Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Skrevet
Just now, baltusen said:

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by! Det komme bare an på hvor mye aktivisering hunden får. Kjenner til flere som har husky i bergen (siberians da).

Skrevet

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det. Jeg har selv bodd i leilighet i Bergen med siberian, jeg har solgt til en som bor i leilighet i Oslo + en som bor i hus i Oslo. Overhodet ikke noe problem. Og den som bor i leiligheten i Oslo er vel en av de mest aktive eierne jeg har solgt til. Den hunden lider overhodet ingen nød over mangel på turer i alle fall :) 
Ikke at de som bor mer landlig gjør, men det er klart det er jo litt mer lettvint med enebolig og hage på mange måter, men det gjelder jo like mye en cocker som en husky. 

Men dersom du helst vil ha en litt mindre hund så er kanskje en av spanielene et godt valg? En helt annen type hund, men stort sett vennlige, enkle og fine familiehunder de også. Mer vimsete, litt "dummere" sånn jeg oppfatter dem, men også enklere å ha løse f.eks. hvis det skulle være et ønske. Mindre røyting, men mer pelsstell i form av klipping og børsting. 

  • Like 1
Skrevet

Takk dere! 

6 timer siden, Meg skrev:

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by!

 

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det.

 

Takk dere! Tror nok dere har rett, og jeg trengte å høre det fra noen andre. Jeg elsker huskyer og da blir det ikke det samme om jeg skaffer meg en annen hund. Vi er jo to så skal alltids få det til :) 

Har også tenkt på spaniel, men ja, oppfatter de som litt "dumme" og på en måte litt kjedelige. Sånn er nå bare jeg. Får heller prøve å skaffe meg en litt mindre husky som trives med å bo inne.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er han sammen med andre hunder? Er det mye lyd da også?  
    • Hei! Takk for svar:) Ja, vi har skjekket han hos vetrinær, og prøvd adaptil uten noen endring. Radio/annan lyd i bakgrunnen hjelper ingenting med mindre den skjermer for lyder utenfra, og da må vi ha volum så høyt at det blir irriterende for oss😅 Har prøvd ulik balanse med forskjellig mental og fysisk trening, og mengde. Vi merker at han er litt roligere om vi gjør aktiviteter som er mindre stressende for han, og trener mer spor/søk. Fortsatt langt over gjennomsnitt med bjeffing, men det er hevrtfall litt forbedring. Når det kommer til kastrering så er han kastert på grunn av andre medisinske årsaker, og for oss har ikke dette hatt noe innvirkning desverre. Har kommet frem til at dette helt sikkert er genetisk og han kommer nok alltid til å være litt varsler hund. Samtidig tenker jeg også at dette er noe som er vanskelig for han, og veldig stressende. 
    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...