Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som har eldre hunder som dere har sett har endre oppførsel på sine eldre dager?

Nitro har alltid vært en veldig stille hund, men nå bjeffer han ganske mye. Han bjeffer av den minste ting utendørs ( sånn når han blir giret: ser en fugl, et menneske, bjeffer mot Mynte) eller han kan stå å bjeffe bare for å bjeffe. Sånn type voff, voff "prate" aktig, men ikke står å nibjeffer eller noe slikt.  Det værste er at han bjeffer når han er alene hjemme også (men Mynte er der da), bjeffer hver gang jeg kommer fra jobb. Han står med labbene i vinduet og bjeffer.  Liker dette minst, for synes det er dumt for Myntes sin del at han bråker sånn :/

Jeg skjønner ikke hvorfor. Er det alderen som kan gjøre det? Kan man gjøre noe, eller er det ikke vits? Synes ikke korreksjon har så god effekt. Han tar meg ikke så seriøs lengere :P  Egenrådig pensjonist!

Skrevet

Det er visst ikke unormalt, og blant annet en konsekvens av at de hører dårligere (og dermed kanskje ikke hører så godt hva det faktisk er?). Odin er jo en bjefferase, men han bjeffer også mye mer enn før.

I tillegg har han blitt ekstremt kosete, har aldri vært noen kosehund før.

  • Like 1
Skrevet

Midas ble også sånn, men i takt med at han ble svakere (selv om han ikke var så gammel). Han bjeffet mer og var mer på vakt liksom. Tenker at det kan ha med hørsel å gjøre og at de føler de må være mer føre vár når de blir eldre. 

  • Like 1
Skrevet

Min forrige hund var stødig som bare det helt til han begynte å bli eldre. Han ble veldig lydsensitiv, både høye lyder fra tv og andre ting kunne han reagere på. Nyttårsaften ble helt krise. 
I tillegg ble han skeptisk til barn og ville helst bare være sammen med kjentfolk. 

Ok, nå ser jeg det ble litt dramatisk, men ja. Når hørselen f.eks. går ned, så tror jeg absolutt de kan bli mer på vakt osv.

Skrevet
6 timer siden, simira skrev:

Det er visst ikke unormalt, og blant annet en konsekvens av at de hører dårligere (og dermed kanskje ikke hører så godt hva det faktisk er?). Odin er jo en bjefferase, men han bjeffer også mye mer enn før.

I tillegg har han blitt ekstremt kosete, har aldri vært noen kosehund før.

Ser akkurat det samme med Hampus, som straks er 12 år.

Innimellom skjønner vi ikke helt hva han bjeffer for.

Skrevet
1 time siden, Hampus skrev:

Ser akkurat det samme med Hampus, som straks er 12 år.

Innimellom skjønner vi ikke helt hva han bjeffer for.

 

Ikke sikkert de vet det selv ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...