Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Meer
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Det kommer helt an på hvordan hundehold du har, hvordan raser du har og skal ha, hvordan individ du har, hvordan erfaring du har osv osv. Jeg har flere jevngamle og noen som er veldig nært hverandre i alder. Det går helt fint. Men det er langt fra alle raser jeg ville hatt jevngamle hunder av samme kjønn av. Vil du gjøre det enklest for deg selv, så vil jeg si 2,5 år mellom. Da er første skikkelig oppdratt og gjennom den største utviklingen, før du får en ny valp å jobbe med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er jo egentlig greit,  spm er ofte heller hva som er smart,  og det varierer jo en del ifht rase, hvorfan hundehold man ønsker å ha /har,  hvordan den første hunden er og hvordan valpen blir (men det vet man jo ikke på forhånd) 

Å ha litt aldersforskjell er jo feks ofte en fordel om man skal ha hunder av samme kjønn. Det minsker sannsynligheten for bråk de imellom.  I tillegg er det greit å ha god lydighet /oppdragelse på første før man får en til.  En er en og to kan fort virke som 3 eller 4 om man får problemer med noe. Jo mer satt den første er jo større sjanse for at den ikke henger seg på den lille om den skulle tøyse litt og at du bare har en hund du trenger å fokusere på. Det kan være kjekt ifht inne feks at en har landet litt mer  enn valpen  så det ikke blir bare herjing og kaos. Osv.  

Personlig tenker jeg at 2-3 år (eller mer) er en fin aldersforskjell, men hva som kjennes fornuftig for en selv må andre avgjør på egen hånd tror jeg.  Noen synes to valper samtidig er rett,  andre et års tid  imellom og noen vil ha lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Meer said:

Hvilke raser mener dere man burde vente lengre med da? 

De fleste raser som ikke bare er veldig enkle selskapshunder, og selv da kan det være fornuftig. Det er utrolig mye enklere med valp om man har en voksen, veloppdragen hund til å "hjelpe til" med oppdragelsen. Er den første hunden bare unghund eller valp selv er det større sannsynlighet for at du må jobbe mye hardere for å få begge oppdratt både sammen og hver for seg. De kan lett dra opp hverandre, og ikke minst knytte nærme bånd til hverandre og bli mindre opptatte av deg.

I tillegg tenker jeg det er spesielt viktig med enkelte typer hunder som sliter med dårlig mentalitet, samkjønnsaggresjon, eller krevende hunder av ulike typer (vakt/vokterhunder, hunder med sterk jakt osv).

Vi hadde fire år mellom, det synes jeg var fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Meer said:

Hvilke raser mener dere man burde vente lengre med da? 

10 hours ago, simira said:

De fleste raser som ikke bare er veldig enkle selskapshunder, og selv da kan det være fornuftig. Det er utrolig mye enklere med valp om man har en voksen, veloppdragen hund til å "hjelpe til" med oppdragelsen. Er den første hunden bare unghund eller valp selv er det større sannsynlighet for at du må jobbe mye hardere for å få begge oppdratt både sammen og hver for seg. De kan lett dra opp hverandre, og ikke minst knytte nærme bånd til hverandre og bli mindre opptatte av deg.

I tillegg tenker jeg det er spesielt viktig med enkelte typer hunder som sliter med dårlig mentalitet, samkjønnsaggresjon, eller krevende hunder av ulike typer (vakt/vokterhunder, hunder med sterk jakt osv).

Vi hadde fire år mellom, det synes jeg var fint.

Små hunder blir ofte voksne fortere enn store hunder, kan det også ha noe å si?
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen planer om å skaffe en til hund akkurat nå nei, men har alltid hatt et ønske om 2. Dessuten er det ei tispe jeg er veldig interessert i valp etter som muligens skal ha kull neste år og da fyller min 2 år. Er det rart å ta kontakt med oppdretter nå så tidlig? Det er lange ventelister, men det er jo ikke førstemann til mølla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Meer said:

Har ingen planer om å skaffe en til hund akkurat nå nei, men har alltid hatt et ønske om 2. Dessuten er det ei tispe jeg er veldig interessert i valp etter som muligens skal ha kull neste år og da fyller min 2 år. Er det rart å ta kontakt med oppdretter nå så tidlig? Det er lange ventelister, men det er jo ikke førstemann til mølla

Jeg tok kontakt med min oppdretter for 2 år siden og venter fortsatt på valp...:ahappy: Dette pga. kø og uflaks med antall valper i kullene. 
Skal sies at jeg valgte en sjelden rase med få oppdrettere i Norge, men jeg tror uansett at oppdrettere setter pris på tidlig kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ederi skrev:

Jeg tok kontakt med min oppdretter for 2 år siden og venter fortsatt på valp...:ahappy: Dette pga. kø og uflaks med antall valper i kullene. 
Skal sies at jeg valgte en sjelden rase med få oppdrettere i Norge, men jeg tror uansett at oppdrettere setter pris på tidlig kontakt.

Ja, det er det jeg har vært litt bekymret for. Valpene blir jo ikke leveringsklare før min har blitt over 2 år uansett, så det skader vel ikke å ta kontakt. Føler bare at det er litt tidlig å snakke om en til hund når  jeg nesten nettopp har skaffet en, bare 1 år og  "nesten valp".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...