Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fange løs hund?


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har dere noen tips og triks til hva man kan gjøre hvis man mister hunden sin?

Tenker da på at du for eksempel mister lenken, hunden smetter ut av døra, vrir seg ut av halsbånd/sele etc. og du ikke har så god innkalling på hunden.

For hvis du løper etter den, løper den jo enda lengre unna, men hvis du går i fra den eller ikke gjør noe, og du har en hund som er veldig uavhengig og bare kan ta seg en tur, så drar den jo bare av sted. Så hva gjør man i en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tak i en løpetispe hvis det er hannhund. Eller setter ut mat.

Selv om man jo hører noen historier så er det de færreste hunder som drar langt avgårde når de rømmer. De fleste kan man finne i en nabohage der tispa har løpetid, barnehagen der noen har grillfest osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Eneste jeg får til å fungere er å bli superentusiastisk og interessant. Samtidig bevege meg bort fra hunden. Jeg ser utrolig tåpelig ut, men hunden synes ofte jeg blir verdens kuleste ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig forskjell hva som fungerer fra hund til hund. Men ekstra gode go'biter er et eksempel, og late som du koser deg med dem selv også. :drool:  Eller å gjøre seg til verdens morsomste klovn for hunden. Gå/løpe motsatt vei, samtidig som man gjør seg så festlig og morsom som overhode mulig. :D Eller å "finne" noe spennende på bakken og gjøre et stort nummer ut  av det, så hunden blir nysgjerrig, osv, osv.  Lys og trivelig stemme er et must.  Det gjelder å lese hunden det gjelder, og prøve å se hva som vekker dens interesse. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To alternativer som har funka her:
1. Gå roleg men bestemt bort og ta tak i hunden

2. Springe i motsatt retning, rundt i ring, subbe med beina samtidig. Lys pipestemme, hoppe opp og ned og la naboane vere på nippet til å få deg tvangsinnlagt for særs unormal oppførsel :teehe: Være morsom, rett og slett. Ha med godbitar, leike eller whatever, så hunden forhåpentlegvis blir meir interessert i deg og ikkje alt anna. 

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en hund som er litt dust når det kommer til sånt. Normalt sett har han ok innkalling. Ikke super-innkalling, men han kommer i de aller fleste tilfeller. Med mindre han stikker av, og med det mener jeg at han kommer seg løs. Slipper vi han løs, så kommer han når vi roper, men kommer han seg løs på egenhånd, så har vi med en helt annen hund å gjøre :P Han viser oss fingerne og stikker som han har fanden sjøl i hælene. Verdens KULESTE lek i hele verden. Jeg har lyst å kverke han når han gjør sånn. Nå har det bare skjedd to ganger med meg heldigvis. Første gangen var i bakgården i blokka, der han ikke kunne stikke noen steder, men likevel ikke lett å få tak i. Jeg greide til slutt å lure han inn ved å kaste godbiter på han(kom jeg for nærme, så stakk han igjen), kastet flere og flere godbiter og begynte å kaste mot døra, før jeg til slutt kasta mat langt inn i gangen, smatt etter og lukket døra :lol:

Gang nr 2. så smatt han under bildøra når jeg skulle sette han i bilen her hjemme. Han smatt under og stakk som om han hadde fanden sjøl i hæla. Fine ord, sint stemme, leker, godbiter og what not, ingenting funka. Heldigvis kom sambo hjem fra jobb da, så jeg fikk stoppa han i bilen og sagt at den hersens hunden hans hadde stukket av. Da han kom ut av bilen, glemte bikkjekreket at den var på rømmen og kom for å hilse på han, så vi fikk fort tak i han. Gudene må vite hvor lenge jeg måtte ha fulgt etter han før jeg hadde fått tak i han om ikke sambo hadde dukket opp. 

Såh, det kommer litt an på hva slags hund du har og hvor selvstendig den er. Jeg ønsker ikke miste den for mye av syne, i tilfelle den havner oppi noe. Så jeg følger etter. Løper ikke etter eller blir med på leken, men følger etter og følger med. Som regel har det funka å kaste godbiter på han og få han opptatt med å søke etter de, for så å snappe han opp. Han er ikke så store karen, så han går greit under armen et stykke. Det er riktignok etter at han har løpt litt galemattias rundt, skremt gamle damer og bjeffa på alle folka han treffer, nesten gitt mora hjerteinfarkt når han løper over veien og sånt. Samt at mora har såpass høyt blodtrykk og temperatur at det nesten ryker ut av ørene på henne. 

Det er uansett DRITirriterende når det skjer, og jeg er så glad for at de to andre her kommer med en gang du roper om du glipper båndet eller de skulle smette ut av døra. 

Endret av Sprettballen
  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en gang en hund som kom seg løs. Han var veldig usikker på ukjente mennesker, og kjente meg ikke igjen på avstand da jeg fant han igjen, og han gikk unna meg hvis jeg kom for nære. Ting jeg vanligvis ville gjort, som å finne noe veldig spennende på bakken, løpe i motsatt retning, lokke med godbiter, være klovn og ha lys stemme fungerte ikke på han og ville bare gjort at han stakk. Han hadde imidlertid lært tidligere på turen at jeg hadde godbiter i lomma. Jeg måtte gå i stoor bue rundt han med siden til og uten å se på han, da ble han der han var uten at det ble for skummelt. Jeg satte meg da ned på huk med siden til han og så vekk mens jeg rota i lomma. Han ble da nysgjerrig og kom saaakte nærmere, men ombestemte seg stadig og gikk litt unna igjen. Etter det som føltes som en evighet, kom han nære nok til å kjenne igjen lukten min og da var det hurramegrundt fordi han ble så glad. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setteren jeg hadde kom seg løs et par ganger. Fyfaen som han sprang, og du så bare fanden lyse i øynene på han! Det var det morsomste han hadde vært med på tydeligvis.. :icon_confused: Det eneste som hjalp var å følge rolig etter han til han ble sliten og lei så han kom luntende tilbake. Fryktelig skummelt på trafikkerte veier! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...