Gå til innhold
Hundesonen.no

Nytt familiemedlem, hvilken rase passer meg?


Recommended Posts

Skrevet

Etter betenkningstid har eg kommet fram til at eg har tid, overskudd og økonomi til å skaffe meg livspartner nummer to ein gang i relativt nær framtid (innen 2-3 år vil eg si). Derfor kunne eg tenkt meg å høre om noen av dere her på forumet har forslag til raser som kan passe til meg, for eg er blank på hvilken rase eg vil ha (har naturligvis noen tanker, men ingenting konkret enda), og eg liker å være forberedt god tid i forveien. Men eg tenker at raser som er avlet med veldig spesifikke formål, som feks jakthunder, er uaktuelle for meg, siden eg er mest ute etter "selskapshund", turkompanjong.

Eg er, naturligvis, ingen førstegangseier, har hatt hund i familien min (dvs at eg har eid de og hatt det meste av ansvaret) de siste 13+ årene, og har da hatt to hunder av gangen det meste av tiden. Eg er voksen og eier bolig, har heile dagene til å disponere som eg selv vil, er relativt aktiv og glad i å være ute, og fra før deler eg livet mitt med ei sprek og spretten bullefrøken på snart 8 mnd.

Om hundeholdet mitt, vel, eg deler heile livet mitt med hunden, vi leker både inne og ute, vi koser oss masse, vi chiller foran TVen med snacks og vi slapper av på terrassen når været tillater det, vi tilbringer omtrent all vår tid sammen hver dag og vi sover inntil hverandre på nettene, og vi går mange fine turer sammen, både på asfalt og på stier i skog og fjell, korte og lange, og eg lar bullefrøkna gå å snuse seg ferdig nå som ho har utviklet interesse for det. Det er det samme den fremtidige nykomlingen vil være med på, men eg er selvfølgelig villig til å strekke meg langt for at den skal trives dersom det er ein rase som krever litt mer aktivitet eller mental stimulering enn den eg har nå, om det så betyr at eg må lære meg å drive med hundesport eller sporing eller noe annet, så gjør eg det.

Eg sier nei takk til raser som er:

❌ superdupermega aktive ❌ veldig krevende ❌ under 15 kg ❌ krever mye pelsstell eller som har veldig lang pels ❌ avlet for spesifikke formål (jakthund f.eks)

Eg sier ja takk til raser som er:

✔️ medium stor til stor av størrelse - minimum 15 kg som fullt utvokst (men kanskje ikkje over 50 kg) ✔️ kan ha ein litt rolig dag ein sjelden gang i blant uten å gå på veggene ✔️ går greit overens med hunder av samme kjønn, katter og barn, samt hunder som kanskje er mindre enn seg selv.

Skrevet
11 minutter siden, Lola Pagola skrev:

Sånn utover de kriteriene du lister opp, er det noen konkrete raser du er innom? Det er jo veldig mange raser som passer inn her. 

Eg sikter bredt, ser fram til å få mange forslag ? Neida, eg har altså ingen konkrete enda, men eg har vurdert å ta ein av rasene eg har hatt tidligere igjen, siden eg veit sånn ca hvordan de er, da nærmere bestemt rottweiler.  

Skrevet
Akkurat nå, GamerWithDog skrev:

Eg sikter bredt, ser fram til å få mange forslag ? Neida, eg har altså ingen konkrete enda, men eg har vurdert å ta ein av rasene eg har hatt tidligere igjen, siden eg veit sånn ca hvordan de er, da nærmere bestemt rottweiler.  

Rottweiler er kanskje ikke den rasen som er mest kjent for å mangle samkjønns og hundeaggresivitet? 

Skrevet

Preferanser ifht pelslengde/type, pelsstell, liten eller større radius,  lett trent og førerorientert eller mer selvstendig? Du treffer som nevnt et rimelig bredt spekter med de få ønskene du har nevnt samt hva du kan tilby så kanskje greit å få snevret inn litt.  Noen raser som ikke tiltaler deg ifht utseende eller væremåte? 

  • Like 1
Skrevet
23 timer siden, QUEST skrev:

Rottweiler er kanskje ikke den rasen som er mest kjent for å mangle samkjønns og hundeaggresivitet? 

Kanskje ikkje, men det har aldri vært eit problem hos mine (1 renraset, 2 blandinger).

23 timer siden, Malamuten skrev:

Preferanser ifht pelslengde/type, pelsstell, liten eller større radius,  lett trent og førerorientert eller mer selvstendig? Du treffer som nevnt et rimelig bredt spekter med de få ønskene du har nevnt samt hva du kan tilby så kanskje greit å få snevret inn litt.  Noen raser som ikke tiltaler deg ifht utseende eller væremåte? 

Pelsen kan godt være kort til medium lengde, glatt og mjuk, men eg utelukker ingen raser pga pels typen da. Som skrevet; eg vil helst ikkje ha ein rase som krever pelsstell daglig eller som eg må få opplæring i hvordan eg skal klippe/nappe (barbermaskin-klipp eller å gre pelsen med ein børste er greit). Lett trent er selvfølgelig det beste, men intet krav. Midt på treet av førerorientert/selvstendig, eg liker at de kan tenke litt selv egentlig.

Eg vil, som sagt, ikkje ha veldig små raser. Eg er ikkje så veldig begeistret for utseendet på mynder, eller mange av de veldig små rasene (chinese crested, shih tzu, chihuahua, etc). 

34 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Hva med en av retriever rasene? Eller kanskje collie?

Takk for forslag. 

Collie er vel egentlig gjeterhund, om eg ikkje tar heilt feil, og selv om eg syns de er veldig pene, så er eg bittelitt skeptisk til å skaffe meg ein hund som er avlet for gjeterarbeid (særlig siden eg bor på eit sted med mye sau i utmarka på sommerstid), men eg skal lese litt mer om de. Retriever skal eg også se litt nærmere på.

Skrevet

fortsatt veldig bredt, men kan jo slenge ut noen forslag da.  Rottis kan jo for all del passe godt,  men som nevnt over her så er det ikke uvanlig at de ikke er begeistret for hunder av samme kjønn og at de gjerne barker sammen om muligheten byr seg.  

Collie er langt ifra noen renavlet bruks/arbeidshund nå lengre.  De fleste er nok familiehunder med moderat aktivitetsnivå /driv og de er stort sett veldig milde og greie.  Også ifht andre dyr, noe jeg vil tro er en fordel og sikkerhet om det er sau i nærområdet og man er redd for uhell.  

Retrieverne er jo fine potethunder.  Er med på det meste,  stort sett omgjengelige og trivelige.  Hakket mer selvstendig  enn gjeterne .

Noen jeg ikke skal påstå å ha veldig inngående kunnskap om,  men som jeg tror kan passe

Dalmatiner 

Pincher 

Bullterrier (dog med forbehold om samkjønnsagresjon) 

Om du er åpen for gigantene så har du jo grand danois,  berner sennen,  new foundland, sanktbernard, leonberger  bla. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...