Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Skrevet
Just now, baltusen said:

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by! Det komme bare an på hvor mye aktivisering hunden får. Kjenner til flere som har husky i bergen (siberians da).

Skrevet

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det. Jeg har selv bodd i leilighet i Bergen med siberian, jeg har solgt til en som bor i leilighet i Oslo + en som bor i hus i Oslo. Overhodet ikke noe problem. Og den som bor i leiligheten i Oslo er vel en av de mest aktive eierne jeg har solgt til. Den hunden lider overhodet ingen nød over mangel på turer i alle fall :) 
Ikke at de som bor mer landlig gjør, men det er klart det er jo litt mer lettvint med enebolig og hage på mange måter, men det gjelder jo like mye en cocker som en husky. 

Men dersom du helst vil ha en litt mindre hund så er kanskje en av spanielene et godt valg? En helt annen type hund, men stort sett vennlige, enkle og fine familiehunder de også. Mer vimsete, litt "dummere" sånn jeg oppfatter dem, men også enklere å ha løse f.eks. hvis det skulle være et ønske. Mindre røyting, men mer pelsstell i form av klipping og børsting. 

  • Like 1
Skrevet

Takk dere! 

6 timer siden, Meg skrev:

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by!

 

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det.

 

Takk dere! Tror nok dere har rett, og jeg trengte å høre det fra noen andre. Jeg elsker huskyer og da blir det ikke det samme om jeg skaffer meg en annen hund. Vi er jo to så skal alltids få det til :) 

Har også tenkt på spaniel, men ja, oppfatter de som litt "dumme" og på en måte litt kjedelige. Sånn er nå bare jeg. Får heller prøve å skaffe meg en litt mindre husky som trives med å bo inne.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...