Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere med valp på 8-12uker her?


Valentina
 Share

Recommended Posts

Ikke 12 uker, men 16 uker. Og han er slitsom :sweat:
3 valp, og den mest krevende så langt :P Snill og grei og alt, bare MYE! Og sliter med dotrening.. 

Litt vanskeligere mtp at vi bor i blokkleilighet, og de siste 3 ukene har vi hatt løpetispe, inntakt hannhund og valp. Pluss min sønn på 11 mnd. Men det går jo, bare litt trått :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Valentina skrev:

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Hvis du søker litt på ro-trening her på forumet så kan du nok få noen tips, valper trenger å lære seg å slappe av også ellers blir det full propell hele tiden :D 
Har du prøvd å ha han i senga? Jeg har alle mine valper i senga så sover vi godt alle sammen. Her tolereres det ikke leking og tulling om natta, men har egentlig ikke opplevd det for når han får sove sammen med meg og de andre hundene er det helt naturlig for han at på natta sover vi :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han i (åpent) bur ved siden av sengen. Har ikke turd å ha han i sengen, har sengen full av barn, så er redd han skal bli klemt eller bli dyttet ned med uhell. 

Vi tolererer jo heller ikke lek og tull om natten. Jeg går ut med han på do, så rett inn og inn i buret. Sier ligg. Han hopper opp og spretter. Han klynker ikke, så tror ikke han savner kullet og mor, men han vil ikke legge seg ned. prøver å ha en hånd inn til han for kos, men det tar han som leking og vil bare bite, tar jeg vekk hånden går han ut av buret og leker mer på gulvet. Han går ut, jeg tar han inn, repeat i 20min... zzZZZz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du skaper litt av problemet selv kanskje, om du roser hunden for å ligge stille, løper ut og inn med den, og putter den tilbake i buret gang på gang, det blir for mye aktivitet som foregår.

Dropp dette med at den MÅ ligge i buret, gå å legg deg, ingen rosing, ingen stapping tilbake i bur, overse valpen(greit å rekke hånda ned om den er urolig). Valpen går fort lei og legger seg til å sove om den ikke får noen respons.

Endret av Luma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør nok ikke noe feil, du har bare en valp! Det tar tid før de får døgnrytme. Min 6-åring er fortsatt våken om natten. :P Men må du ha ham til å ligge i ro inni buret? 

En mulighet kan være å ha valpen på et område uten noe å leke med, for eksempel sperret av med kompostgrinder eller bare på soverommet med lukket dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en på 15 uker her og har i tillegg en på 10 år og en på 7 år. Jeg synes de to første ukene var verst og at det nå er litt lettere mtp do-treninga og at han forstår litt mer. Han er ikke helt husren, men har begynt så smått å gå til døra noen av gangene så det er håp. Sånn ellers så er han veldig aktiv, men jeg har blitt mer vant til det nå :P.

Om natta sover han i senga si rett utenfor soverommet. Har grind inn til rommet for å hindre at han kommer inn og legger seg sammen med gamlefar som helst ikke vil ha selskap i senga si, men slik at han samtidig kan se og høre oss. Det tok noen netter før han skjønte at det skulle være ro, men nå sovner han med en gang og er rolig til morningen. Jeg har ikke orka å ut om natta, så jeg legger ut "tisse-pads" som jeg barne kaster om mårran dersom han har gjort noe på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at han er en valp og at det tar tid, kunne bare ønske at jeg fikk liiiitt søvn :P 

Prøvde å ha han i valpegrind i gangen, med min mann sovende i nærheten, men det endte med hyl og ul, og han ble febrilsk. Har vi han løst på rommet, så vil han bare ut i resten av huset-gangen og stue\kjøkken. 

 

Ellers føler jeg at han tar ting fort. Vet ikke om det bare er sånn valper er, eller flaks, men han kommer på innkalling inne, og tidligere i dag fikk han til ytterdøren og ga lyd når han måtte på do, så han lærer fort, men har sterk vilje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tispevalp på 11 uker. Hun skjønte fort greia med ro om natten, og ligger nå i gangen med kompostgrinder rundt. Ellers sover hun  mye, men er ganske leken når hun er våken. Dotrening går fremover, men vi stresser ikke akkurat. Hun har begynt smått å vise forståelse for hva jeg vil ved innkalling, men kun når jeg gjør det. Jeg er nok godbitmesteren i huset ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har valp på 9 uker. Jeg og samboer er begge vant med hund men dette er vår første valp. Koser oss veldig med valpetida men det er mye jobb også :P

Nettene er egentlig greie. Hun bruker litt tid på å komme til ro men sover mer eller mindre hele natta. 

Det som er den største utfordringen for oss er den valpebitinga. Vi var forberedt på det, men ikke hyppigheten og at hun faktisk biter oss til blods. Hun reagerer heller ikke på at vi sier au, eller at vi gjør oss "kjedelige" når hun biter. Ingen leker er mer spennende å bite i enn hender og føtter. Prøvde å ikke stresse med det og tenke at det går over men må innrømme at det er frustrerende å ikke kunne bevege seg over gulvet uten å få spisse valpetenner rett i ankelen. 

Ellers er hun helt herlig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var heller ikke forberedt på valpebiting. Det var så mye og intenst de første dagene. Først nå begynner han å skjønne at armer og bena våre ikke er lov, men lekene hans er greie. Og alt skal bites på, nesten som en baby som putter alt i munnen.  Leste et tips om å fryse godbiter eller mat i en melkekartong (med vann, ikke melk :P ) og det skal prøves her imorra. Lagde den tildigere, og la den på frys. Kanskje det kan lindre litt. 

Nettene her har allerede blitt bedre! *Bankibordet* Han sover lange økter om natten. Våkner for å gå på do, tar han ut, og inn igjen. Han vil leke litt, men mye enklere å roe, det tar fortsatt tid, men det er mye bedre! :D Bare jeg ikke jinxet det nå da..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilkjøring er null problem. Han piper og uler med en gang, samme gjør guttungen, så fort musikken starter og bilen går, stopper begge to og blir rolige. Valp er virkelig som å ha en nyfødt! Kjørte 5min, han sovnet, og jeg måtte bære han inn i huset uten å vekke han ? Ble i tillegg litt alenehjemmetrening på tampen. Måtte la valp være inne alene mens jeg hentet minstemann på utsiden og tok ut ett par ting av bilen. Ingen uling eller piping inne. Skal man rose for å ligge i ro, eller skal man late som ingenting? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den alene hjemme-treninga er vanskelig.. Fordi vi har trapper med åpne trinn har vi grinder både oppover og nedover, så hun er blitt vant til at vi går fra henne for å hente noe f eks. Vi har også gitt henne maten i en kong, og gått helt fra henne, og da er hun så opptatt av kongen at hun ikke enser at vi går. MEN, jeg er så redd for hva som skjer når hun er ferdig med kongen.. Vi filmer henne så vi ser at hun har det bra, så går vi tilbake når vi ser hun er ferdig, men før hun begynner å savne oss for mye. Jeg kjenner at terskelen for å prøve å være borte lenger er veldig høy. Samtidig er hun veldig tøff, og det er egentlig ingen grunn til å vente eller utsette alene hjemme-treninga mer.

Jeg har lest litt rundt her på forumet og fått en del tips, men jeg tror det er hos meg det stopper. Jeg lurer på om hun faktisk ikke vet at vi har gått når hun er så opptatt av kongen sin? Det virker litt rart at hun ikke skal vite at hun er alene, men..

Og hva gjør man egentlig når man skal prøve å være borte lenger, og man ser på kamera at hun blir redd? Tenker at hvis man skynder seg hjem for å "redde" henne, bygger man bare oppunder frykten hennes, og bekrefter at det er farlig å være alene hjemme.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Malamuten skrev:

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malen said:

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Om dere er rett i nærheten og kan avbryte tidlig så skal det godt gjøres at en episode utgjør noe som helst for tryggheten til denne valpen (som jo høres ut som en normal, trygg valp). Sånn om det i det hele tatt skulle oppstå noe, men mest sannsynlig så skjer det jo ingen verdens ting :) 

Og ser dere at valpen legger seg å sove, så kan dere jo raskt øke på en del på lengde. Vet ikke hvor mye dere er på nå, men jeg hadde ihvertfall relativt kjapt økt til feks at jeg går tur, går inn å lar valpen roe ned litt også når jeg da vet at den er sliten og at den er trygg å legger seg på lading (og dermed vet at den er utslått en stund) så hadde jeg relativt raskt økt til en halvtime,time, halvannen. TYp dratt på butikken eller hentet sønnen i bhg osv. Når valpen er såpass gammel, er trygg, har fått god tid til å bli kjent med dere, med boligen, har trent litt allerede osv. Også venter jeg så lenge som mulig før jeg overlater valpen i virkelig lange strekk ala en hel arbeidsdag eller lignende, men har jo alenetid i varierende lengde i mellomtiden. Min erfaring er at når de kan være alene i 2-3-4 timer og får mengdetrening på generelt å være alene, korte og lengre strekk så kommer man til et punkt hvor hunden rett og slett bare kan å være alene, og er trygg på det. Så man trenger ikke nødvendigvis å tenke på timeantall hele veien. For normale, trygge hunder iallefall. Hunder som har hatt problemer tidligere eller som har sep angst som jobbes hardt med så må man nok trå litt forsiktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...