Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har søkt mye på nett men finner ikke endelige svaret. Det står mellom finsk lapphund og border collie. Vet ikke hva vil passe oss bedre. Litt om oss:

-Vi er paret på 23 og 25, begge jobber så hunden må tåle å være alene en stund 

- Aktive mennesker, glade i sykkel, tur, telt og fjellet

- Det blir vår første hund

- Samboer har allergi 

- Vi har mulighet til tur 2x20 min pluss en lengre per dag, ellers mye tid i helgene 

- Trenger en turkamerat som skal være lydig, kanskje bære kløv med par kg, men skal ikke være trekkhund!

- Må tåle katt, barn og mennesker generelt 

Skrevet

Det er to veldig forskjellige raser dere har valgt, hvorfor akkurat de to? Om samboeren din er allergisk er nok ingen av disse gode valg.. Jeg ville tatt kontakt med folk/oppdrettere som har rasene og få et inntrykk av de live, da tror jeg dere raskere ser og føler hva som vil passe dere best. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker lapphund er greit om dere ikke har tenkt å bruke hunden aktivt i bruks eller konkurranser.Lapphunden passer veldig fint til det du beskriver. Men om det er allergi i huset så ville jeg strengt tatt ikke gått for noen av dem... det er mye pels.

  • Like 1
Skrevet

Allergien er ikke sterk, han har gått gjennom behandling i flere år og reagerer ikke på katten til moren min (håret til katta flyr i lufta konstant).

Vi bor i leilighet på nesten 70 kvm så stor hund vil nok slite pga plassmangel. Liten hund ble ikke vurdert da den skal ha litt styrke og være aktiv.

Vurderte også Samojed men har lest at de kan være litt krevende som vår første hund.

Skrevet

Tja, om det er samojed dere har lyst på så kan det godt passe fint, om dere tar dere tid til å sette dere inn i rasen.

Størrelsen på hunden har lite å si i forhold til boligen, så lenge den får nok aktivitet utendørs.

Skrevet

str trenger dere ikke å tenke på (for hunden sin del iallefall), det er stort sett ikke ledig gulvplass som avgjør  hvor godt hunder trives der de bor.  Hus blir uansett ikke så store for de fleste av oss at det er her de får trimmen sin.  

Samojed er ikke voldsomt krevende,  missforstå  meg rett,  det er ikke rene sofahunder, men de er stort sett fornøyd så lenge de får turen sin.  Bc er nok mer krevende jevnt over.  Spm er jo hva dere vil ha? det er jo ganske forskjellige hunder. Og selv om begge fint egner seg til bruken dere skisserer så kommer de jo med litt forskjellige forutsetninger.  Bc som antagelig ønsker litt mentalaktivisering itillegg til tur, men som feks er lettere å ha løs jevnt over. Samojed som er mer møysommelig,  mer hardfør  og på stt å vis "enklere " sammensatt,  men som feks ikke egner seg å ha løs pga sterkt jaktinnstinkt.  Bc som er førerorientert og samojed som er mer selvstendig /egenrådig.

  • Like 1
Skrevet

Har han hundeallergi? Det er noe annet å bo med allergener rundt seg konstant og på å tåle det hos andre. Dere bør være obs på at allergien kan bli kraftig forverret ved å bo sammen med noe man er allergisk mot. Det gjelder ikke alle, men det er et veldig vanlig utfall. Viktig å være klar over. 

Personlig ville jeg prioritert rase som var allergivennlig, eller i det minste enkel å vaske. 

  • Like 1
Skrevet
På 31.3.2018 at 5:19 PM, gabzie skrev:

Hei!

Jeg har søkt mye på nett men finner ikke endelige svaret. Det står mellom finsk lapphund og border collie. Vet ikke hva vil passe oss bedre. Litt om oss:

-Vi er paret på 23 og 25, begge jobber så hunden må tåle å være alene en stund 

- Aktive mennesker, glade i sykkel, tur, telt og fjellet

- Det blir vår første hund

- Samboer har allergi 

- Vi har mulighet til tur 2x20 min pluss en lengre per dag, ellers mye tid i helgene 

- Trenger en turkamerat som skal være lydig, kanskje bære kløv med par kg, men skal ikke være trekkhund!

- Må tåle katt, barn og mennesker generelt 

Ang allergien så ville jeg latt samboer omgåes mye hunder av de rasene dere vurderer, har selv reagert på hundepels og har finsk lapphund som er problemfritt, men mye fordi at hovedallergien min har blitt behandlet med vaksine, da ble alle allergiene mine lettere og trenger ikke medisiner lengre.

Finsk lapphund og border collie er jo veldig ulike raser da, vil nok tro den jevne border collie vil være hakket mer enn det du beskriver her, men er jo voldsomme forskjeller. Hva slags hundetype trives dere med da? Er jo det som vil være mest utslagsgivende. Jeg har selv finsk lapphund og digger spisshundmentaliteten i tillegg til at aktivitetsnivået etc passer utmerket, jeg orker derimot ikke ha hundetyper som border collie etc i hus, jeg syns de er slitsomme fordi jeg ikke liker typen, for andre er det omvendt, de får mark av spisshundmentaliteten og vil ha en hund som er mer med liksom. Så igjen, prøv å få møtt de hundene dere lurer på og kjenn litt på hva dere trives med :) Basert på de kriteriene der er ikke finsk lapphund noe gærent valg, det er generelt ikke rasen som holder høyest tempo med f.eks. sykling og jogging, men definitivt seige og holdbare med tanke på kløv og lange gåturer i skog og mark, min har vært med på mye fotturer med telt og elsker det livet, han er en perfekt teltturhund :) 

Skrevet

For dei som ikkje veit, så regnes finsk lapphund som allergivennlig. Den røyter, men mangler et allergen som border collie avgir. Dvs at samboeren din kan reagere på BC, men ikkje på FL. Test ut allergien på rasene før dåkke kjøper. Lån gjerne ein lapphund over ein periode. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...