Gå til innhold
Hundesonen.no

Følger/bidrar dere til hjelpeorganisasjoner for hund?


Midas
 Share

Recommended Posts


Nå er det jo my diskusjoner rundt det med adopsjon av gatehunder og sykdommer som kan innføres med disse hundene. Heldigvis er det mange organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for at hunder som bor på gata og lider skal få mat og sterilisering/kastrering og veterinærtilsyn. Hvilke organisasjoner (om noen) følger dere og anser dere som troverdige og viktige å støtte opp om? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål! Har ikke akkurat fulgt noen 'tett' men jeg ser jo flere som 'annonserer' på fb. Fryktelig usikker på hvor seriøse de ulike er dog, så hvis noen andre vet noe, så hadde det jo vært i teressant å lese :) 

Jeg tenker jo at slike organisasjoner kan spille på det samme som diverse hjelpeorgansisasjoner for folk, der det i mange tilfeller spilles i utstrakt grad på folks følelser.. og således får folk til å åpne lommeboka..

Kanskje helt OT i denne sammenheng men..når det gjelder adopterte gatehunder fra utlandet til Norge, er det bare innbildning fra min side eller er det ikke endel av disse som omplasseres , etter at de har kommet til Norge? 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidvis gitt penger til redd gatehunder i Bosnia. De adopterer fryktelig mange hunder bort til folk i Norge, Sverige, Tyskland og Danmark da. 

Animal Hope and wellness foundation gir jeg fast til og følger mer eller mindre. Det er en seriøs organinsasjon som jobber med holdningsendring og nedlegging av hundekjøttfabrikker i Asia, og hjelper slakterne over i andre yrker. 
Jeg har vært sånn i kjelleren noen ganger på grunn av ting jeg har sett når jeg har fulgt de at jeg har vært nødt til å ikke følge med så tett på oppdateringene når de er i Asia. Nå er de på sin 17. tur tror jeg. 

Det som jeg imidlertid har litt kvaler med er at jeg synes noen av disse organisasjonene drar ting fryktelig langt. For eksempel har jeg tenkt at hvorfor er ikke avlivningsmiddel noe de er storforbrukere av? Det er godt mulig det høres kynisk ut, men ærlig talt, hvor godt får en hund det i livet som har blitt kokt levende og kappet av beina på? Gatehunder har det tøft de og, men de fleste av de har aldri så til de ekstreme grader blitt voldsutsatt som de i hundekjøttindustrien i Asia. ALT skal reddes. Jeg har sett videoer av Marc Ching med en hund i bilen på vei til veterinæren, og den hunden var kokt levende. Det var et syn som har brent seg fast i minnet mitt, og jeg lurer på hvorfor i alle dager han ikke bare avlivde den på flekken? Når han kom til veterinæren nektet vedkommende (heldigvis) å gjøre annet enn å la den slippe mer lidelse. Når man har hørt om folk som har vært ut for brannskader, så kan man jo tenke seg omfanget av smerte over lang tid som er forbundet med å få hele kroppen og hodet dyppet i kokende vann. Jeg kan ikke få sagt hvor mye dette går inn på meg. Disse hundene har det bedre død i mine øyne. 

Så grunnen til at jeg velger å støtte de til tross for dette er at de jobber aktivt med holdninger, politikere og barn for på sikt å bedre forholdene for dyr. Jeg liker mye av jobben de gjør, men jeg skulle ønske at de avlivde flere ekstremtilfeller. De jobber også for å endre lovgivningen i USA (om at det er lov å spise hund og katt), og med rescue.


En organisasjon som heter save the elephants eller noe i den duren legger ut bilder av elefantunge med kjetting rundt beinet og blomst bak øret så skjønner man jo tegninga. Det er endel useriøse dessverre.

Endret av Midas
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Nei, men det hender prince flyffy careem får. De hjelper hester i Egypt, gir opplæring oc hjelp til de som bor der slik at de kan ta bedre vare på hestene de er avhengige av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Støtter selv Noah og tidligere Dyrebeskyttelsen.

Omhandler jo ikke kun hunder, men dyr generelt.

Føler personlig at det er viktig å kunne støtte dyrene vi har her i landet også, da jeg synes det er mye fokus på hvor fælt dyr har det i det store utland, men både produksjonsdyr og kjæledyr lider rett under nesene på oss her hjemme i gode Norge også, og det er mange hjemløse (og mishandlede om det er et viktig argument) som har like mye behov for støtte her, som gatehunder andre steder. 

Endret av Yellow
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mira2.0 skrev:

Nei, men det hender prince flyffy careem får. De hjelper hester i Egypt, gir opplæring oc hjelp til de som bor der slik at de kan ta bedre vare på hestene de er avhengige av. 

De følger jeg og. De gjør en fantastisk jobb både for hestene, eslene og menneskene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Midas skrev:


Det som jeg imidlertid har litt kvaler med er at jeg synes noen av disse organisasjonene drar ting fryktelig langt. For eksempel har jeg tenkt at hvorfor er ikke avlivningsmiddel noe de er storforbrukere av? Det er godt mulig det høres kynisk ut, men ærlig talt, hvor godt får en hund det i livet som har blitt kokt levende og kappet av beina på? Gatehunder har det tøft de og, men de fleste av de har aldri så til de ekstreme grader blitt voldsutsatt som de i hundekjøttindustrien i Asia. ALT skal reddes. Jeg har sett videoer av Marc Ching med en hund i bilen på vei til veterinæren, og den hunden var kokt levende. Det var et syn som har brent seg fast i minnet mitt, og jeg lurer på hvorfor i alle dager han ikke bare avlivde den på flekken? Når han kom til veterinæren nektet vedkommende (heldigvis) å gjøre annet enn å la den slippe mer lidelse. Når man har hørt om folk som har vært ut for brannskader, så kan man jo tenke seg omfanget av smerte over lang tid som er forbundet med å få hele kroppen og hodet dyppet i kokende vann. Jeg kan ikke få sagt hvor mye dette går inn på meg. Disse hundene har det bedre død i mine øyne. 
 

Ja, mange går alt for langt. Og det gjelder her i Norge også. For noen måneder siden var det jo ganske bred enighet, både her på forumet og andre steder, om at Solplassen gikk for langt med en hund som var lam i bakparten. Også kattereddere tar den alt for langt, og skal holde i live katter som vil trenge år på å tolerere å bli tatt på uten å krepere av frykt. 

Når det kommer til å bli kokt levende, så har jeg faktisk personlig erfaring. Dvs, nesten, mitt vann var ikke helt kokende, "kun" mellom 80 og 90 grader, men jeg ramla oppi med hele meg som 9 mnd gammel, og det var kun flaks at jeg overlevde. I følge legene, så hadde jeg dødd hvis jeg var gutt, for jenter har høyere terskel før smerte fører til dødelig sjokk. I tillegg hadde jeg ung alder på min side, både fysisk, fordi kroppen fornya seg hele tiden, og psykisk, for jeg husker ingenting, og har heldigvis ikke opplevd post-traumatiske problemre.
En hund som har blitt hivd opp skikkelig kokende vann vil uansett ikke overleve lenge, og hvert minutt den holdes i live er å fortsette torturen. Det gjør ikke vedkommende som kjørte til veterinæren til spesielt mye bedre enn de som heiv den oppi i utgangspunktet, dersom han hadde mulighet til å avlive den på stedet.

Det er noe som heter at veien til ******* er brolagt med gode intensjoner, og det passer godt inn her, føler jeg. Det er mange som genuint tror de gjør noe godt, og så er det for mange egen stolthet og mestringsfølelse som er tunga på vektskåla, dog uten av folk skjønner det sjøl, men disse er jo faktisk dyreplagere like ille som noen. Moralsk spiller jo intensjon er rolle, men for dyra som blir utsatt, så har jo motiv lite å si. 

For å svare på tråden spørsmål, så støtter jeg ingen fast. Jeg jobber frivillig, er fosterhjem og sitter i styret i Moss og Omegn Dyrebeskyttelse, og føler jeg bidrar på den måten (det går jo litt penger den veien, og). Vel, så er jeg medlem av Foreningen Våre Rovdyr. Ellers støtter jeg nå og da, her og der, men har aldri støtta utenlandske organisasjoner for dyrevern, nettopp fordi jeg ikke aner seriøsiteten eller hva de faktisk driver med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,jeg er en slem kyniker som ikke gir fem øre til noen av disse  utenlandske "redningsselskapene", jeg stoler rett og slett ikke på dem. Avler de frem hunder selv, for å tjene penger på omplassering? Opererer de med falske papirer  ? Hvorfor tar de vare på dødssyke, hardt skadde dyr som de kliner utover fb ?  Er det sant at en enkelt mann (gresk) alene tar seg av ca 200 gatehunder ? Hvorfor avliver de ikke, istedenfor å omplassere, det slutter jo aldri å strømme på med til dels tragiske tilfeller? Og hvorfor i huleste tillater norske myndigheter at disse hundene, potensielle smittebomber, innføres til Norge ?

Når det gjelder norske kattereddere, er det like ille. Samtidig som de stadig klager over at sentrene er smekkfulle, pøser de på med flere gatekatter, mange av dem syke og skadde og ville hatt det bedre i kattehimmelen, og mange totalt uegnede som kjæledyr. Jeg ønsker ikke å holde liv i denne businessen, sorry.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, patricia skrev:

Nei,jeg er en slem kyniker som ikke gir fem øre til noen av disse  utenlandske "redningsselskapene", jeg stoler rett og slett ikke på dem. Avler de frem hunder selv, for å tjene penger på omplassering? Opererer de med falske papirer  ? Hvorfor tar de vare på dødssyke, hardt skadde dyr som de kliner utover fb ?  Er det sant at en enkelt mann (gresk) alene tar seg av ca 200 gatehunder ? Hvorfor avliver de ikke, istedenfor å omplassere, det slutter jo aldri å strømme på med til dels tragiske tilfeller? Og hvorfor i huleste tillater norske myndigheter at disse hundene, potensielle smittebomber, innføres til Norge ?

Når det gjelder norske kattereddere, er det like ille. Samtidig som de stadig klager over at sentrene er smekkfulle, pøser de på med flere gatekatter, mange av dem syke og skadde og ville hatt det bedre i kattehimmelen, og mange totalt uegnede som kjæledyr. Jeg ønsker ikke å holde liv i denne businessen, sorry.

 

Uff, jeg må dessverre skrive under på denne her... Har sett så mye i utlandet som får meg på å tvile på intensjonene til folk når det gjelder dyr. Tar gjerne imot forslag til folk jeg kan støtte i Norge, må jo være noe bra! Er FOD noe å støtte? Har ikke satt meg noe inn i hvordan ting drives, så aner ikke om de trenger hjelp.

Jeg og min mor fikk vår første katt fra en dame som står på for å redde hjemløse katter i området og hun er virkelig et bra menneske. Hun har avlivet flere katter og hjulpet enda flere. Hun har tett samarbeid med veterinær i området hun holder på i. Skal jeg noen gang ha katt igjen blir det en hun har reddet. Hun tar ikke betalt for kattene, men hun fortjener virkelig støtte, så vi har hjulpet til med litt over årene. Det er vel det eneste jeg har støttet økonomisk av sånt... 

Endret av Maria_
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, patricia skrev:

Nei,jeg er en slem kyniker som ikke gir fem øre til noen av disse  utenlandske "redningsselskapene", jeg stoler rett og slett ikke på dem. Avler de frem hunder selv, for å tjene penger på omplassering? Opererer de med falske papirer  ? Hvorfor tar de vare på dødssyke, hardt skadde dyr som de kliner utover fb ?  Er det sant at en enkelt mann (gresk) alene tar seg av ca 200 gatehunder ? Hvorfor avliver de ikke, istedenfor å omplassere, det slutter jo aldri å strømme på med til dels tragiske tilfeller? Og hvorfor i huleste tillater norske myndigheter at disse hundene, potensielle smittebomber, innføres til Norge ?

 

Enig. Samtidig er galgo og greyhound industrien så fæl. Galgoene som kasseres pines etter tradisjon som straff for å ha vanæret eiere. :(  Slepes etter bil, skytes føttene av og dumpes. Vakre milde sjelene. All ære til dem som jobber for å redde restproduktene fra disse horrible tradisjonene. ( Å omplassere greyhounds til skandinaviske land ser jeg ingen problemer med, de er vaksinert livet igjennom for å få komme til start og storbrittannia har stort sett de samme sykdommene som oss. )   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Mira2.0 said:

Nei, men det hender prince flyffy careem får. De hjelper hester i Egypt, gir opplæring oc hjelp til de som bor der slik at de kan ta bedre vare på hestene de er avhengige av. 

De har fått noen bidrag fra meg også :)

Ellers er jeg generelt litt skeptisk til sånne organisasjoner, stoler ikke helt på at pengene faktisk kommer frem. Da støtter jeg heller lokalavdelinga i dyrebeskyttelsen, da vet jeg nøyaktig hva pengene går til (og kattehuset til DB her i byen er for tiden min nærmeste nabo, så jeg ser med egne øyne on a daily basis den fantastiske jobben de gjør).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til dyrebeskyttelsen og min lokale "kattevern"gruppe. Jeg gir også sporadisk til Global sanctuary for elephants , Lightshine Canine a rez dog rescue , Animals Asia og Animal defenders International 

Akkurat elefantene og rez hundene er hjertet nært, mye fordi de som jobber for disse dyrene slår meg som dyktige mennesker som er gode til å gi innblikk i hvordan hverdagen faktisk er med prøvelser og utfordringer og ikke minst gleder.  Akkurat Animals Asia er jeg blitt litt ambivalent til, noen av disse bjørnene de redder fra bilefarming (hva heter det på norsk?) tenker jeg heller kunne blitt humant avlivet, men jeg er ikke midt oppi det og ser alt heller.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i skepsisen. Det er noen som skor seg rått på givergleden og tilfeller der dyrene aldri ser noe til pengene som gis. Jevnt over synes jeg organisasjonene burde ha avlivd oftere. For det første fordi det er så mange og for det andre for at de vil fortsette å lide etter de har fått nye hjem etter alt de har opplevd. Likevel, naiv som jeg er, tror jeg at mye har skjedd med tanke på bevisstgjøring av dyrs følelser gjennom noen av de organisasjonene som hjelper dyr. Jeg tror det kan endre holdninger på sikt. For det har jo blitt bedre, det ser man bare på hvordan hunder trener i dag kontra for 30 år siden. Det har blitt mer fokus på dyrevelferd i kjøttindustrien og for kjæledyr. Og selv om veien er fryktelig lang å gå enda, så tror jeg ikke folk hadde vært så bevisst hvis det ikke var for at de ble opplyst om forholdene gjennom disse organisasjonene. Det er på en måte todelt da, for det støtter jeg, men den utstrakte redningen av alt som såvidt kan krype og gå støtter jeg ikke. 

 

Jeg har forresten jobbet for den lokale avdelingen for DB her, og mange av kattene som de har til omplassering er fine og veltilpassede katter. Jeg opplever at de ikke går over stokk og stein for å redde alt, og at de følger veterinærens anbefaling. Synes mange utenlandske organisasjoner strekker seg mye lengre i å unngå avlivning. 

Endret av Midas
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Maria_ said:

Uff, jeg må dessverre skrive under på denne her... Har sett så mye i utlandet som får meg på å tvile på intensjonene til folk når det gjelder dyr. Tar gjerne imot forslag til folk jeg kan støtte i Norge, må jo være noe bra! Er FOD noe å støtte? Har ikke satt meg noe inn i hvordan ting drives, så aner ikke om de trenger hjelp.

Jeg og min mor fikk vår første katt fra en dame som står på for å redde hjemløse katter i området og hun er virkelig et bra menneske. Hun har avlivet flere katter og hjulpet enda flere. Hun har tett samarbeid med veterinær i området hun holder på i. Skal jeg noen gang ha katt igjen blir det en hun har reddet. Hun tar ikke betalt for kattene, men hun fortjener virkelig støtte, så vi har hjulpet til med litt over årene. Det er vel det eneste jeg har støttet økonomisk av sånt... 

 

12 hours ago, patricia said:

Nei,jeg er en slem kyniker som ikke gir fem øre til noen av disse  utenlandske "redningsselskapene", jeg stoler rett og slett ikke på dem. Avler de frem hunder selv, for å tjene penger på omplassering? Opererer de med falske papirer  ? Hvorfor tar de vare på dødssyke, hardt skadde dyr som de kliner utover fb ?  Er det sant at en enkelt mann (gresk) alene tar seg av ca 200 gatehunder ? Hvorfor avliver de ikke, istedenfor å omplassere, det slutter jo aldri å strømme på med til dels tragiske tilfeller? Og hvorfor i huleste tillater norske myndigheter at disse hundene, potensielle smittebomber, innføres til Norge ?

Når det gjelder norske kattereddere, er det like ille. Samtidig som de stadig klager over at sentrene er smekkfulle, pøser de på med flere gatekatter, mange av dem syke og skadde og ville hatt det bedre i kattehimmelen, og mange totalt uegnede som kjæledyr. Jeg ønsker ikke å holde liv i denne businessen, sorry.

 

Jeg er i prinsippet enig, og det kan være vanskelig å kontrollere, men det er jo organisasjoner som har mer fokus på holdning og å hjelpe dyrene der de er (kastrering/sterilisering osv) uten å omplassere dem. Jeg ville aldri vurdert en gang å støtte organisasjoner som tar inn hunder fra gata til omplassering. Men en organisasjon som hovedsaklig jobber med å forhindre formering av gatehunder og avliving av de som er for syke til å ha noe bra liv kunne jeg støttet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange organisationer kan man stötta via youtube , av att bara se/like. 

Följer VetclinicGambia på youtube, en tysk veterinär som jobbar i gambia med trap/neuter/release i området. Och prövar samtidigt att lära lokalbefolkningen om dyrehold.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma jobber frivillig på et hundesenter i Spania. Jeg støtter de ikke med penger, men jeg har donert noe utstyr der og når jeg er på besøk hos mamma så hjelper jeg til med å gå tur og trene hundene der. De omplasserer til "hele" verden, stort sett Nederland da det er mange nederlendere som jobber i organisasjonen. Noen omplasseres til Norge, og selvfølgelig en del som blir omplassert til Spania. De er veldig nøye med sykdom her, at alle skal gjennom veterinærbehandling før de får reise. Hundene på senteret er stort sett hunder som tidligere har hatt et hjem, som eierne ikke vil ha av ulike grunner. Noen av hundene er der fordi eieren har dødd. Jeg syns det er noen triste historier der, ikke på nivå med hundene fra hundekjøttindustrien eller galgoene da. Det var en hund som har vært familiehund i 9 år. Så skulle familien flytte, og hunden fikk ikke bli med. Så på sine eldre dager skal denne hunden som hele sitt liv har levd i et hjem, nå måtte bo på et hundesenter. 

http://www.sphoek.com/honden/ 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Drar opp en litt gammel tråd jeg.

Jeg har lenge vært skeptisk til å støtte organisasjoner i utlandet.

Kanskje spesielt i Spania, fordi løshundproblematikken faktisk ikke er særlig synlig der.

Sier ikke at den ikke finnes, men jeg er skeptisk til de som redder løshunder fra gata, siden vi knapt har sett en løshund alle de gangene vi har vært der de siste årene.

De som redder tidligere løpshunder, blir liksom litt i en annen gate, de gjør en kjempejobb.

Trist at det i det hele tatt er sånn at det er bruk for de, er jo helt horribelt at de ikke bare kan avlive disse hundene når de ikke duger, men velger å misshandle de til døde...

 

Jeg har i 1 1/2 år fulgt og støttet organisasjonen "Støtt gatehunder i Bosnia".

Begynte å støtte de etter en ferietur i Bosnia og i Montenegro, og etter å ha sett hvor enormt mange løshunder det er der nede.

Dette er en Norsk organisasjon, og jeg tror hver eneste krone kommer godt med.

De har blant annet fått leid et gårdsbruk som de har satt i stand, før hadde de bare en hundegård.

Det er mye korrupsjon, og dessverre et dårlig syn på hunder der.

Ingen tvil om at de har slitt en del pga det, men er nå offentlig godkjent som mottak for løshunder.

Godkjent av det lokale mattilsynet.

Har fått en del positiv mediedekning i byen de driver den siste tiden etter godkjenninga, og en del av lokalbefolkningen har nå begynt å besøke de for å hilse på hundene og se på jobben de gjør.

Så jeg prøver å gi så mye som mulig hver mnd.

For en stund siden sponsa vi et hundehus, og det gikk ikke lang tid før bilder av huset dukket opp på siden jevnlig.

Koster 800 kroner.

Synes et er koselig å se huset "vårt" i bruk, jevnt og trutt, da ser man jo med selvsyn at pengene faktisk kommer fram.

Har flere bekjente som har sponsa hus etter at jeg la ut bilde av "mitt" hus.

Ingen tvil om at vi skal innom der og hilse på så snart sjansen byr seg.

 

Screenshot_20190308_204210_com.facebook.katana.jpg

Screenshot_20181225-195639.jpg

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...