Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere med valp på 8-12uker her?


Valentina
 Share

Recommended Posts

Ikke 12 uker, men 16 uker. Og han er slitsom :sweat:
3 valp, og den mest krevende så langt :P Snill og grei og alt, bare MYE! Og sliter med dotrening.. 

Litt vanskeligere mtp at vi bor i blokkleilighet, og de siste 3 ukene har vi hatt løpetispe, inntakt hannhund og valp. Pluss min sønn på 11 mnd. Men det går jo, bare litt trått :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Valentina skrev:

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Hvis du søker litt på ro-trening her på forumet så kan du nok få noen tips, valper trenger å lære seg å slappe av også ellers blir det full propell hele tiden :D 
Har du prøvd å ha han i senga? Jeg har alle mine valper i senga så sover vi godt alle sammen. Her tolereres det ikke leking og tulling om natta, men har egentlig ikke opplevd det for når han får sove sammen med meg og de andre hundene er det helt naturlig for han at på natta sover vi :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han i (åpent) bur ved siden av sengen. Har ikke turd å ha han i sengen, har sengen full av barn, så er redd han skal bli klemt eller bli dyttet ned med uhell. 

Vi tolererer jo heller ikke lek og tull om natten. Jeg går ut med han på do, så rett inn og inn i buret. Sier ligg. Han hopper opp og spretter. Han klynker ikke, så tror ikke han savner kullet og mor, men han vil ikke legge seg ned. prøver å ha en hånd inn til han for kos, men det tar han som leking og vil bare bite, tar jeg vekk hånden går han ut av buret og leker mer på gulvet. Han går ut, jeg tar han inn, repeat i 20min... zzZZZz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du skaper litt av problemet selv kanskje, om du roser hunden for å ligge stille, løper ut og inn med den, og putter den tilbake i buret gang på gang, det blir for mye aktivitet som foregår.

Dropp dette med at den MÅ ligge i buret, gå å legg deg, ingen rosing, ingen stapping tilbake i bur, overse valpen(greit å rekke hånda ned om den er urolig). Valpen går fort lei og legger seg til å sove om den ikke får noen respons.

Endret av Luma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør nok ikke noe feil, du har bare en valp! Det tar tid før de får døgnrytme. Min 6-åring er fortsatt våken om natten. :P Men må du ha ham til å ligge i ro inni buret? 

En mulighet kan være å ha valpen på et område uten noe å leke med, for eksempel sperret av med kompostgrinder eller bare på soverommet med lukket dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en på 15 uker her og har i tillegg en på 10 år og en på 7 år. Jeg synes de to første ukene var verst og at det nå er litt lettere mtp do-treninga og at han forstår litt mer. Han er ikke helt husren, men har begynt så smått å gå til døra noen av gangene så det er håp. Sånn ellers så er han veldig aktiv, men jeg har blitt mer vant til det nå :P.

Om natta sover han i senga si rett utenfor soverommet. Har grind inn til rommet for å hindre at han kommer inn og legger seg sammen med gamlefar som helst ikke vil ha selskap i senga si, men slik at han samtidig kan se og høre oss. Det tok noen netter før han skjønte at det skulle være ro, men nå sovner han med en gang og er rolig til morningen. Jeg har ikke orka å ut om natta, så jeg legger ut "tisse-pads" som jeg barne kaster om mårran dersom han har gjort noe på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at han er en valp og at det tar tid, kunne bare ønske at jeg fikk liiiitt søvn :P 

Prøvde å ha han i valpegrind i gangen, med min mann sovende i nærheten, men det endte med hyl og ul, og han ble febrilsk. Har vi han løst på rommet, så vil han bare ut i resten av huset-gangen og stue\kjøkken. 

 

Ellers føler jeg at han tar ting fort. Vet ikke om det bare er sånn valper er, eller flaks, men han kommer på innkalling inne, og tidligere i dag fikk han til ytterdøren og ga lyd når han måtte på do, så han lærer fort, men har sterk vilje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tispevalp på 11 uker. Hun skjønte fort greia med ro om natten, og ligger nå i gangen med kompostgrinder rundt. Ellers sover hun  mye, men er ganske leken når hun er våken. Dotrening går fremover, men vi stresser ikke akkurat. Hun har begynt smått å vise forståelse for hva jeg vil ved innkalling, men kun når jeg gjør det. Jeg er nok godbitmesteren i huset ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har valp på 9 uker. Jeg og samboer er begge vant med hund men dette er vår første valp. Koser oss veldig med valpetida men det er mye jobb også :P

Nettene er egentlig greie. Hun bruker litt tid på å komme til ro men sover mer eller mindre hele natta. 

Det som er den største utfordringen for oss er den valpebitinga. Vi var forberedt på det, men ikke hyppigheten og at hun faktisk biter oss til blods. Hun reagerer heller ikke på at vi sier au, eller at vi gjør oss "kjedelige" når hun biter. Ingen leker er mer spennende å bite i enn hender og føtter. Prøvde å ikke stresse med det og tenke at det går over men må innrømme at det er frustrerende å ikke kunne bevege seg over gulvet uten å få spisse valpetenner rett i ankelen. 

Ellers er hun helt herlig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var heller ikke forberedt på valpebiting. Det var så mye og intenst de første dagene. Først nå begynner han å skjønne at armer og bena våre ikke er lov, men lekene hans er greie. Og alt skal bites på, nesten som en baby som putter alt i munnen.  Leste et tips om å fryse godbiter eller mat i en melkekartong (med vann, ikke melk :P ) og det skal prøves her imorra. Lagde den tildigere, og la den på frys. Kanskje det kan lindre litt. 

Nettene her har allerede blitt bedre! *Bankibordet* Han sover lange økter om natten. Våkner for å gå på do, tar han ut, og inn igjen. Han vil leke litt, men mye enklere å roe, det tar fortsatt tid, men det er mye bedre! :D Bare jeg ikke jinxet det nå da..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilkjøring er null problem. Han piper og uler med en gang, samme gjør guttungen, så fort musikken starter og bilen går, stopper begge to og blir rolige. Valp er virkelig som å ha en nyfødt! Kjørte 5min, han sovnet, og jeg måtte bære han inn i huset uten å vekke han ? Ble i tillegg litt alenehjemmetrening på tampen. Måtte la valp være inne alene mens jeg hentet minstemann på utsiden og tok ut ett par ting av bilen. Ingen uling eller piping inne. Skal man rose for å ligge i ro, eller skal man late som ingenting? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den alene hjemme-treninga er vanskelig.. Fordi vi har trapper med åpne trinn har vi grinder både oppover og nedover, så hun er blitt vant til at vi går fra henne for å hente noe f eks. Vi har også gitt henne maten i en kong, og gått helt fra henne, og da er hun så opptatt av kongen at hun ikke enser at vi går. MEN, jeg er så redd for hva som skjer når hun er ferdig med kongen.. Vi filmer henne så vi ser at hun har det bra, så går vi tilbake når vi ser hun er ferdig, men før hun begynner å savne oss for mye. Jeg kjenner at terskelen for å prøve å være borte lenger er veldig høy. Samtidig er hun veldig tøff, og det er egentlig ingen grunn til å vente eller utsette alene hjemme-treninga mer.

Jeg har lest litt rundt her på forumet og fått en del tips, men jeg tror det er hos meg det stopper. Jeg lurer på om hun faktisk ikke vet at vi har gått når hun er så opptatt av kongen sin? Det virker litt rart at hun ikke skal vite at hun er alene, men..

Og hva gjør man egentlig når man skal prøve å være borte lenger, og man ser på kamera at hun blir redd? Tenker at hvis man skynder seg hjem for å "redde" henne, bygger man bare oppunder frykten hennes, og bekrefter at det er farlig å være alene hjemme.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Malamuten skrev:

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malen said:

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Om dere er rett i nærheten og kan avbryte tidlig så skal det godt gjøres at en episode utgjør noe som helst for tryggheten til denne valpen (som jo høres ut som en normal, trygg valp). Sånn om det i det hele tatt skulle oppstå noe, men mest sannsynlig så skjer det jo ingen verdens ting :) 

Og ser dere at valpen legger seg å sove, så kan dere jo raskt øke på en del på lengde. Vet ikke hvor mye dere er på nå, men jeg hadde ihvertfall relativt kjapt økt til feks at jeg går tur, går inn å lar valpen roe ned litt også når jeg da vet at den er sliten og at den er trygg å legger seg på lading (og dermed vet at den er utslått en stund) så hadde jeg relativt raskt økt til en halvtime,time, halvannen. TYp dratt på butikken eller hentet sønnen i bhg osv. Når valpen er såpass gammel, er trygg, har fått god tid til å bli kjent med dere, med boligen, har trent litt allerede osv. Også venter jeg så lenge som mulig før jeg overlater valpen i virkelig lange strekk ala en hel arbeidsdag eller lignende, men har jo alenetid i varierende lengde i mellomtiden. Min erfaring er at når de kan være alene i 2-3-4 timer og får mengdetrening på generelt å være alene, korte og lengre strekk så kommer man til et punkt hvor hunden rett og slett bare kan å være alene, og er trygg på det. Så man trenger ikke nødvendigvis å tenke på timeantall hele veien. For normale, trygge hunder iallefall. Hunder som har hatt problemer tidligere eller som har sep angst som jobbes hardt med så må man nok trå litt forsiktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...