Gå til innhold
Hundesonen.no

Luna har 100 000 følgere på Instagram


QUEST
 Share

Recommended Posts

Guest vivere

Om noen mener at hunder "smiler" i gitte situasjoner kan de vel få lov til å mene det uten at det skal forklares med at det bare er muskeltrekninger rundt munnvikene og har lite eller ingen ting å gjøre med smil?  La nå folk kose seg med å tro at noen glade hunder "smiler". Man trenger ikke "floode" med lenker til mer eller mindre vitenskapelig underbygde artikler for å frata folk gleden ved å tro at deres hund "smiler" fordi den er glad. Kanskje noen hunder har den refleksen rundt munnen nettopp fordi den er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Borzoi smil   Sånt blir man møtt med når man kommer hjem  

angående smiling og demping. Mennesker smiler også dempende, vi smiler ikke utelukkende av glede. 

Moderator får bare slette hvis det blir for drøyt  Disse er vel ganske representative:   Og dette synes jeg er spesielt ille fordi hunden viser så tydelig at han ikke trives i

Posted Images

23 hours ago, vivere said:

Om noen mener at hunder "smiler" i gitte situasjoner kan de vel få lov til å mene det uten at det skal forklares med at det bare er muskeltrekninger rundt munnvikene og har lite eller ingen ting å gjøre med smil?  La nå folk kose seg med å tro at noen glade hunder "smiler". Man trenger ikke "floode" med lenker til mer eller mindre vitenskapelig underbygde artikler for å frata folk gleden ved å tro at deres hund "smiler" fordi den er glad. Kanskje noen hunder har den refleksen rundt munnen nettopp fordi den er det?

 

Virker som du har misforstått noe essensielt her: det er ikke noen som har nektet folk å tro det :) Det står vel ca 4-5-10 ganger igjennom denne tråden at folk må gjerne kalle det hva de vil, men det endrer ikke (for min del, som jeg stadig vekk også understreker) at jeg personlig mener det ikke er et smil slik vi definerer menneskets smil.

Ad din kommentar "Man trenger ikke "floode" med lenker til mer eller mindre vitenskapelig underbygde artikler for å frata folk gleden ved å tro at deres hund "smiler" fordi den er glad." - beklager at jeg forsøker å gjøre forumet basert på noe mer enn personlige følelser og synsing, det er vel bare fra "din leir" at slike gullkorn kan komme :ahappy:  Unnskyld at jeg forsøkte å underbygge det jeg argumenterer for, liksom... :icon_confused: Rosabloggforum hvor man tror at hunder er små bebbiser som må ha menneskemat og som smiler når de peser finnes det nok av andre steder, om det er urealistiske virkelighetsflukter man er ute etter.

Menneskliggjøring av hunder er et stort problem for hunders velferd i den moderne verden (i motsetning til før når "ulvegjøring" (alfa-teorien) av hunder var og enda er et problem for hunders velferd), og instagram, facebook m.flere bidrar til å øke risikoen for misforståtte hunder som lider i hverdagen fordi eierne leser feil atferd. Det synes jeg er problematisk, og argumenterer derfor ut i fra dette synspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel av bildene i denne tråden ville ikke jeg kalt ett "smil" .. og mye av grunnen til at man bruker ordet smil om nesevridning og / eller blotting av tenner er vel like mye i mangel av et betegnende begrep/ ord ?  Som når man lærer inn å vrenge overleppa på en ponni på kommandoen "smil" . Tungvindt å måtte bruke en hel setning.  Når bikkja vrir nesa 90 grader hver gang noe er spesielt kjekt er det jo en positiv grimase den gjør uten navn så da gjør det vel ingenting om vi kaller det et smil?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg kan kanskje være enig i at det også her til lands finns endel "menneskeliggjøring" av hundene våre, men jeg tror at det forsatt finns så mange hundekyndige folk på dette forumet at denne "floodingen" din kan være overfløding for de fleste? Hvor mange gidder lese disse lenkene tror du, og tror du at de som kunne trenge litt "bevisstgjøring" rundt temaet "menneskeliggjøring" finns her?

M h t "alfa"-begrepet er det ikke gammelt. L David Mech introduserte det i sin første "ulvebok" rundt 1960/70 og korrigerte det i sin oppfølger noen år senere. I en video som ligger på nett sier han at man gjerne kan kalle "alfa-paret" for mor- og farulven i en familieflokk slik Mech observerte dem på Ellesmere Island. Så nå har man to sosiale strukturer: en for tilfeldig sammensatte flokker i en park og en struktur for "familieulver" slik man som regel finner dem vill i Rusland, Nord-Amerika og Europa. Den amerikanske rødulven og deler av de asiatiske ulvene har en litt annen sosial struktur enn de andre ville ulvene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, yurij said:

Endel av bildene i denne tråden ville ikke jeg kalt ett "smil" .. og mye av grunnen til at man bruker ordet smil om nesevridning og / eller blotting av tenner er vel like mye i mangel av et betegnende begrep/ ord ?  Som når man lærer inn å vrenge overleppa på en ponni på kommandoen "smil" . Tungvindt å måtte bruke en hel setning.  Når bikkja vrir nesa 90 grader hver gang noe er spesielt kjekt er det jo en positiv grimase den gjør uten navn så da gjør det vel ingenting om vi kaller det et smil?

Gjør ingen ting og man kan kalle det smil, pappeske eller jordsmonn om man vil - men da får man kanskje ikke påstå hardnakket at hunden *smiler* som et menneske. For det er det mange som har gjort her :)  Og det er det som er diskutert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, vivere said:

@Kangerlussuaq  Jeg vet ikke hvorfor du mener at folk er ute for å "ta deg"? Når du i denne tråden skriver noe som åpenbart er feil må det være mulig å ha motforestillinger og gi uttrykk for det? Du gjør det jo selv stadig vekk ved å "floode" med lenker som skal underbygge dine påstander. Noen ganger lurer jeg på om du virkelig leser det du linker til, ikke bare skummer innholdet?

Jeg kan kanskje være enig i at det også her til lands finns endel "menneskeliggjøring" av hundene våre, men jeg tror at det forsatt finns det så mange hundekyndige folk på dette forumet at denne "floodingen" din kan være overfløding for de fleste? Hvor mange gidder lese disse lenkene tror du, og tror du at de som kunne trenge litt "bevisstgjøring" rundt temaet "menneskeliggjøring" finns her?

M h t "alfa"-begrepet er det ikke gammelt. L David Mech introduserte det i sin første "ulvebok" rundt 1960/70 og korrigerte det i sin oppfølger noen år senere. I en video som ligger på nett sier han at man gjerne kan kalle "alfa-paret" for mor- og farulven i en familieflokk slik Mech observerte dem på Ellesmere Island. Så nå har man to sosiale strukturer: en for tilfeldig sammensatte flokker i en park og en struktur for "familieulver" slik man som regel finner dem vill i Rusland, Nord-Amerika og Europa. Den amerikanske rødulven og deler av de asiatiske ulvene har en litt annen sosial struktur enn de andre ville ulvene.

 

Beklager at jeg anser teorier fra 1960/1970 for å være gamle, har muliggens noe med våre aldersklasser å gjøre ;)

Jeg anser behovet for å linke til at hunder kun mimer, ikke utviser mennesklig atferd fra naturens side, som relevant når folk oppriktig mener at hundene deres smiler på samme måte som mennesker smiler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, fra nå av får vi kalle det at "hunder som løfter på leppene og viser tennene fordi de er glade" i stedet for at de smiler. Greit. We get the point. 

_______________________________________________

Jeg har googla litt, og det jeg kan lese om smiling med tenner handler om "submissive grin". Altså ikke en atferd hunder har mimet etter mennesker, men en variasjon av hundens språk som forteller motparten at hunden er snill og at dette er et ikke-truende møte. Altså et vennlig signal som innbyr til kontakt. 

Nå skal man jo være kildekritisk, og av de sidene jeg var innom som skrev om dette, så hadde ingen kilder på det så det må ikke være hardcore fakta. Men det gir mening i mitt hode. Og tar jeg ikke heeelt feil, så er det ofte vår intensjon når vi møter andre mennesker/dyr etc. og vi smiler til dem som en del av vår kommunikasjon. Faktisk bruker vi, bevisst eller ubevisst, mange av de samme signalene som hunder gjør når vi kommuniserer med andre mennesker eller hunder. 

Edit: La til en del for unngå dobbeltposting.

Endret av Sprettballen
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.4.2018 at 9:32 PM, Kangerlussuaq skrev:

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Et smil er en reaksjon. Hos mennesker så kan smiling være kontrollert, andre ganger ikke. Som når vi smiler for å være høflig - det er kontrollert. En hund kan absolutt smile når den er glad. Den kan også smile for å dempe. Akkurat som logring. Ofte logrer en hund av glede, mens andre ganger har logringen en annen motivasjon. Så nei, det er heller ikke tilfeldig at hunder smiler. Et "smil" er motivert av noe, og er stort sett en følelsesreaksjon hos hunden. 

Det handler ikke om menneskeliggjøring, det handler om at vi har ikke så helt ulikt følelsesregister fra dette dyret som så mange av oss deler livet sitt med. Hos hunder er det ikke like avansert eller reflektert, men vi har nok "dessverre" mer til felles med hunder, enn vi liker å tro. På godt og vondt. 

Når man kommer hjem fra jobb og hunden logrer med hele kroppen og smiler, så kan man si at smilet er et uttrykk for glede. Eller man kan beskrive det med distanse og si at det er en tillært, sosial atferd som viser at hunden er instinktivt tilfreds med at flokken er samlet = trygghet, som gjør det mulig for den å overleve. Okke som, bikkjen er glad den, og den smiler. Kan man ikke bare si det sånn? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

jeg skjønner at mange ikke liker at hunder blir påkledd etc. fordi det ikke er naturlig for dem.
det jeg ikke helt skjønner er hva forskjellen er på å ha på seg en caps, eller en liten jakke i 2-3 min, for å bli tatt bilde av og få belønning etterpå, noe som for hunden da blir positivt i og med at de forbinder slike små seanser med belønning.

hva er forskjellen på det og trene opp hunden til å gjøre triks og holde på med f.eks agility. det er jo heller ikke naturlig for hunden. en hund kan jo ta mer fysisk skade av slik fysisk aktivitet også, gjennom slitasje på f.eks ledd.

jeg tror jo ikke en hund gjør slike ting fordi den selv synes det er gøy, men fordi den vil glede sin eier. om en hund rømmer hjemmefra og ender på en agilitybane tror jeg ikke den springer løypa alene og "jubler for seg selv". 

på samme måte tror jeg heller ikke en hund som blir kledd ut lider noe nød heller, så lenge eier gir den samme ros og bekreftelse som en hund som blir trent til andre ting. det er jo det positive  samspillet med eier som gjør en hund glad. hva spiller det for noen rolle om det samspillet kommer gjennom en parykk eller en target stick?


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, atiram said:

jeg skjønner at mange ikke liker at hunder blir påkledd etc. fordi det ikke er naturlig for dem.
det jeg ikke helt skjønner er hva forskjellen er på å ha på seg en caps, eller en liten jakke i 2-3 min, for å bli tatt bilde av og få belønning etterpå, noe som for hunden da blir positivt i og med at de forbinder slike små seanser med belønning.

hva er forskjellen på det og trene opp hunden til å gjøre triks og holde på med f.eks agility. det er jo heller ikke naturlig for hunden. en hund kan jo ta mer fysisk skade av slik fysisk aktivitet også, gjennom slitasje på f.eks ledd.

jeg tror jo ikke en hund gjør slike ting fordi den selv synes det er gøy, men fordi den vil glede sin eier. om en hund rømmer hjemmefra og ender på en agilitybane tror jeg ikke den springer løypa alene og "jubler for seg selv". 

på samme måte tror jeg heller ikke en hund som blir kledd ut lider noe nød heller, så lenge eier gir den samme ros og bekreftelse som en hund som blir trent til andre ting. det er jo det positive  samspillet med eier som gjør en hund glad. hva spiller det for noen rolle om det samspillet kommer gjennom en parykk eller en target stick?

Det er jo ikke snakk om at hunden lider, men at man undergraver hundens egenverdi som hund og dermed sender uheldige signaler. Jeg vet ikke om min fortid som "crazy cat lady" gjør meg litt ekstra oppmerksom på sånt, men i den tiden jeg drev med katteaktivisme var vi alle fall veldig bevisst på å aldri sette kattene i en situasjon som på noe som helst vis kunne tolkes som å senke deres status. For den var (og er) alt for lav i utgangspunktet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er jo ikke snakk om at hunden lider, men at man undergraver hundens egenverdi som hund og dermed sender uheldige signaler. Jeg vet ikke om min fortid som "crazy cat lady" gjør meg litt ekstra oppmerksom på sånt, men i den tiden jeg drev med katteaktivisme var vi alle fall veldig bevisst på å aldri sette kattene i en situasjon som på noe som helst vis kunne tolkes som å senke deres status. For den var (og er) alt for lav i utgangspunktet.

men så lenge hunden har et godt liv, er lykkelig fordi den har et godt samspill med sin eier- hva spiller det for noen rolle om de trener på å "spille død", hoppe over hinder eller poserer med en parykk?

man kan jo like gjerne si at deres egenverdi som hund blir borte gjennom triksing og agility også, at det da kun er prestasjonen som får verdi.

at katter har lav status handler mer om eiere som slipper sine usteriliserte katter ut og lar de pisse ned alt og få unger i hver krik og krok. i land hvor løsgjengerhunder er like vanlig som løsgjengerkatter har jo hunden også mye lavere status. når dyrene folk møter minner mer om skadedyr enn kjæledyr faller statusen drastisk.


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er jo ikke snakk om at hunden lider, men at man undergraver hundens egenverdi som hund og dermed sender uheldige signaler. 

Jeg har åpenbart gått glipp av noe her. Hvordan undergraver man egenverdien til f eks en tynnpelset hund ved å kle på den et plagg når det er kaldt eller regner f eks?

Før syntes jeg det så snodig ut med påkledde bikkjer, nå synes jeg det er dyrevelferd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, vivere said:

Jeg har åpenbart gått glipp av noe her. Hvordan undergraver man egenverdien til f eks en tynnpelset hund ved å kle på den et plagg når det er kaldt eller regner f eks?

Før syntes jeg det så snodig ut med påkledde bikkjer, nå synes jeg det er dyrevelferd :)

Jeg tror vi er i to forskjellige diskusjoner, det er sånt som dette jeg sikter til:

winston3.jpg

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg tror vi er i to forskjellige diskusjoner, det er sånt som dette jeg sikter til:

winston3.jpg

jeg tror ærlig og oppriktig at den hunden der har et langt bedre liv en utallige hunder som står ute i hundegård og er "hund".
mine hunder elsker agurk, og ville sikker ha likt å få det som belønning for å ligge stille noen sekunder for å bli tatt bilde av.

jeg tror også at slike populære hunder på instagram kan være god inspirasjon for mange til å ta bedre vare på sine egne hunder.

etter å ha sett serier med dyrepoliti som klipper løs halsbånd som har grodd inn i hundene de har vært på, er det et kjærkomment skifte i å faktisk få se hunder i media som har gode liv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til det med smiling. Jeg har selv hatt hund som gjorde dette og jeg fatter ikke hva annet jeg kan kalle det enn et smil?! Han smilte utelukkende i situasjoner han var glad. Feks glad for å se noen, glad for tur, glad for mat etc. Mest når han var glad for å se noen, men vi så det også på de andre områdene fra tid til annen.
5adb944280b35_Bamsesmiler.jpg.07642528659e4dd4c259fd821448bae9.jpg

Og til påkledningsdiskusjonen:

Så dette er ikke greit (fikk godbit):
5adb94627cabc_2017-12-23078.JPG.621eb3358691aa81d9380778b135347c.JPG

Men dette er (fikk ikke godbit):
5adb952521ea3_Shensipkledd.thumb.jpg.6c6220e4eb1a4a32ea4c528cdc1ef2f1.jpg

Fordi det nederste er for å holde varmen? Wow...:lol: 

Og før alle begynner å rope om at bildet av Shensi er noe helt annet enn cavalieren lengre oppe; nei det er i teorien ingen forskjell. Bortimot like mye klær på og det er tatt bilde fordi hun i mine øyne var uimotståelig søt i klærne sine. Jeg har mer også jeg faktisk...

...Men jeg antar dette nedenfor er greit, det er jo for at hun ikke skulle slikke på et sår. Men hvor er forskjellen? Klær er det okke som, til og med et plagg hun ikke likte :P Enn det nedenfor der igjen? Skulle jeg ballet henne inn i et pledd heller, eller er det innenfor utelukkende fordi hun fryser? Ikke i noen av de to settingene under fikk hun godbit heller, men det er fremdeles greit?
5adb9c1e8ac96_Shensibody.thumb.jpg.b5773fcb25e97a93df6940d4fddd81a0.jpg

5adb9c1f2594f_Shensidress.jpg.b866875f4f88eeb22be7a1c1ea2fb556.jpg

Hva med dette? Er det arrangert nok til at det ikke er greit? Bilde tatt utelukkende for å kunne dele på sosiale medier, men hundene fikk godbiter i fleng for det.
ShensiBamsejul.jpg.fc1ef581a44fdbe3b0966af951baeb9d.jpg


Så lenge hunden ikke lider så er det da virkelig ikke noe problem:icon_confused: Man trenger ikke gjøre en sak vanskeligere/verre enn den er liksom :lol: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moralsk sett er det da virkelig forskjell på om man gjør noe mot dyra for deres sikkerhets, helsemessige eller velværes skyld, og for hvor egen underholdnings skyld. For dem er det kanskje ikke så stor forskjell på å måtte ha på genser for å være ute om vinteren og ha på nissedrakt på et julekort, men om de synes genseren er ubehagelig, så er ikke en godbit god nok grunn for å kle på dem nissedrakt i tillegg. For andre er det stor forskjell på genseren og nissadrakta. Ayla har ingen problemer med å ha genser på om vinteren, men hun hater dekken. Og hun hata den smokingvesten hun hadde på som brudepike. Jeg ser ingen grunn til å trene på å ha på ting som ikke er nødvendige, kun for at jeg skal kunne ta bilder som gir meg likes på FB. 

Min tanke er slik: Ville jeg utsatt et barn, eller meg selv, for dette? Nei? Da lar jeg være å utsette hunden min for det også. Jeg hater å ha på meg vinterklær selv, men det er et nødvendig onde jeg bare må leve med. Samme gjelder Ayla. Og disse tingene er og blir annerledes enn ting man påtvinger noen for underholdningens skyld. Akkurat som med barn, så må vi noen ganger insistere på ting som hunden ikke liker, for dens skyld. Selv om de ikke forstår forskjellen på å bli kledd på for helsas skyld eller for moro skyld, så sliter jeg veldig med å forstå hvorfor det er søtt når de er ukomfortable. Jeg får ingen glede at å ha på Ayla genser og sokker når det er kaldt, selv om hun aldri har hatt problemer med genseren og har blitt vant til sokkene. Jeg er glad for at hun ikke fryser, eller får vondt under føttene, men det er det hele. Da hun måtte ha på fleecedress fordi det var så kaldt lenge for et par vintre siden, så hun ut som en klein Teletubbie, og selv om det jo var litt festlig å se henne vralte av gårde, så følte jeg meg skikkelig slem. Det var ikke det granne søtt, i hvert fall. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
10 timer siden, Lene_S skrev:

Moralsk sett er det da virkelig forskjell på om man gjør noe mot dyra for deres sikkerhets, helsemessige eller velværes skyld, og for hvor egen underholdnings skyld. For dem er det kanskje ikke så stor forskjell på å måtte ha på genser for å være ute om vinteren og ha på nissedrakt på et julekort, men om de synes genseren er ubehagelig, så er ikke en godbit god nok grunn for å kle på dem nissedrakt i tillegg. For andre er det stor forskjell på genseren og nissadrakta. Ayla har ingen problemer med å ha genser på om vinteren, men hun hater dekken. Og hun hata den smokingvesten hun hadde på som brudepike. Jeg ser ingen grunn til å trene på å ha på ting som ikke er nødvendige, kun for at jeg skal kunne ta bilder som gir meg likes på FB. 

Min tanke er slik: Ville jeg utsatt et barn, eller meg selv, for dette? Nei? Da lar jeg være å utsette hunden min for det også. Jeg hater å ha på meg vinterklær selv, men det er et nødvendig onde jeg bare må leve med. Samme gjelder Ayla. Og disse tingene er og blir annerledes enn ting man påtvinger noen for underholdningens skyld. Akkurat som med barn, så må vi noen ganger insistere på ting som hunden ikke liker, for dens skyld. Selv om de ikke forstår forskjellen på å bli kledd på for helsas skyld eller for moro skyld, så sliter jeg veldig med å forstå hvorfor det er søtt når de er ukomfortable. Jeg får ingen glede at å ha på Ayla genser og sokker når det er kaldt, selv om hun aldri har hatt problemer med genseren og har blitt vant til sokkene. Jeg er glad for at hun ikke fryser, eller får vondt under føttene, men det er det hele. Da hun måtte ha på fleecedress fordi det var så kaldt lenge for et par vintre siden, så hun ut som en klein Teletubbie, og selv om det jo var litt festlig å se henne vralte av gårde, så følte jeg meg skikkelig slem. Det var ikke det granne søtt, i hvert fall. 

mitt poeng er dette:
det aller aller meste vi gjør med hunden, gjør vi jo for egen underholdnings skyld. som f.eks trening av triks og agility.
og mye av det som trenes kan være skadelig for hunden, som f.eks slitasje på ledd  ved hopp og triksing o.l. ikke noe av det vi gjør med hunder som ikke er i tjeneste/arbeidshunder er nødvendig. alt annet er kun for egen del.

jeg ser ikke hvorfor det skal være moralsk forkastelig å trene hunden til å posere, med eller uten klær, som den jo faktisk ikke tar skade av. men det å trene en hund til hoppe over hinder hvor den kan få ben og leddskader er helt greit for de aller fleste. hvorfor er det værre å ta bilder av en hund som er påkledd, enn det er å ta bilder av en hund som er trent opp til å posere f.eks på en kurv eller noe annet for å se søt ut?

det er jo for sin egen del en gjør alt dette. jeg har aldri sett en hund som trikser eller springer en hinderbane på eget initiativ i hvert fall.
så lenge hunden er med på det, og samspillet med eieren gjør at den har et godt liv, hva spiller det for noen rolle hva det samspillet går ut på? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, atiram skrev:

mitt poeng er dette:
det aller aller meste vi gjør med hunden, gjør vi jo for egen underholdnings skyld. som f.eks trening av triks og agility.
og mye av det som trenes kan være skadelig for hunden, som f.eks slitasje på ledd  ved hopp og triksing o.l. ikke noe av det vi gjør med hunder som ikke er i tjeneste/arbeidshunder er nødvendig. alt annet er kun for egen del.

jeg ser ikke hvorfor det skal være moralsk forkastelig å trene hunden til å posere, med eller uten klær, som den jo faktisk ikke tar skade av. men det å trene en hund til hoppe over hinder hvor den kan få ben og leddskader er helt greit for de aller fleste. hvorfor er det værre å ta bilder av en hund som er påkledd, enn det er å ta bilder av en hund som er trent opp til å posere f.eks på en kurv eller noe annet for å se søt ut?

det er jo for sin egen del en gjør alt dette. jeg har aldri sett en hund som trikser eller springer en hinderbane på eget initiativ i hvert fall.
så lenge hunden er med på det, og samspillet med eieren gjør at den har et godt liv, hva spiller det for noen rolle hva det samspillet går ut på? 

Forskjellen ligger i hva hunden får ut av det. Å trene agility, trekk,spor, og til og med triks, er noe hunden får positivt utbytte av. De liker å bruke kroppen, og trikstrening øker både båndet med eieren og hundens kroppskontroll, samt at det stimulerer hjernen. Alt sammen noe også til hundens fordel. Å bli kledd på for å fotograferes får hundene kun godbiter igjen for, og det er ikke nødvendigvis et pluss i seg selv. Godbiter er ikke noe de trenger, og i denne situasjonen er ikke de belønning, men bestikkelser for å holde ut med våre tullete innfall.

Som med all egoisme, så kan dette deles opp i tre hovedkategorier: Den der også andre får fordeler/utbytte, den der kun en selv får fordeler/utbytte av handlingen uten av det går ut over noen,  og den der kun en selv får fordeler/utbytte mens andre taper/lider for det. Den første er jo den vi streber etter i de fleste tilfeller. Den andre er også helt akseptabel, mens den siste prøver de fleste av oss å unngå så godt vi kan. Nå vil noen hevde at å kle på hunder havner i kategori 2 fordi de får godbiter, men godbitene er jo kun for å døyve ens egen samvittighet. Som når man gir unga penger fordi man føler skyld over å ikke tilbringe nok tid med dem. De fleste unger ville gladelig byttet bort penga for mer tid med foreldrene, og jeg tror de fleste hunder, om de hadde forstått muligheten og hatt evnene til å formidle sitt valg, også hadde valgt bort bestikkelsene for å slippe å bli kledd på. 

Igjen så må jeg påpeke at jeg ikke mener at å ta på nissedrakt for et julekort en gang i året er moralsk forkastelig. Men når sånt deles på sosiale medier, så blir det en stor greie hvor folk blir avhengige av likes. Og det blir mer og mer ekstremt. Fra nissedrakta en gang i året til fotoshoot flere ganger i uka er slik det har endt for alt for mange, og DET er moralsk forkastelig. Tror du sånne bilder som det med badekåpa kommer av seg selv? Tror de de er unnagjort på to minutter? Vel, dersom man bruker tvang, så er det nok det, men ikke om man i hvert fall skal ta litt hensyn til hunden. Jeg har en venninne som pleide å ha sånne fotohoots med sine hunder og katter noen ganger i året, og det tok timesvis, fordi dyra jo ikke skjønte at de skulle gjøre sånn eller slik. Ofte måtte hun avbryte, fordi dyra ble utålmodige og fjasete. Da er det jo tydelig at det ikke er noe de trives med i timesvis, selv om de var godt vant med å bli putta i merkelige situasjoner. Og om dette er bilder som blir til på få minutter uten tvang, så er det illevarslende nok i seg selv, mener jeg, for enten så synes det lang vei at hunden er ukomfortabel med situasjonen, eller så er den kuet til sånne ting. Ingen av delene er gode ting, spør du meg.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, atiram skrev:

det er jo for sin egen del en gjør alt dette. jeg har aldri sett en hund som trikser eller springer en hinderbane på eget initiativ i hvert fall.

Det har jeg sett mange hunder som gjør faktisk. Fordi de synes det er dritgøy. Mange hunder som blir trent i agility elsker å løpe gjennom tunnel, og for mange kan dette faktisk brukes som en belønning for å løpe andre hindere på banen. 

Når det er sagt, så synes jeg ikke nødvendigvis det er problematisk for hunden sin del om den blir kledd ut. Mange hunder synes det er helt greit. Whippetene mine _liker_ å få på seg klær. For de er det revende likegyldig om det er et praktisk hundedekken/dress/genser eller om det er en nissedrakt. Så har du sambo sin hund, som _hater_ det. Han løper å gjemmer seg når både sele og dekken kommer fram. Han ville det være slemt å kle på mer enn høyst nødvendig, derfor gjør vi heller ikke det. 

Likevel ser jeg den andre siden av saken, der det å kle på en hund og legge ut i sosiale medier lager en trend som ikke er helt grei. At man menneskliggjør hunder i en slik grad at de ikke lenger får være hunder. Der det ikke bare er en gang i blant man kler opp hunden i morsomme kostymer, men at man gjør det ofte eller hele tiden for å få liker-klikk. Der hunden blir mer en pyntedokke enn en faktisk hund. Majoriteten av bilder som legges ut bør jo være av en lykkelig hund som får være _hund_. At det dukker opp ett og annet utkledningsbilde er jo ikke problemet. Problemet blir jo når hunden ikke er hund lenger, men en hund utkledd som menneske. 

Jeg er også skyldig i å ha kledd ut hund for å ta et bilde, med påfølgende godbiter for bra jobb fra hundens side, men majoriteten av bildene jeg deler på sosiale medier er hunder som gjør hundeting og lever et hundeliv. Alt med måte.

Peace out!
 

 

11138532_10206470036372222_5528001111225308361_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
3 timer siden, Lene_S skrev:

Forskjellen ligger i hva hunden får ut av det. Å trene agility, trekk,spor, og til og med triks, er noe hunden får positivt utbytte av. De liker å bruke kroppen, og trikstrening øker både båndet med eieren og hundens kroppskontroll, samt at det stimulerer hjernen. Alt sammen noe også til hundens fordel. Å bli kledd på for å fotograferes får hundene kun godbiter igjen for, og det er ikke nødvendigvis et pluss i seg selv. Godbiter er ikke noe de trenger, og i denne situasjonen er ikke de belønning, men bestikkelser for å holde ut med våre tullete innfall.

Som med all egoisme, så kan dette deles opp i tre hovedkategorier: Den der også andre får fordeler/utbytte, den der kun en selv får fordeler/utbytte av handlingen uten av det går ut over noen,  og den der kun en selv får fordeler/utbytte mens andre taper/lider for det. Den første er jo den vi streber etter i de fleste tilfeller. Den andre er også helt akseptabel, mens den siste prøver de fleste av oss å unngå så godt vi kan. Nå vil noen hevde at å kle på hunder havner i kategori 2 fordi de får godbiter, men godbitene er jo kun for å døyve ens egen samvittighet. Som når man gir unga penger fordi man føler skyld over å ikke tilbringe nok tid med dem. De fleste unger ville gladelig byttet bort penga for mer tid med foreldrene, og jeg tror de fleste hunder, om de hadde forstått muligheten og hatt evnene til å formidle sitt valg, også hadde valgt bort bestikkelsene for å slippe å bli kledd på. 

Igjen så må jeg påpeke at jeg ikke mener at å ta på nissedrakt for et julekort en gang i året er moralsk forkastelig. Men når sånt deles på sosiale medier, så blir det en stor greie hvor folk blir avhengige av likes. Og det blir mer og mer ekstremt. Fra nissedrakta en gang i året til fotoshoot flere ganger i uka er slik det har endt for alt for mange, og DET er moralsk forkastelig. Tror du sånne bilder som det med badekåpa kommer av seg selv? Tror de de er unnagjort på to minutter? Vel, dersom man bruker tvang, så er det nok det, men ikke om man i hvert fall skal ta litt hensyn til hunden. Jeg har en venninne som pleide å ha sånne fotohoots med sine hunder og katter noen ganger i året, og det tok timesvis, fordi dyra jo ikke skjønte at de skulle gjøre sånn eller slik. Ofte måtte hun avbryte, fordi dyra ble utålmodige og fjasete. Da er det jo tydelig at det ikke er noe de trives med i timesvis, selv om de var godt vant med å bli putta i merkelige situasjoner. Og om dette er bilder som blir til på få minutter uten tvang, så er det illevarslende nok i seg selv, mener jeg, for enten så synes det lang vei at hunden er ukomfortabel med situasjonen, eller så er den kuet til sånne ting. Ingen av delene er gode ting, spør du meg.

en hund som ikke er vant å bli påkledd tror jeg nok bruker mye lengre tid på en slik seanse, en en hund som er vant med det og som ikke mistrives med kostymet sitt på. at en hund er komfortabel i en situasjon betyr da slett ikke at den er kuet.

at en hund liker å bruke kroppen betyr ikke at den har godt av å bruke kroppen til det den gjør. hvor mange hunder er det ikke som må tas ut av f.eks agility fordi den har pådratt seg leddskader? kanskje arvelig, kanskje pga. aktiviteten den har holdt på med? hva er positivt med det? hvor mange trekkhunder er det ikke som "pensjoneres" bak fjøsen i tidlig alder fordi de er utslitte? er det også et positivt utbytte? 

bare så det er avklart, jeg hverken kler opp hundene mine for fotoseanser, eller er i mot aktive hundesporter. jeg prøver bare å forstå hvorfor enkelte av dere mener at noe er så ille, mens andre ting som kanskje hunden faktisk tar mer skade av er ansett som ok.

 

@Sprettballen  det er jo det jeg også mener, at dersom hunden trives med det som blir gjort. hva er da problemet. hater hunden å bli kledd ut (eller drive på med andre aktiviteter)så ikke tving den til det, men om det er noe hunden liker, så hva spiller det or rolle om eieren får noen likes for det.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
4 timer siden, atiram skrev:

mitt poeng er dette:
det aller aller meste vi gjør med hunden, gjør vi jo for egen underholdnings skyld. som f.eks trening av triks og agility.
og mye av det som trenes kan være skadelig for hunden, som f.eks slitasje på ledd  ved hopp og triksing o.l. ikke noe av det vi gjør med hunder som ikke er i tjeneste/arbeidshunder er nødvendig. alt annet er kun for egen del.

jeg ser ikke hvorfor det skal være moralsk forkastelig å trene hunden til å posere, med eller uten klær, som den jo faktisk ikke tar skade av. men det å trene en hund til hoppe over hinder hvor den kan få ben og leddskader er helt greit for de aller fleste. hvorfor er det værre å ta bilder av en hund som er påkledd, enn det er å ta bilder av en hund som er trent opp til å posere f.eks på en kurv eller noe annet for å se søt ut?

det er jo for sin egen del en gjør alt dette. jeg har aldri sett en hund som trikser eller springer en hinderbane på eget initiativ i hvert fall.
så lenge hunden er med på det, og samspillet med eieren gjør at den har et godt liv, hva spiller det for noen rolle hva det samspillet går ut på? 

Der er jeg uenig. Bare tenk på hva fysisk mosjon og mentale utfordringer gjør for oss mennesker. Det samme gjelder vel også for hunder. Desto mer trening (innenfor rimelighetens grenser) desto mer skikket blir hunden til å tåle utfordringer både m h t fysisk aktivitet og helse. De fleste av hundeeiere ønsker hunder som ikke er "bælfeite" eller "god og rund" og fysiske aktiviteter bidrar til det det motsatte. Agility, freestyle, heelwork og tilsvarende øvelser  hvor hunden lærer å reagere og koordinere mener jeg er bra for den mentale delen.

Ellers mener jeg at for hunden er det ett fett om den i ny og ne blir kledd i dekken eller et fancy antrekk. Det er vel helst enkelte eiere som har motforestillinger til "dolling" i så måte.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
×
×
  • Opprett ny...