Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremmedlegeme ved råfóring.


Midas
 Share

Recommended Posts

Jeg har hørt fra en dyrepleier at det relativt ofte kom inn hunder med fremmedlegeme (beinbiter) i tarmen, og som på grunn av dette var blitt syke, pga fóring med V&H og liknende. Dette ble ikke sagt i en kunderelasjon, og jeg kjøpte ikke fór på den aktuelle klinikken. Er det et problem? Jeg fóret med V&H før, men på forrige hund kunne jeg ikke det for han funket ikke på det. Nå som jeg skal ha ny hund vurderer jeg å delvis fóre rått om hunden liker det, og gi litt tørrfór i tillegg av bekvemmelighetsgrunner når vi skal ting og sånn. Er det hold i denne påstanden, eller er det for å selge mer tørrfór det advares mot V&H? Jeg tenker at hvis det er så store beinbiter i fóret at hunden blir skadet av det, så bør man kanskje se det når en fikser fóret? Det skal kanskje ikke store bitene til, men som jeg forstod så kunne det være oppsamling av flere små biter og som skapte trøbbel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Enlilvean skrev:

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

Det var en dyrepleier som sa dette til meg. 

Tusen takk for svar. Jeg har selv opplevd at det fremelskes tørrfór og at spesialfór nærmest kan reversere alderdommen til gamle hunder. Det var derfor jeg ville stille et spørsmål her angående dette, for jeg mistenker at det er et "salgstriks". 
Det forekommer kanskje litt beinbiter i V&H, men det skal noe til for at det skal skape problemer i tarmen. På små valper med smalere tarm skal det nok mindre til. Det ville jo vært rart om dette var så vanlig når folk fórer med det i årevis uten å ha problemer med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Angilja said:

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt, RC starter våtfôr og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Interessant å høre andre med samme erfaring ! Ekkelt med benbiter i valpefor... Greit nok med biter på den størrelsen til større valper/voksne, men det er jo direkte farlig for de minste. Aldri mer v&h før 6 uker her nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om fremmedlegeme ved fôring av V&H, og det er kanskje ikke så rart siden beinbitene er veldig små. Jeg vil tro at råfôring i dette tilfellet er der hvor man fôrer med blant annet hele bein? Jeg jobber på klinikk og har gjort det i noen år, og jeg driver ikke å pusher fôr, men dyr med for eksempel nedsatt funksjonsevne i diverse organer har jo virkelig nytte av spesielt tilpassede fôr. Når det kommer til allergier, så pleier jeg/vi heller ikke å si "bruk dette hypoallergene fôret, så vil alt bli bra". Jeg opplever at det i svært få tilfeller er fôret alene det står på når det gjelder allergier - som i utgangspunktet er vanskelig å diagnostisere korrekt. Jeg aner ikke hvilke veterinærer dere møter på, men at fôr av gitte merker er alle veterinærers anbefaling - det var nytt for meg. Selv fôrer jeg på diverse tørrfôrtyper til to av husets hunder, og de to resterende får V&H. Jeg anbefaler ingenting spesielt med mindre dyret har spesielle utfordringer og jeg informerer vitterlig om at det ikke bare er veterinærer som selger kvalitetsfôr. Det eneste jeg kan nevne for kunder er at _noen_ hunder kan bli litt hard i magen av V&H. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg havna i en diskusjon om råfôring med en veterinær en gang ene hunden min var syk (viste seg å være en kraftig halsinfeksjon), og ble røntget. 
Det lå et pent lite lass med små beinbiter i magesekken, men ikke noe annen mat. Jeg visste at det eneste hun hadde spist var V&H. 
Bein bruker nok noe mer tid på å brytes ned enn kjøtt. Eneste andre forklaringen ville vært at hun hadde fått tak i varmebehandlede bein fra søpla, noe jeg var 99% sikker på ikke kunne være tilfelle.
Fikk beskjed om at mageinnholdet ikke var problemet (men ble sendt hjem med skånefôr på boks), og enige om råfôring ble vi ikke. 
Jeg tror ikke det vil være helt uvanlig å finne sånne beinrester på hunder som spiser V&H, men jeg skal ikke påstå det :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo små beinbiter i V&H, men skjønner ikke at det skal skape noe problem. Min fant en pølsebit på grusen her om dagen, men da kom den grusen hun fikk i seg ut igjen dagen etter, den ble ikke igjen i magen liksom. Hvorfor vil ikke beinbiter også bare gå igjennom systemet på samme måte? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke opplevd hverken med V&H, Provit eller annen råfóring. Og jeg gir hele rå kyllinglår med bein og alt. 

Jeg tenker vel at hvis beinbiter blir "liggende" i systemet, er det bare en kortkort periode fordi kjøttet fordøyes kjappere enn beina?

Jeg har forøvrig heller ikke funnet beinbiter i hverken valpefóret eller Active-fóret til V&H, men jeg har aldri "vannet" det ut for å sjekke heller altså. Kan se at man bør være forsiktig med helt små valper, men fra leveringsalder og opp kan jeg ikke helt se problemet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...