Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremmedlegeme ved råfóring.


Midas
 Share

Recommended Posts

Jeg har hørt fra en dyrepleier at det relativt ofte kom inn hunder med fremmedlegeme (beinbiter) i tarmen, og som på grunn av dette var blitt syke, pga fóring med V&H og liknende. Dette ble ikke sagt i en kunderelasjon, og jeg kjøpte ikke fór på den aktuelle klinikken. Er det et problem? Jeg fóret med V&H før, men på forrige hund kunne jeg ikke det for han funket ikke på det. Nå som jeg skal ha ny hund vurderer jeg å delvis fóre rått om hunden liker det, og gi litt tørrfór i tillegg av bekvemmelighetsgrunner når vi skal ting og sånn. Er det hold i denne påstanden, eller er det for å selge mer tørrfór det advares mot V&H? Jeg tenker at hvis det er så store beinbiter i fóret at hunden blir skadet av det, så bør man kanskje se det når en fikser fóret? Det skal kanskje ikke store bitene til, men som jeg forstod så kunne det være oppsamling av flere små biter og som skapte trøbbel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Enlilvean skrev:

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

Det var en dyrepleier som sa dette til meg. 

Tusen takk for svar. Jeg har selv opplevd at det fremelskes tørrfór og at spesialfór nærmest kan reversere alderdommen til gamle hunder. Det var derfor jeg ville stille et spørsmål her angående dette, for jeg mistenker at det er et "salgstriks". 
Det forekommer kanskje litt beinbiter i V&H, men det skal noe til for at det skal skape problemer i tarmen. På små valper med smalere tarm skal det nok mindre til. Det ville jo vært rart om dette var så vanlig når folk fórer med det i årevis uten å ha problemer med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Angilja said:

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt, RC starter våtfôr og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Interessant å høre andre med samme erfaring ! Ekkelt med benbiter i valpefor... Greit nok med biter på den størrelsen til større valper/voksne, men det er jo direkte farlig for de minste. Aldri mer v&h før 6 uker her nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om fremmedlegeme ved fôring av V&H, og det er kanskje ikke så rart siden beinbitene er veldig små. Jeg vil tro at råfôring i dette tilfellet er der hvor man fôrer med blant annet hele bein? Jeg jobber på klinikk og har gjort det i noen år, og jeg driver ikke å pusher fôr, men dyr med for eksempel nedsatt funksjonsevne i diverse organer har jo virkelig nytte av spesielt tilpassede fôr. Når det kommer til allergier, så pleier jeg/vi heller ikke å si "bruk dette hypoallergene fôret, så vil alt bli bra". Jeg opplever at det i svært få tilfeller er fôret alene det står på når det gjelder allergier - som i utgangspunktet er vanskelig å diagnostisere korrekt. Jeg aner ikke hvilke veterinærer dere møter på, men at fôr av gitte merker er alle veterinærers anbefaling - det var nytt for meg. Selv fôrer jeg på diverse tørrfôrtyper til to av husets hunder, og de to resterende får V&H. Jeg anbefaler ingenting spesielt med mindre dyret har spesielle utfordringer og jeg informerer vitterlig om at det ikke bare er veterinærer som selger kvalitetsfôr. Det eneste jeg kan nevne for kunder er at _noen_ hunder kan bli litt hard i magen av V&H. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg havna i en diskusjon om råfôring med en veterinær en gang ene hunden min var syk (viste seg å være en kraftig halsinfeksjon), og ble røntget. 
Det lå et pent lite lass med små beinbiter i magesekken, men ikke noe annen mat. Jeg visste at det eneste hun hadde spist var V&H. 
Bein bruker nok noe mer tid på å brytes ned enn kjøtt. Eneste andre forklaringen ville vært at hun hadde fått tak i varmebehandlede bein fra søpla, noe jeg var 99% sikker på ikke kunne være tilfelle.
Fikk beskjed om at mageinnholdet ikke var problemet (men ble sendt hjem med skånefôr på boks), og enige om råfôring ble vi ikke. 
Jeg tror ikke det vil være helt uvanlig å finne sånne beinrester på hunder som spiser V&H, men jeg skal ikke påstå det :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo små beinbiter i V&H, men skjønner ikke at det skal skape noe problem. Min fant en pølsebit på grusen her om dagen, men da kom den grusen hun fikk i seg ut igjen dagen etter, den ble ikke igjen i magen liksom. Hvorfor vil ikke beinbiter også bare gå igjennom systemet på samme måte? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke opplevd hverken med V&H, Provit eller annen råfóring. Og jeg gir hele rå kyllinglår med bein og alt. 

Jeg tenker vel at hvis beinbiter blir "liggende" i systemet, er det bare en kortkort periode fordi kjøttet fordøyes kjappere enn beina?

Jeg har forøvrig heller ikke funnet beinbiter i hverken valpefóret eller Active-fóret til V&H, men jeg har aldri "vannet" det ut for å sjekke heller altså. Kan se at man bør være forsiktig med helt små valper, men fra leveringsalder og opp kan jeg ikke helt se problemet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...