Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Mira2.0
Skrevet

Hvis de blir til mikroplast er det jo ingen vits med nedbrytbare poser i det hele tatt? 

Skrevet

Så også programmet på NRK. Så her brukes det ikke bio-poser. Liker dem uansett ikke, mange er altfor tynne synes jeg. Bruker vanlig svarte bæsjeposer, funker best her i hvert fall :)

Skrevet (endret)
17 timer siden, Lola Pagola skrev:

Ånei! Gjelder det alle typene? også de tynne maisposene? (har ikke mulighet til å se programmet nå).

Jeg er litt usikker, men regner med det. Du må nesten se på hva ditt eksakte produkt er for det er mange ord ute og går. Fra Biodegration(wiki):

Sitat

Many plastic producers have gone so far even to say that their plastics are compostable, typically listing corn starch as an ingredient. However, these claims are questionable because the plastics industry operates under its own definition of compostable:

"that which is capable of undergoing biological decomposition in a compost site such that the material is not visually distinguishable and breaks down into carbon dioxide, water, inorganic compounds and biomass at a rate consistent with known compostable materials."

Slik jeg har lært, og forstår det, så er plastikk plastikk, men de nedbrytbare variantene har stivelse (da fra mais - en fornybar biologisk kilde) bygget inn i skjelettet - strukturen av polymerer - slik at de fragmenteres og blir til småbiter ellers kjent som mikroplast.

Bioplast blir noe annet, slik som PBAT som Mari nevner er. Men det er fortsatt diskuterbart.. 

Sitat

Starch-based bioplastics are often blended with biodegradable polyesters to produce starch/polylactic acid,[9]starch/polycaprolactone[10] or starch/Ecoflex*[11] (polybutylene adipate-co-terephthalate produced by BASF[12]). blends. These blends are used for industrial applications and are also compostable.

*Ecoflex=PBAT.

...

Compostability – ASTM D6002[edit]

The ASTM D 6002 method for determining the compostability of a plastic defined the word compostable as follows:

that which is capable of undergoing biological decomposition in a compost site such that the material is not visually distinguishable and breaks down into carbon dioxide, water, inorganic compounds and biomass at a rate consistent with known compostable materials.[49]

This definition drew much criticism because, contrary to the way the word is traditionally defined, it completely divorces the process of "composting" from the necessity of it leading to humus/compost as the end product. The only criterion this standard does describe is that a compostable plastic must look to be going away as fast as something else one has already established to be compostable under the traditional definition.

Og komposterbar er ikke det samme som at naturen greier å bryte ned bioplast.. 

 

17 timer siden, Mira2.0 skrev:

Hvis de blir til mikroplast er det jo ingen vits med nedbrytbare poser i det hele tatt? 

Og det er mulig derfor forbrukerinspektørene satte fokus på dette, for det er mye definisjoner og villedende informasjon ute og går. Og litt av problemstillingen er at avfallshåndteringen vi har i dag ikke er kompatibel med noen av de nye produktene som ankommer markedet. Fint med komposterbare poser om det er forbrenningsanlegg det går til..

Endret av tutle
Skrevet (endret)

Men ok, hvis man kaster i restavfall så spiller det absolutt ingen rolle om man kjøper bio eller plast da? Spiller det rolle i noen ledd? Produksjonen? 

Jeg er så skuffaaa... å pælme bioposer i kratt har gitt meg så stor glede... ??

Får ta en gjennomgang av variantene jeg har, se hva som står på.

Endret av Lola Pagola
Skrevet
Just now, Lola Pagola said:

Men ok, hvis man kaster i restavfall så spiller det absolutt ingen rolle om man kjøper bio eller plast da? Spiller det rolle i noen ledd? Produksjonen? 

Jeg er så skuffaaa... å pælme bioposer i kratt har gitt meg så stor glede... ??

Får ta en gjennomgang av variantene jeg har, se hva som står på.

Nei, det spiller en rolle fordi søppelhåndteringen blir annerledes med lett nedbrytbare plastikkposer enn "billige enkle" plastikkposer :)  Satt på spissen, "det blir mindre søppel" av de. Men ikke sleng de i kratt... Og fortell det videre til alle andre som tror at det hjelper. om du vil slenge i kratt så vreng posen og la bæsjen ligge igjen, det er en utmerket gjødsler og forsvinner fort. Min egen hunds avføring er helt borte på ca. 2 uker med god temperatur og litt regn. Skjære er særlig interessert i avføringen. Å blande inn kunststoffer gjør skade.

Skrevet (endret)
5 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Nei, det spiller en rolle fordi søppelhåndteringen blir annerledes med lett nedbrytbare plastikkposer enn "billige enkle" plastikkposer :)  Satt på spissen, "det blir mindre søppel" av de. Men ikke sleng de i kratt... Og fortell det videre til alle andre som tror at det hjelper. om du vil slenge i kratt så vreng posen og la bæsjen ligge igjen, det er en utmerket gjødsler og forsvinner fort. Min egen hunds avføring er helt borte på ca. 2 uker med god temperatur og litt regn. Skjære er særlig interessert i avføringen. Å blande inn kunststoffer gjør skade.

Ok da kan jeg fortsette å kjøpe de bio-typene som ikke er tynne og ekle og kaste i søpla. Pælme i kratt var litt satt på spissen, hiver de slik at de havner på bakken, eller under en stein og som regel er ikke posen knytt igjen. Men altså... er ikke så ofte jeg gjør hverken det ene eller det andre med poser, går som oftest der det ikke trengs å plukkes opp, havner det på stien tar jeg en pinne osv, men synes bioposer har vært så genialt til de gangene vi fks starter turen langs fortau og jeg vet det ikke kommer noen søppelkasse på hele turen, da har jeg plukket opp og kastet posen langt inni skauen ett sted. Jeg vet at det er hundeeiers ansvar blabla men jeg orker ikke bære en stinkende bæsjepose i 6km altså... og nei uaktuelt å ha den i lomma... æsj! ? Bioposer har iallefall gjort at jeg har blitt flinkere til å rydde bæsj etter hunden på steder jeg kanskje ellers hadde droppet det pga mangel på søppelkasser og fordi jeg synes det er ganske teit å bruke så mye plastikk på å pakke inn nedbrytbar bæsj. Edit; bare for å presisere, jeg er ikke en av de som lar bæsj ligge igjen i parker, i byen og langs fortau. 

Endret av Lola Pagola
Skrevet
6 minutes ago, Lola Pagola said:

Bioposer har iallefall gjort at jeg har blitt flinkere til å rydde bæsj etter hunden på steder jeg kanskje ellers hadde droppet det pga mangel på søppelkasser og fordi jeg synes det er ganske teit å bruke så mye plastikk på å pakke inn nedbrytbar bæsj. Edit; bare for å presisere, jeg er ikke en av de som lar bæsj ligge igjen i parker, i byen og langs fortau. 

Men er ikke det litt motstridende? :P Altså: steder hvor det er lite søppelkasser = steder hvor man kan legge bæsj igjen. Parker, byen, fortau = mye søppelkasser? Problem solved? :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...