Unghundwhipsen jeg har nå er forøvrig noe av det mer krevende jeg har vært borti, uten at vi her snakker problematferd men kun ekstrem unghundatferd som jeg vil påstå er normal, men ganske mye :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...