Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten 2000 vilpåkjørsler bare i Hedmark alene


Recommended Posts

Skrevet

https://www.nrk.no/ho/mange-viltpakjorsler-1.13983201

Quote

Mange viltpåkjørsler

Det har vært 1884 viltpåkjørsler på veger i Hedmark det siste året. Bare i Trøndelag har det vært flere. Statistikken gjelder fra 5. mars 2017 til samme dato i år. Oppland ligger som nummer seks på lista. Der var det 727 påkjørsler i perioden.

På tide å stoppe disse morderne?

Skrevet
Just now, Stella said:

Det er nok ulven sin skyld. :innocent:

I Tyskland gjør de det omvendt, det kjøres ned et uforholdsmessig ekstremt stort antall ulv. Hvordan de får det til vet jeg ikke (for det er jo relativt enkelt å finne skuddhull også i et påkjørt dyr) - men de er på god veg til å utrydde hele flokker bare ved trafikkpåkjørsler her nede.

https://www.weser-kurier.de/region/niedersachsen_artikel,-neunter-wolf-bei-verkehrsunfall-getoetet-_arid,1712877.html

"9ende ulv påkjørt siden Januar 2018".

Skrevet (endret)
2 timer siden, Meg skrev:

Det hadde nok hjulpet å redusere viltbestanden litt... evt sette opp ennå mer viltgjerde

Å sette opp viltgjerder hjelper veldig, men det har mange negative effekter også. På større motorveger er det foreløpig den eneste - og beste - løsningen vi har for å redusere viltpåkjørsler. MEN - viltgjerder må følges av tilstrekkelig store faunapassasjer over eller under vegene, ellers vil viltgjerdene bidra til å dele bestander, hindre migrasjon mellom leveområder, hindre utveksling av gener mellom bestandene, redusere tilgjengelig beite for enkelte bestander og med dette ødelegge hjorteviltstammenes leveområder og genetiske helse. Det er uheldig dersom man skal opprettholde en sunn hjorteviltbestand. Å bygge faunapassasjer koster selvsagt mye også, og det er ikke alle steder det er mulig å få til en naturlig passasje over eller under en veg, dessverre.

Det kan være aktuelt å sette opp viltgjerder på kortere strekninger som er uoversiktlige for å presse dyr til å passere vegen på mer oversiktlige strekninger. Siktrydding langs vegene våre er også et ganske bra tiltak for å øke synligheten av dyr som nærmer seg vegene. Dette gjøres i større og større grad her på Hedmarken nå. 

 

Edit: Og mens jeg satt og skrev dette, tikket det inn en invitasjon fra WWF i Romania om å komme dit for å snakke om vilt og trafikk på et stort seminar de skal ha i april :o 

Endret av Siri
  • Like 6
  • Thanks 2
Skrevet

Jeg er en av dem som må ut på ettersøk ved viltpåkjørsler.  Her hvor jeg bor er det heldigvis få kontra de store tallene man finner på østlandet. 

Jeg er ikke videre imponert over viltstellet her i Norge; vi gjør for lite for å sette opp tilstrekkelig lange viltstengsler, vi rydder for lite for å gjøre veiene oversiktlige, vi setter opp for få fareskilt osv.  Det koster penger vøtt.

Som et eksempel fra min start på tidlig nittitall her i Sveio - vi var til stadighet ute på en viss strekke på ettersøk.  Vi maste på kommunen om å gjøre tiltak og vi var til og med i avisa for å belyse problemet.  Nada ble gjort fordi kommunen ikke hadde penger.  

Jeg kjører jevnlig over til Sverige og Finland og der er det en annen holdning.  Der har jeg inntrykk av at det er viltstengsel fra grensa og tvers gjennom Sverige. 

Her er en artikkel om viltstengsel fra Sverige.

Jeg er ofte på Åland hvor det kryr av vilt.  Der er det goooood oversikt på begge sider av motorveien og det står digre skilter for å minne på at det krysser vilt overalt.  Og det er mange overgangsbroer som ligger naturlig i krysningsområdene.

 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...