Gå til innhold
Hundesonen.no

Følger/bidrar dere til hjelpeorganisasjoner for hund?


Recommended Posts

Skrevet


Nå er det jo my diskusjoner rundt det med adopsjon av gatehunder og sykdommer som kan innføres med disse hundene. Heldigvis er det mange organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for at hunder som bor på gata og lider skal få mat og sterilisering/kastrering og veterinærtilsyn. Hvilke organisasjoner (om noen) følger dere og anser dere som troverdige og viktige å støtte opp om? 

 

Skrevet (endret)

Godt spørsmål! Har ikke akkurat fulgt noen 'tett' men jeg ser jo flere som 'annonserer' på fb. Fryktelig usikker på hvor seriøse de ulike er dog, så hvis noen andre vet noe, så hadde det jo vært i teressant å lese :) 

Jeg tenker jo at slike organisasjoner kan spille på det samme som diverse hjelpeorgansisasjoner for folk, der det i mange tilfeller spilles i utstrakt grad på folks følelser.. og således får folk til å åpne lommeboka..

Kanskje helt OT i denne sammenheng men..når det gjelder adopterte gatehunder fra utlandet til Norge, er det bare innbildning fra min side eller er det ikke endel av disse som omplasseres , etter at de har kommet til Norge? 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet

Følger organisasjoner som gjør noe for hundene i landet der de er, sånne som bare er opptatt av å dra de inn til Norge/Tyskland/whatever orker jeg ikke.

Skrevet

Interessert i forslag på organisasjoner som jeg kan støtte. Har til nå ikke støttet noen, da jeg er skeptisk til de jeg har vært klar over. Vil støtte de seriøse, så om noen har forslag; kom med dem!

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg har tidvis gitt penger til redd gatehunder i Bosnia. De adopterer fryktelig mange hunder bort til folk i Norge, Sverige, Tyskland og Danmark da. 

Animal Hope and wellness foundation gir jeg fast til og følger mer eller mindre. Det er en seriøs organinsasjon som jobber med holdningsendring og nedlegging av hundekjøttfabrikker i Asia, og hjelper slakterne over i andre yrker. 
Jeg har vært sånn i kjelleren noen ganger på grunn av ting jeg har sett når jeg har fulgt de at jeg har vært nødt til å ikke følge med så tett på oppdateringene når de er i Asia. Nå er de på sin 17. tur tror jeg. 

Det som jeg imidlertid har litt kvaler med er at jeg synes noen av disse organisasjonene drar ting fryktelig langt. For eksempel har jeg tenkt at hvorfor er ikke avlivningsmiddel noe de er storforbrukere av? Det er godt mulig det høres kynisk ut, men ærlig talt, hvor godt får en hund det i livet som har blitt kokt levende og kappet av beina på? Gatehunder har det tøft de og, men de fleste av de har aldri så til de ekstreme grader blitt voldsutsatt som de i hundekjøttindustrien i Asia. ALT skal reddes. Jeg har sett videoer av Marc Ching med en hund i bilen på vei til veterinæren, og den hunden var kokt levende. Det var et syn som har brent seg fast i minnet mitt, og jeg lurer på hvorfor i alle dager han ikke bare avlivde den på flekken? Når han kom til veterinæren nektet vedkommende (heldigvis) å gjøre annet enn å la den slippe mer lidelse. Når man har hørt om folk som har vært ut for brannskader, så kan man jo tenke seg omfanget av smerte over lang tid som er forbundet med å få hele kroppen og hodet dyppet i kokende vann. Jeg kan ikke få sagt hvor mye dette går inn på meg. Disse hundene har det bedre død i mine øyne. 

Så grunnen til at jeg velger å støtte de til tross for dette er at de jobber aktivt med holdninger, politikere og barn for på sikt å bedre forholdene for dyr. Jeg liker mye av jobben de gjør, men jeg skulle ønske at de avlivde flere ekstremtilfeller. De jobber også for å endre lovgivningen i USA (om at det er lov å spise hund og katt), og med rescue.


En organisasjon som heter save the elephants eller noe i den duren legger ut bilder av elefantunge med kjetting rundt beinet og blomst bak øret så skjønner man jo tegninga. Det er endel useriøse dessverre.

Endret av Midas
  • Like 3
Guest Mira2.0
Skrevet

Nei, men det hender prince flyffy careem får. De hjelper hester i Egypt, gir opplæring oc hjelp til de som bor der slik at de kan ta bedre vare på hestene de er avhengige av. 

Guest Yellow
Skrevet (endret)

Støtter selv Noah og tidligere Dyrebeskyttelsen.

Omhandler jo ikke kun hunder, men dyr generelt.

Føler personlig at det er viktig å kunne støtte dyrene vi har her i landet også, da jeg synes det er mye fokus på hvor fælt dyr har det i det store utland, men både produksjonsdyr og kjæledyr lider rett under nesene på oss her hjemme i gode Norge også, og det er mange hjemløse (og mishandlede om det er et viktig argument) som har like mye behov for støtte her, som gatehunder andre steder. 

Endret av Yellow
Skrevet
Akkurat nå, Mira2.0 skrev:

Nei, men det hender prince flyffy careem får. De hjelper hester i Egypt, gir opplæring oc hjelp til de som bor der slik at de kan ta bedre vare på hestene de er avhengige av. 

De følger jeg og. De gjør en fantastisk jobb både for hestene, eslene og menneskene :) 

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:


Det som jeg imidlertid har litt kvaler med er at jeg synes noen av disse organisasjonene drar ting fryktelig langt. For eksempel har jeg tenkt at hvorfor er ikke avlivningsmiddel noe de er storforbrukere av? Det er godt mulig det høres kynisk ut, men ærlig talt, hvor godt får en hund det i livet som har blitt kokt levende og kappet av beina på? Gatehunder har det tøft de og, men de fleste av de har aldri så til de ekstreme grader blitt voldsutsatt som de i hundekjøttindustrien i Asia. ALT skal reddes. Jeg har sett videoer av Marc Ching med en hund i bilen på vei til veterinæren, og den hunden var kokt levende. Det var et syn som har brent seg fast i minnet mitt, og jeg lurer på hvorfor i alle dager han ikke bare avlivde den på flekken? Når han kom til veterinæren nektet vedkommende (heldigvis) å gjøre annet enn å la den slippe mer lidelse. Når man har hørt om folk som har vært ut for brannskader, så kan man jo tenke seg omfanget av smerte over lang tid som er forbundet med å få hele kroppen og hodet dyppet i kokende vann. Jeg kan ikke få sagt hvor mye dette går inn på meg. Disse hundene har det bedre død i mine øyne. 
 

Ja, mange går alt for langt. Og det gjelder her i Norge også. For noen måneder siden var det jo ganske bred enighet, både her på forumet og andre steder, om at Solplassen gikk for langt med en hund som var lam i bakparten. Også kattereddere tar den alt for langt, og skal holde i live katter som vil trenge år på å tolerere å bli tatt på uten å krepere av frykt. 

Når det kommer til å bli kokt levende, så har jeg faktisk personlig erfaring. Dvs, nesten, mitt vann var ikke helt kokende, "kun" mellom 80 og 90 grader, men jeg ramla oppi med hele meg som 9 mnd gammel, og det var kun flaks at jeg overlevde. I følge legene, så hadde jeg dødd hvis jeg var gutt, for jenter har høyere terskel før smerte fører til dødelig sjokk. I tillegg hadde jeg ung alder på min side, både fysisk, fordi kroppen fornya seg hele tiden, og psykisk, for jeg husker ingenting, og har heldigvis ikke opplevd post-traumatiske problemre.
En hund som har blitt hivd opp skikkelig kokende vann vil uansett ikke overleve lenge, og hvert minutt den holdes i live er å fortsette torturen. Det gjør ikke vedkommende som kjørte til veterinæren til spesielt mye bedre enn de som heiv den oppi i utgangspunktet, dersom han hadde mulighet til å avlive den på stedet.

Det er noe som heter at veien til ******* er brolagt med gode intensjoner, og det passer godt inn her, føler jeg. Det er mange som genuint tror de gjør noe godt, og så er det for mange egen stolthet og mestringsfølelse som er tunga på vektskåla, dog uten av folk skjønner det sjøl, men disse er jo faktisk dyreplagere like ille som noen. Moralsk spiller jo intensjon er rolle, men for dyra som blir utsatt, så har jo motiv lite å si. 

For å svare på tråden spørsmål, så støtter jeg ingen fast. Jeg jobber frivillig, er fosterhjem og sitter i styret i Moss og Omegn Dyrebeskyttelse, og føler jeg bidrar på den måten (det går jo litt penger den veien, og). Vel, så er jeg medlem av Foreningen Våre Rovdyr. Ellers støtter jeg nå og da, her og der, men har aldri støtta utenlandske organisasjoner for dyrevern, nettopp fordi jeg ikke aner seriøsiteten eller hva de faktisk driver med.

  • Like 3
Skrevet

Nei,jeg er en slem kyniker som ikke gir fem øre til noen av disse  utenlandske "redningsselskapene", jeg stoler rett og slett ikke på dem. Avler de frem hunder selv, for å tjene penger på omplassering? Opererer de med falske papirer  ? Hvorfor tar de vare på dødssyke, hardt skadde dyr som de kliner utover fb ?  Er det sant at en enkelt mann (gresk) alene tar seg av ca 200 gatehunder ? Hvorfor avliver de ikke, istedenfor å omplassere, det slutter jo aldri å strømme på med til dels tragiske tilfeller? Og hvorfor i huleste tillater norske myndigheter at disse hundene, potensielle smittebomber, innføres til Norge ?

Når det gjelder norske kattereddere, er det like ille. Samtidig som de stadig klager over at sentrene er smekkfulle, pøser de på med flere gatekatter, mange av dem syke og skadde og ville hatt det bedre i kattehimmelen, og mange totalt uegnede som kjæledyr. Jeg ønsker ikke å holde liv i denne businessen, sorry.

 

  • Like 2
Skrevet (endret)
5 minutter siden, patricia skrev:

Nei,jeg er en slem kyniker som ikke gir fem øre til noen av disse  utenlandske "redningsselskapene", jeg stoler rett og slett ikke på dem. Avler de frem hunder selv, for å tjene penger på omplassering? Opererer de med falske papirer  ? Hvorfor tar de vare på dødssyke, hardt skadde dyr som de kliner utover fb ?  Er det sant at en enkelt mann (gresk) alene tar seg av ca 200 gatehunder ? Hvorfor avliver de ikke, istedenfor å omplassere, det slutter jo aldri å strømme på med til dels tragiske tilfeller? Og hvorfor i huleste tillater norske myndigheter at disse hundene, potensielle smittebomber, innføres til Norge ?

Når det gjelder norske kattereddere, er det like ille. Samtidig som de stadig klager over at sentrene er smekkfulle, pøser de på med flere gatekatter, mange av dem syke og skadde og ville hatt det bedre i kattehimmelen, og mange totalt uegnede som kjæledyr. Jeg ønsker ikke å holde liv i denne businessen, sorry.

 

Uff, jeg må dessverre skrive under på denne her... Har sett så mye i utlandet som får meg på å tvile på intensjonene til folk når det gjelder dyr. Tar gjerne imot forslag til folk jeg kan støtte i Norge, må jo være noe bra! Er FOD noe å støtte? Har ikke satt meg noe inn i hvordan ting drives, så aner ikke om de trenger hjelp.

Jeg og min mor fikk vår første katt fra en dame som står på for å redde hjemløse katter i området og hun er virkelig et bra menneske. Hun har avlivet flere katter og hjulpet enda flere. Hun har tett samarbeid med veterinær i området hun holder på i. Skal jeg noen gang ha katt igjen blir det en hun har reddet. Hun tar ikke betalt for kattene, men hun fortjener virkelig støtte, så vi har hjulpet til med litt over årene. Det er vel det eneste jeg har støttet økonomisk av sånt... 

Endret av Maria_
Skrevet
7 timer siden, patricia skrev:

Nei,jeg er en slem kyniker som ikke gir fem øre til noen av disse  utenlandske "redningsselskapene", jeg stoler rett og slett ikke på dem. Avler de frem hunder selv, for å tjene penger på omplassering? Opererer de med falske papirer  ? Hvorfor tar de vare på dødssyke, hardt skadde dyr som de kliner utover fb ?  Er det sant at en enkelt mann (gresk) alene tar seg av ca 200 gatehunder ? Hvorfor avliver de ikke, istedenfor å omplassere, det slutter jo aldri å strømme på med til dels tragiske tilfeller? Og hvorfor i huleste tillater norske myndigheter at disse hundene, potensielle smittebomber, innføres til Norge ?

 

Enig. Samtidig er galgo og greyhound industrien så fæl. Galgoene som kasseres pines etter tradisjon som straff for å ha vanæret eiere. :(  Slepes etter bil, skytes føttene av og dumpes. Vakre milde sjelene. All ære til dem som jobber for å redde restproduktene fra disse horrible tradisjonene. ( Å omplassere greyhounds til skandinaviske land ser jeg ingen problemer med, de er vaksinert livet igjennom for å få komme til start og storbrittannia har stort sett de samme sykdommene som oss. )   

Skrevet
10 hours ago, Mira2.0 said:

Nei, men det hender prince flyffy careem får. De hjelper hester i Egypt, gir opplæring oc hjelp til de som bor der slik at de kan ta bedre vare på hestene de er avhengige av. 

De har fått noen bidrag fra meg også :)

Ellers er jeg generelt litt skeptisk til sånne organisasjoner, stoler ikke helt på at pengene faktisk kommer frem. Da støtter jeg heller lokalavdelinga i dyrebeskyttelsen, da vet jeg nøyaktig hva pengene går til (og kattehuset til DB her i byen er for tiden min nærmeste nabo, så jeg ser med egne øyne on a daily basis den fantastiske jobben de gjør).

Skrevet

Jeg gir til dyrebeskyttelsen og min lokale "kattevern"gruppe. Jeg gir også sporadisk til Global sanctuary for elephants , Lightshine Canine a rez dog rescue , Animals Asia og Animal defenders International 

Akkurat elefantene og rez hundene er hjertet nært, mye fordi de som jobber for disse dyrene slår meg som dyktige mennesker som er gode til å gi innblikk i hvordan hverdagen faktisk er med prøvelser og utfordringer og ikke minst gleder.  Akkurat Animals Asia er jeg blitt litt ambivalent til, noen av disse bjørnene de redder fra bilefarming (hva heter det på norsk?) tenker jeg heller kunne blitt humant avlivet, men jeg er ikke midt oppi det og ser alt heller.

 

Skrevet (endret)

Jeg er enig i skepsisen. Det er noen som skor seg rått på givergleden og tilfeller der dyrene aldri ser noe til pengene som gis. Jevnt over synes jeg organisasjonene burde ha avlivd oftere. For det første fordi det er så mange og for det andre for at de vil fortsette å lide etter de har fått nye hjem etter alt de har opplevd. Likevel, naiv som jeg er, tror jeg at mye har skjedd med tanke på bevisstgjøring av dyrs følelser gjennom noen av de organisasjonene som hjelper dyr. Jeg tror det kan endre holdninger på sikt. For det har jo blitt bedre, det ser man bare på hvordan hunder trener i dag kontra for 30 år siden. Det har blitt mer fokus på dyrevelferd i kjøttindustrien og for kjæledyr. Og selv om veien er fryktelig lang å gå enda, så tror jeg ikke folk hadde vært så bevisst hvis det ikke var for at de ble opplyst om forholdene gjennom disse organisasjonene. Det er på en måte todelt da, for det støtter jeg, men den utstrakte redningen av alt som såvidt kan krype og gå støtter jeg ikke. 

 

Jeg har forresten jobbet for den lokale avdelingen for DB her, og mange av kattene som de har til omplassering er fine og veltilpassede katter. Jeg opplever at de ikke går over stokk og stein for å redde alt, og at de følger veterinærens anbefaling. Synes mange utenlandske organisasjoner strekker seg mye lengre i å unngå avlivning. 

Endret av Midas
  • Like 1
Skrevet
11 hours ago, Maria_ said:

Uff, jeg må dessverre skrive under på denne her... Har sett så mye i utlandet som får meg på å tvile på intensjonene til folk når det gjelder dyr. Tar gjerne imot forslag til folk jeg kan støtte i Norge, må jo være noe bra! Er FOD noe å støtte? Har ikke satt meg noe inn i hvordan ting drives, så aner ikke om de trenger hjelp.

Jeg og min mor fikk vår første katt fra en dame som står på for å redde hjemløse katter i området og hun er virkelig et bra menneske. Hun har avlivet flere katter og hjulpet enda flere. Hun har tett samarbeid med veterinær i området hun holder på i. Skal jeg noen gang ha katt igjen blir det en hun har reddet. Hun tar ikke betalt for kattene, men hun fortjener virkelig støtte, så vi har hjulpet til med litt over årene. Det er vel det eneste jeg har støttet økonomisk av sånt... 

 

12 hours ago, patricia said:

Nei,jeg er en slem kyniker som ikke gir fem øre til noen av disse  utenlandske "redningsselskapene", jeg stoler rett og slett ikke på dem. Avler de frem hunder selv, for å tjene penger på omplassering? Opererer de med falske papirer  ? Hvorfor tar de vare på dødssyke, hardt skadde dyr som de kliner utover fb ?  Er det sant at en enkelt mann (gresk) alene tar seg av ca 200 gatehunder ? Hvorfor avliver de ikke, istedenfor å omplassere, det slutter jo aldri å strømme på med til dels tragiske tilfeller? Og hvorfor i huleste tillater norske myndigheter at disse hundene, potensielle smittebomber, innføres til Norge ?

Når det gjelder norske kattereddere, er det like ille. Samtidig som de stadig klager over at sentrene er smekkfulle, pøser de på med flere gatekatter, mange av dem syke og skadde og ville hatt det bedre i kattehimmelen, og mange totalt uegnede som kjæledyr. Jeg ønsker ikke å holde liv i denne businessen, sorry.

 

Jeg er i prinsippet enig, og det kan være vanskelig å kontrollere, men det er jo organisasjoner som har mer fokus på holdning og å hjelpe dyrene der de er (kastrering/sterilisering osv) uten å omplassere dem. Jeg ville aldri vurdert en gang å støtte organisasjoner som tar inn hunder fra gata til omplassering. Men en organisasjon som hovedsaklig jobber med å forhindre formering av gatehunder og avliving av de som er for syke til å ha noe bra liv kunne jeg støttet.

  • Like 1
Skrevet

Mange organisationer kan man stötta via youtube , av att bara se/like. 

Följer VetclinicGambia på youtube, en tysk veterinär som jobbar i gambia med trap/neuter/release i området. Och prövar samtidigt att lära lokalbefolkningen om dyrehold.

  • Like 2
Skrevet

Ingen jeg støtter fast, men jeg har gitt en gang til redd en galgo. Jeg syns de virker seriøse, og jeg fikk så vondt når jeg leste om hvordan de blir behandlet..

  • Like 1
Skrevet

Mamma jobber frivillig på et hundesenter i Spania. Jeg støtter de ikke med penger, men jeg har donert noe utstyr der og når jeg er på besøk hos mamma så hjelper jeg til med å gå tur og trene hundene der. De omplasserer til "hele" verden, stort sett Nederland da det er mange nederlendere som jobber i organisasjonen. Noen omplasseres til Norge, og selvfølgelig en del som blir omplassert til Spania. De er veldig nøye med sykdom her, at alle skal gjennom veterinærbehandling før de får reise. Hundene på senteret er stort sett hunder som tidligere har hatt et hjem, som eierne ikke vil ha av ulike grunner. Noen av hundene er der fordi eieren har dødd. Jeg syns det er noen triste historier der, ikke på nivå med hundene fra hundekjøttindustrien eller galgoene da. Det var en hund som har vært familiehund i 9 år. Så skulle familien flytte, og hunden fikk ikke bli med. Så på sine eldre dager skal denne hunden som hele sitt liv har levd i et hjem, nå måtte bo på et hundesenter. 

http://www.sphoek.com/honden/ 

 

  • 10 months later...
Skrevet

Drar opp en litt gammel tråd jeg.

Jeg har lenge vært skeptisk til å støtte organisasjoner i utlandet.

Kanskje spesielt i Spania, fordi løshundproblematikken faktisk ikke er særlig synlig der.

Sier ikke at den ikke finnes, men jeg er skeptisk til de som redder løshunder fra gata, siden vi knapt har sett en løshund alle de gangene vi har vært der de siste årene.

De som redder tidligere løpshunder, blir liksom litt i en annen gate, de gjør en kjempejobb.

Trist at det i det hele tatt er sånn at det er bruk for de, er jo helt horribelt at de ikke bare kan avlive disse hundene når de ikke duger, men velger å misshandle de til døde...

 

Jeg har i 1 1/2 år fulgt og støttet organisasjonen "Støtt gatehunder i Bosnia".

Begynte å støtte de etter en ferietur i Bosnia og i Montenegro, og etter å ha sett hvor enormt mange løshunder det er der nede.

Dette er en Norsk organisasjon, og jeg tror hver eneste krone kommer godt med.

De har blant annet fått leid et gårdsbruk som de har satt i stand, før hadde de bare en hundegård.

Det er mye korrupsjon, og dessverre et dårlig syn på hunder der.

Ingen tvil om at de har slitt en del pga det, men er nå offentlig godkjent som mottak for løshunder.

Godkjent av det lokale mattilsynet.

Har fått en del positiv mediedekning i byen de driver den siste tiden etter godkjenninga, og en del av lokalbefolkningen har nå begynt å besøke de for å hilse på hundene og se på jobben de gjør.

Så jeg prøver å gi så mye som mulig hver mnd.

For en stund siden sponsa vi et hundehus, og det gikk ikke lang tid før bilder av huset dukket opp på siden jevnlig.

Koster 800 kroner.

Synes et er koselig å se huset "vårt" i bruk, jevnt og trutt, da ser man jo med selvsyn at pengene faktisk kommer fram.

Har flere bekjente som har sponsa hus etter at jeg la ut bilde av "mitt" hus.

Ingen tvil om at vi skal innom der og hilse på så snart sjansen byr seg.

 

Screenshot_20190308_204210_com.facebook.katana.jpg

Screenshot_20181225-195639.jpg

  • Thanks 1
Skrevet

Battesea shelteret i London gjør også en kjempejobb, har mange ansatte som står på, flere av hundene blir omplassert til tjenesteformål, og de har et fint, moderne anlegg. Der skulle jeg gjerne ha jobbet som frivillig !

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...