Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fange løs hund?


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har dere noen tips og triks til hva man kan gjøre hvis man mister hunden sin?

Tenker da på at du for eksempel mister lenken, hunden smetter ut av døra, vrir seg ut av halsbånd/sele etc. og du ikke har så god innkalling på hunden.

For hvis du løper etter den, løper den jo enda lengre unna, men hvis du går i fra den eller ikke gjør noe, og du har en hund som er veldig uavhengig og bare kan ta seg en tur, så drar den jo bare av sted. Så hva gjør man i en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tak i en løpetispe hvis det er hannhund. Eller setter ut mat.

Selv om man jo hører noen historier så er det de færreste hunder som drar langt avgårde når de rømmer. De fleste kan man finne i en nabohage der tispa har løpetid, barnehagen der noen har grillfest osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Eneste jeg får til å fungere er å bli superentusiastisk og interessant. Samtidig bevege meg bort fra hunden. Jeg ser utrolig tåpelig ut, men hunden synes ofte jeg blir verdens kuleste ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig forskjell hva som fungerer fra hund til hund. Men ekstra gode go'biter er et eksempel, og late som du koser deg med dem selv også. :drool:  Eller å gjøre seg til verdens morsomste klovn for hunden. Gå/løpe motsatt vei, samtidig som man gjør seg så festlig og morsom som overhode mulig. :D Eller å "finne" noe spennende på bakken og gjøre et stort nummer ut  av det, så hunden blir nysgjerrig, osv, osv.  Lys og trivelig stemme er et must.  Det gjelder å lese hunden det gjelder, og prøve å se hva som vekker dens interesse. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To alternativer som har funka her:
1. Gå roleg men bestemt bort og ta tak i hunden

2. Springe i motsatt retning, rundt i ring, subbe med beina samtidig. Lys pipestemme, hoppe opp og ned og la naboane vere på nippet til å få deg tvangsinnlagt for særs unormal oppførsel :teehe: Være morsom, rett og slett. Ha med godbitar, leike eller whatever, så hunden forhåpentlegvis blir meir interessert i deg og ikkje alt anna. 

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en hund som er litt dust når det kommer til sånt. Normalt sett har han ok innkalling. Ikke super-innkalling, men han kommer i de aller fleste tilfeller. Med mindre han stikker av, og med det mener jeg at han kommer seg løs. Slipper vi han løs, så kommer han når vi roper, men kommer han seg løs på egenhånd, så har vi med en helt annen hund å gjøre :P Han viser oss fingerne og stikker som han har fanden sjøl i hælene. Verdens KULESTE lek i hele verden. Jeg har lyst å kverke han når han gjør sånn. Nå har det bare skjedd to ganger med meg heldigvis. Første gangen var i bakgården i blokka, der han ikke kunne stikke noen steder, men likevel ikke lett å få tak i. Jeg greide til slutt å lure han inn ved å kaste godbiter på han(kom jeg for nærme, så stakk han igjen), kastet flere og flere godbiter og begynte å kaste mot døra, før jeg til slutt kasta mat langt inn i gangen, smatt etter og lukket døra :lol:

Gang nr 2. så smatt han under bildøra når jeg skulle sette han i bilen her hjemme. Han smatt under og stakk som om han hadde fanden sjøl i hæla. Fine ord, sint stemme, leker, godbiter og what not, ingenting funka. Heldigvis kom sambo hjem fra jobb da, så jeg fikk stoppa han i bilen og sagt at den hersens hunden hans hadde stukket av. Da han kom ut av bilen, glemte bikkjekreket at den var på rømmen og kom for å hilse på han, så vi fikk fort tak i han. Gudene må vite hvor lenge jeg måtte ha fulgt etter han før jeg hadde fått tak i han om ikke sambo hadde dukket opp. 

Såh, det kommer litt an på hva slags hund du har og hvor selvstendig den er. Jeg ønsker ikke miste den for mye av syne, i tilfelle den havner oppi noe. Så jeg følger etter. Løper ikke etter eller blir med på leken, men følger etter og følger med. Som regel har det funka å kaste godbiter på han og få han opptatt med å søke etter de, for så å snappe han opp. Han er ikke så store karen, så han går greit under armen et stykke. Det er riktignok etter at han har løpt litt galemattias rundt, skremt gamle damer og bjeffa på alle folka han treffer, nesten gitt mora hjerteinfarkt når han løper over veien og sånt. Samt at mora har såpass høyt blodtrykk og temperatur at det nesten ryker ut av ørene på henne. 

Det er uansett DRITirriterende når det skjer, og jeg er så glad for at de to andre her kommer med en gang du roper om du glipper båndet eller de skulle smette ut av døra. 

Endret av Sprettballen
  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en gang en hund som kom seg løs. Han var veldig usikker på ukjente mennesker, og kjente meg ikke igjen på avstand da jeg fant han igjen, og han gikk unna meg hvis jeg kom for nære. Ting jeg vanligvis ville gjort, som å finne noe veldig spennende på bakken, løpe i motsatt retning, lokke med godbiter, være klovn og ha lys stemme fungerte ikke på han og ville bare gjort at han stakk. Han hadde imidlertid lært tidligere på turen at jeg hadde godbiter i lomma. Jeg måtte gå i stoor bue rundt han med siden til og uten å se på han, da ble han der han var uten at det ble for skummelt. Jeg satte meg da ned på huk med siden til han og så vekk mens jeg rota i lomma. Han ble da nysgjerrig og kom saaakte nærmere, men ombestemte seg stadig og gikk litt unna igjen. Etter det som føltes som en evighet, kom han nære nok til å kjenne igjen lukten min og da var det hurramegrundt fordi han ble så glad. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setteren jeg hadde kom seg løs et par ganger. Fyfaen som han sprang, og du så bare fanden lyse i øynene på han! Det var det morsomste han hadde vært med på tydeligvis.. :icon_confused: Det eneste som hjalp var å følge rolig etter han til han ble sliten og lei så han kom luntende tilbake. Fryktelig skummelt på trafikkerte veier! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...